For noen få år tilbake siden var jeg også med på den «bølgen» hvor jeg fant det irriterende hvor «lettkrenka» folk var. Folk lot seg «krenke» av historiske kunstverk, skulpturer ble forlangt fjernet, boka til Astrid Lindgren om Pippi Langstrømpe ble brent, filmen «Tatt av vinden» ble nærmest boikottet og bannlyst. En kan ikke lengre spørre en innvandrer som er mørk i huden hvor han kommer fra, ikke det at den innvandreren ble krenket, nei da kunne noen bli «krenket» på vegne av han. Altså, det ville ingen ende ta hva man skulle begjære seg «krenket» av. Vi fikk et samfunn hvor en hele tiden må passe seg, fordi vi til slutt nesten ikke hadde noe som noen ikke ble «krenket» av. Haha.. det utviklet seg til rene skjære galskapen, det å ikke kunne gi noen et kompliment for utseende, liksom hallo. Hjeeelp..
Nå har jo denne krenkagreia blitt til en totalt utidig greie. Med en gang noen skriver ordet så tenker jeg «å der har vi enda en av den typen». Jeg tenker umiddelbart «her har vi mest sannsynlig et rasshøl», rett fra levra. Ordet «krenka» er for meg blitt fordummende, dumme folk med dumme intensjoner.
Folk jakter på hverandre i sosiale media, først skriver de ting som ikke er hyggelige, nedrige karakteristikker og pådytter folk tanker, meninger og holdninger de ikke har, og når en tar til motmæle, sier for eksempel, jeg synes ikke det greit at du kaller meg tykk, soper, rasist, dum og så videre. Så får man til svar «ble du krenka nå?», «er du hårsår, er du krenka?». Noen skriver «han eller hun kan man jo ikke si noe om eller diskutere med, for han eller hun er jo så lettkrenka». Det er blitt en hersketeknikk hvor en forsøker å pådytte noen en skamfølelse, eller forsøke latterliggjøre.
Denne adferden er jo helt hinsides. I mine øyne er det rett og slett ondskapsfull handling å mene seg i sin rett å være utidig mot andre, for så bruke krenka-karakteristikken, bruke en sådan hersketeknikk for å legitimisere sin egne dårlige oppførsel. Bruke denne metoden for å legitimere sin egen stygge adferd, sine utidigheter, være slem rett og slett. Forsøke å latterliggjøre andre med å kalle dem for «krenka». Stygt!
Det er i mine øyne og ører mildt skrevet, patetisk, å komme med slike nedrige og sjofle angrep på noens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse, for deretter komme med sådan uttalelse, «er du krenka nå» i forsøk på å latterliggjøre etter at en selv har vært dritsekk. Skrive ytringer i blogg og i sosiale media for å bevisst såre noen, og når den som en forsøker krenke tar til motmæle så «er du krenka nå?».
Jeg er ikke mors beste barn selv, jeg har vært både sjofel og ufin mot andre, dessverre, men jeg må likevel kunne synes at hele den «krenke-greia» er blitt både barnslig og utålelig kvalm. Og det er på internettet og sosiale media det skjer. Jeg har sittet på sammenkomster der noen har kommet med upassende kommentarer, hvorpå jeg eller noen andre kan si, at sånt sier man ikke, altså du kaller ikke kompisen min pakkis, soper, dum eller whatever. Da får man ikke til svar «ble du krenka nå? Da utarter det seg heller slik at vedkommende beklager, at man snakker om det, hva som oppleves ugreit. Men i sosiale media er det annerledes..
I det siste har jeg fulgt noen personer på internettet, i kommentarfelt, på blogg. Personer som ustanselig bruker dette ordet, krenka. Ofte skriver de «lettkrenka». Disse menneskene omtaler andre utidig, for å provosere, for reaksjoner, for å såre, gjøre andre vondt, rett og slett. For så å kalle dem «lettkrenka»!
Hvem er så disse som bedriver dette?
Oftest ser jeg at det er mennesker som har passert midten av livet. De har det ikke så godt med seg selv, de er sløve og late, ofte svært overvektige faktisk, feite! Og de dyrker selvmedlidenhet, men benekter det. De har få eller ingen venner. Kanskje en hund, chihuahua eller en annen miniatyr, skal ikke gå mer tur enn rundt huset. Om de ikke er alene, så er de gjerne i dårlige ekteskap, ikke det beste forhold til øvrig familie eller barn. De kan gi uttrykk for det motsatte selvfølgelig, men slik er det jo i sosiale media, man skryter heller, fremfor å innrømme denslags, lager en konstruert virkelighet. Men egentlig er de bitre for at livet ikke ble helt som man hadde ønsket. Inaktive og liten empati.. dette var den mest fremtredende gruppen, bitre og ulykkelige som har passert halve livet, den andre gruppen er de yngste, som for meg ser ut til å bare ha blitt «smittet» av krenketrenden, fordi de ønsker å hevde seg. Det å krenke andre er liksom en greie. De eldre påvirker de yngre, og derfra utvikler samfunnet seg.
Disse to gruppene utelukker ikke andre, denne krenketrenden befinner seg i alle aldre og grupperinger, men disse to skilte seg mest ut denne perioden jeg har holdt et ekstra øye til «fenomenet». Uansett, bitre eldre, eller ignorante yngre.. å bedrive den slags adferd, såre andre, forsøke gjøre andre vondt, for så bedrive hersketeknikker for å påføre skam eller forsøke latterliggjøre, er det legitimt?
Hva synes dere om krenking og krenketrenden?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#krenka #krenket #lettkrenka #butthurt #bunny #bunnytrash
Godt ressonert og skrevet 😊.
Når det kjem til krenkemafiaen, så tenker eg automatisk idiot.
Om eg gidd å svara, så er det rimeleg garantert at dei sletter kommentaren, for då ser dei kor dust dei er. Som regel gidd eg ikkje.
Å krenke nokon for å vera stygg, er ikkje greit. Å spegle nokon for å syne dei at dei er krenkerar, og dermed krenke dei, tenkjer eg er heilt innafor.
Heile dette krenkehysteriet har gått over alle støvleskaft. Go woke, go broke.
«Å spegle nokon for å syne dei at dei er krenkerar, og dermed krenke dei, tenkjer eg er heilt innafor». Det er noe med et utsagnet «man er mot andre..».
👍 Ja, me lærte jo den gyldne regel, då me gjekk i barneskulen.
At dei fleste ser ut til å ha gløymt den, er ein annan ting.
Det er alt for lett å si at man blir krenket, og det virker som om samfunnet vårt har ført til at man må trå varsomt frem for ikke å støte noen.
Jeg tror at nettbruken kan være en årsak til dette. Når vi mennesker snakker ansikt til ansikt sammen, så ser vi ansiktsuttrykk og vi hører nyanser i språket. Vi kan diskutere og være saklige i våre diskusjoner, og vi har lettere for å forstå hverandres poenger.
På nett for eksempel må man uttrykke seg skriftlig. Et lite tegn i setningsoppbyggingen kan få store konsekvenser for at mottakeren tolker dette på gal måte. Det igjen fører kanskje til at vedkommende føler seg krenket.
Merker selv at jeg har blitt reddere og reddere for uttrykke mine meninger på nett i frykt for å støte noen.
Ønsker deg en superfin tirsdag 😊
Purr, purr, fra Toril og kattene
I dette tilfellet handler det om de som går inn for å krenke, dvs såre og gjøre andre vondt, for så og latterliggjøre den de har forsøkt krenke.
Det er jeg motstander av, for det verste jeg vet er å se andre såret fordi de har blitt krenket og latterliggjort.
Vel, vi har jo en blogger som «alle» liker, som holder på slik hele tiden mot enkelte. Heldigvis er det flertall hyggelige her inne 🥰
Selv overser jeg bloggere som som krenker og latterliggjør, for jeg blir lei meg når jeg ser slik oppførsel.
Mulig det er feigt av meg og ikke si fra at dette ikke er ok å gjøre. Kanskje det skulle være et mål å gjøre i 2023.
Ja, heldigvis er de fleste hyggelige her inne 😍
Nyt ettermiddagen 😊
Takk samme 😊
Det er jo en vesensforskjell på det å gi svar på tiltale etter en direkte konfrontasjon, og det å hyle opp med den hensikt å få kneblet de som ytrer noe som ikke faller i smak hos de selv. Eksempelvis, er det sånt som å lage et helvetes rabalder rundt det at en etnisk norsk komiker inkluderer en med arabisk- eller afrikansk opprinnelse i sitt karaktergalleri, at Diplom-is frontes av en eskimo-figur, at noe så alvorlig som Ukraina-krigen ble nevnt i Nytt på nytt, osv, osv jeg refererer til når jeg snakker om dette med ‘krenkede’, og at dette med at folk stadig lettere lar seg krenke, -eller fornærme, om du vil, er- og blir en forbannet uting i mine øyne.
Folk blir vel heller oftere kalt for krenka, enn de faktisk blir krenket, og det av de som faktisk forsøker å krenke dem. Interessant at noen vet bedre enn meg om jeg er krenka, at noen vet bedre enn deg om du er krenka, synes du ikke? Dritt lei maset om noen er krenka, en uting, samme som med rasistkortet. Det er som jeg skriver i innlegget, for en tid tilbake siden var det irriterende med alle som ble krenka, nå har det tatt overhånd med de som beskylder andre for å være krenka, lettkrenket, bla bla.. det er gått sport i disse greiene å kalle folk for krenka.
Jeg snakker ikke om bruk av ordet som en merkelapp for å få overtak i en diskusjon. Det jeg mener, er de som går ut og påberoper seg krenkelser over alt mulig, som f.eks de salte lakrisansiktene måtte bort fra smågodtet, Diplom-is karakteren måtte elimineres, joikakaker får ikke lenger hete joikakaker, en mørkhudet Espen Echbo -karakter fører til at hele serien bannlyses, osv, osv.
Når det er sagt, mener jeg faktisk folk generelt er blitt touchy inntil det latterlige. Vi alle opplever vel med jevne mellomrom at det er ett eller annet som sies i en eller annen sammenheng som treffer en litt sårt punkt, men det er jo ikke dermed sagt en bør gå ut med at det er den som har ytret seg som er in the wrong. Som oftest mener jeg vi faktisk snarere bør gå innover i oss selv and suck it up, for å si det sånn. For min del, har det jo unektelig stukket litt i selvfølelsen hver gang servitøryrket blir brukt for å illustrere en ‘dead end job’, og derav den tragiske skjebnen som venter late ‘noobs’ blottet for ambisjoner, men jeg skjønner jo selv at det å ta seg nær av noe sånt er regelrett patetisk, for så at jeg bare har å ta meg til helvete sammen asap! For om alle skal handle på vegne av ethvert følelsesmessig stikk, så vil en jo til slutt ikke kunne si noe som helst