«Jeg synes vi burde forby alt folk kan finne på å føle seg krenket av» skrev dama i et kommentarfelt, og jeg skjønte jo at det var ironi, selv om vedkommende liker forsøke såre og krenke. Det har jeg jo lagt veldig godt merke til. Men samtidig som jeg skjønte at det var ironi i akkurat dette tilfellet, så følte jeg på hvordan vedkommende stadig forsøker latterliggjøre andre, og ikke bare hun, for ordet «krenka» er blitt et meeeeget velbrukt ord i sosiale media.

For noen få år tilbake siden var jeg også med på den «bølgen» hvor jeg fant det irriterende hvor «lettkrenka» folk var. Folk lot seg «krenke» av historiske kunstverk, skulpturer ble forlangt fjernet, boka til Astrid Lindgren om Pippi Langstrømpe ble brent, filmen «Tatt av vinden» ble nærmest boikottet og bannlyst. En kan ikke lengre spørre en innvandrer som er mørk i huden hvor han kommer fra, ikke det at den innvandreren ble krenket, nei da kunne noen bli «krenket» på vegne av han. Altså, det ville ingen ende ta hva man skulle begjære seg «krenket» av. Vi fikk et samfunn hvor en hele tiden må passe seg, fordi vi til slutt nesten ikke hadde noe som noen ikke ble «krenket» av. Haha.. det utviklet seg til rene skjære galskapen, det å ikke kunne gi noen et kompliment for utseende, liksom hallo. Hjeeelp..

Nå har jo denne krenkagreia blitt til en totalt utidig greie. Med en gang noen skriver ordet så tenker jeg «å der har vi enda en av den typen». Jeg tenker umiddelbart «her har vi mest sannsynlig et rasshøl», rett fra levra. Ordet «krenka» er for meg blitt fordummende, dumme folk med dumme intensjoner.

Folk jakter på hverandre i sosiale media, først skriver de ting som ikke er hyggelige, nedrige karakteristikker og pådytter folk tanker, meninger og holdninger de ikke har, og når en tar til motmæle, sier for eksempel, jeg synes ikke det greit at du kaller meg tykk, soper, rasist, dum og så videre. Så får man til svar «ble du krenka nå?», «er du hårsår, er du krenka?». Noen skriver «han eller hun kan man jo ikke si noe om eller diskutere med, for han eller hun er jo så lettkrenka». Det er blitt en hersketeknikk hvor en forsøker å pådytte noen en skamfølelse, eller forsøke latterliggjøre.

Denne adferden er jo helt hinsides. I mine øyne er det rett og slett ondskapsfull handling å mene seg i sin rett å være utidig mot andre, for så bruke krenka-karakteristikken, bruke en sådan hersketeknikk for å legitimisere sin egne dårlige oppførsel. Bruke denne metoden for å legitimere sin egen stygge adferd, sine utidigheter, være slem rett og slett. Forsøke å latterliggjøre andre med å kalle dem for «krenka». Stygt!

Det er i mine øyne og ører mildt skrevet, patetisk, å komme med slike nedrige og sjofle angrep på noens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse, for deretter komme med sådan uttalelse, «er du krenka nå» i forsøk på å latterliggjøre etter at en selv har vært dritsekk. Skrive ytringer i blogg og i sosiale media for å bevisst såre noen, og når den som en forsøker krenke tar til motmæle så «er du krenka nå?».

Jeg er ikke mors beste barn selv, jeg har vært både sjofel og ufin mot andre, dessverre, men jeg må likevel kunne synes at hele den «krenke-greia» er blitt både barnslig og utålelig kvalm. Og det er på internettet og sosiale media det skjer. Jeg har sittet på sammenkomster der noen har kommet med upassende kommentarer, hvorpå jeg eller noen andre kan si, at sånt sier man ikke, altså du kaller ikke kompisen min pakkis, soper, dum eller whatever. Da får man ikke til svar «ble du krenka nå? Da utarter det seg heller slik at vedkommende beklager, at man snakker om det, hva som oppleves ugreit. Men i sosiale media er det annerledes..

I det siste har jeg fulgt noen personer på internettet, i kommentarfelt, på blogg. Personer som ustanselig bruker dette ordet, krenka. Ofte skriver de «lettkrenka». Disse menneskene omtaler andre utidig, for å provosere, for reaksjoner, for å såre, gjøre andre vondt, rett og slett. For så å kalle dem «lettkrenka»!

Hvem er så disse som bedriver dette?

Oftest ser jeg at det er mennesker som har passert midten av livet. De har det ikke så godt med seg selv, de er sløve og late, ofte svært overvektige faktisk, feite! Og de dyrker selvmedlidenhet, men benekter det. De har få eller ingen venner. Kanskje en hund, chihuahua eller en annen miniatyr, skal ikke gå mer tur enn rundt huset. Om de ikke er alene, så er de gjerne i dårlige ekteskap, ikke det beste forhold til øvrig familie eller barn. De kan gi uttrykk for det motsatte selvfølgelig, men slik er det jo i sosiale media, man skryter heller, fremfor å innrømme denslags, lager en konstruert virkelighet. Men egentlig er de bitre for at livet ikke ble helt som man hadde ønsket. Inaktive og liten empati.. dette var den mest fremtredende gruppen, bitre og ulykkelige som har passert halve livet, den andre gruppen er de yngste, som for meg ser ut til å bare ha blitt «smittet» av krenketrenden, fordi de ønsker å hevde seg. Det å krenke andre er liksom en greie. De eldre påvirker de yngre, og derfra utvikler samfunnet seg.

Disse to gruppene utelukker ikke andre, denne krenketrenden befinner seg i alle aldre og grupperinger, men disse to skilte seg mest ut denne perioden jeg har holdt et ekstra øye til «fenomenet». Uansett, bitre eldre, eller ignorante yngre.. å bedrive den slags adferd, såre andre, forsøke gjøre andre vondt, for så bedrive hersketeknikker for å påføre skam eller forsøke latterliggjøre, er det legitimt?

Hva synes dere om krenking og krenketrenden?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#krenka #krenket #lettkrenka #butthurt #bunny #bunnytrash