Det er noen år siden nå, men jeg husker Vivian aka «Mammapåhjul» tok dette opp i bloggen sin. Vivian har over tid skrevet og postet to innlegg daglig. Det ene innlegget har brukt å være av det mer alvorlige slaget, om sykdommen hun har (ALS), kampen mot kummune, stat og system, vonde tanker og følelser iht til dette. Det andre innlegget bruker være mer humoristisk, historier fra hverdagen som gjerne inneholder hennes ektemanns spinnville påfunn og utagerende adferd.
Istedet for å se humoren i dette var det da lesere som kritiserte at Vivian åpent skrev om disse tingene og mente hun hengte ut sin ektemann hun nå har vært gift med i snart 9 år, har levd enda lengre sammen med, har etablert hus og hjem sammen med og har barn med. Jeg husker Vivian adresserte dette i bloggen, fortalte at hennes mann er vitterlig inneforstått med hva hun skriver i bloggen, og at han leser og godkjenner tekstene hun publiserer der han er omtalt. Alt er postet med tillatelse.
Dette fenomenet har jeg sett mang en gang gjennom årenes løp. Det som er med blogging er at blogginnlegg gjerne ofte er mer personlig enn andre artikler og poster man ser i media. Folk som leser blogg ønsker gjerne å bli litt kjent med den skriver tekstene, slik at man ser hvor ting kommer fra og i det hele tatt. Bloggere poster gjerne ting fra hverdagen, og man lever jo ikke alene i bobler, de fleste har familie, slekt, bekjente, venner og whatever, og da er det vanskelig å skrive om hva man ser og opplever her i livet, uten å ta med i handlingen de som er med i historien.
Mange av oss som blogger har gjerne en ektemann, en «gubbe», «kaill», «kjerring», «frue», «snuppen», «min kjære», «snuppa» som man omtaler med et kallenavn eller hva man måtte velge. Det har jeg selv, 18 år har vi vært sammen, og nesten alle disse årene har jeg postet innlegg i bloggen hvor enkelte historier handler like mye om han, som om meg. Jeg husker ikke sist det skjedde, er veldig lenge siden nå, men jeg har også vært utsatt for anklager og beskyldninger at jeg henger ut snuppen min. I går leste jeg tilfeldig et blogginnlegg i en annen blogg hvor dette var tema atter en gang.
Enkelte må ta seg en bolle og bruke det som ligger mellom ørene og bruke til ytterligere refleksjon. Kanskje lese blogginnlegg med en «lysere tone»? Kan det være at en selv har en trist og negativ holdning som gjør at man leser innlegg helt feil? At en faktisk ikke ser at dette er humorinnlegg, satire eller selvironi? At andre ikke tar seg selv så høytidelig som en selv?
Om jeg skriver at snuppen min har hemorroider i halsen og ikke har evne til å sette en spiker i veggen, at han lakkerer tåneglene sine rosa med små elefanter på, bruker gå naken i skogen på vinteren for å lage snøengler, at han fiser mens han pusser tennene og synger musevisa i dusjen, så gir vel han flatt faen hva alle andre mener om det om jeg skriver det i bloggen. Og at jeg som har levd med dette mennesket i 18 år og kjenner han bedre enn deg og samtlige andre i hele universet, vet vel bedre enn noen hva han synes er greit og ikke greit hva jeg skriver om han.
Fei for egen dør folkens. Ikke påberop dere å kjenne eller vite mer om mennesker dere ikke kjenner, enn de som kjenner dem best. Jeg kan si dere, at jeg trenger ikke at snuppen min leser innleggene der han er nevnt, trenger ikke godkjenning for hvert nye innlegg jeg poster der han omtales. Har dere møtt mannen?? Hahaha.. Vi kjenner hverandre ut og inn og har et tillitsforhold, det er hva det innebærer å være samboere, ektefeller, partnere, kjærester eller hva man vil kalle det.
Beklager folkens, å komme med negative kommentarer eller kritisere andre for å dele fra sitt eget liv, hva man skriver om sine respektive forhold, har dere ingenting med. Faktisk synes jeg det er patetisk å blande seg i denslags. Om noen har så gode, åpne og ærlige forhold at man kan dele hva det måtte være, uten at man føler skam over det, blir krenket eller whatever, så burde vel heller andre glede seg på vedkommendes vegne. Sitte bak et tastatur og kritisere andres velfungerende ekteskap og hvordan kjærester omtaler hverandre blir for dumt. Vi vet best hverandres grenser, vi vet best i vårt forhold, folk som kritiserer hva de ikke vet noe om vil jeg påstå er imbesile og vankundige.
Hva du gjør i dine forhold er din sak, og håper det fungerer fint for deg og dine nære og kjære. Dessverre tør jeg anta at man kanskje ikke har gode kjæreste- eller partnerforhold når en er så utidig og bryr seg med andres. Her er det ihvertfall slik at vi tar ikke ting så høytidelig, jeg skriver og poster hva jeg vil, han lager videoer og poster hva han vil. Dere trenger ikke like det, det er deres problem, og det gir vi flatt faen i! Ja til kjærligheten, friheten og livet
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#blogg #bunnytrash #bunny
Ja, alle må få gjøre som de vil på sin egen blogg. Jeg vet hva som passer på min blogg, og andre får gjøre som de vil på sin blogg
Sant nok. Poenget her er at du vet vet vel bedre Hr. Frodith sine grenser iht publiseringer i bloggen der han medvirker, enn random folk dere såvidt vet hvem er eller ikke kjenner i det hele tatt
Ja, jeg skjønte hva du mente. Jeg mener også å si det samme, på min måte at ANDRE ikke vet, og egentlig ikke har noe med hva og hvordan jeg formulerer meg. Nettopp fordi jeg vet
Jeg ble også kritesert fordi jeg deler for mye i bloggen…særlig om familien. jeg prøver da å ikke blande dem så mye slik at det ikke blir noe bråk:)
Jeg endrer ikke noe i bloggen etter andres oppfatninger og kritikk – da pøser jeg heller på med mer av det

Ja ikke sant!
Når man deler, deler man fordi det er OK å dele det som blir delt.
Min blogg, min samboer, våre avgjørelser

Det er typisk norsk å vera god, var der ei som sa ein gong. Hu gløymde berre å setja sjølv framom god.
Eg vil seia det er typisk norsk å vita betre korleis nokon tenkjer, enn personen sjølv.
Me ser det dagleg i media, der Trump, Putin, og Netanyahu, verte tillagt meiningar som er motsatt av det dei uttaler.
Det gjenspeiler seg nok i bloggverdenen og, akkurat som i sosiale medier, der folk som ikkje har peiling på kva dei skriv om, agerer som besserwissers, og meiner dei er allviterar.
Ja ja, ein får verra som ein vart, når ein ikkje vart som ein sku’, som det står i sangen.
Eg for min del, lever godt med å ikkje vera kopi av andre. Om nokon ikkje synes det er greit, har dei eitt problem dei bør jobba med.
https://www.dn.no/magasinet/samfunn/hunter-biden/donald-trump/usa/-det-kom-fra-hunter-bidens-soverom-det-var-motbydelig/2-1-1788896
Her kan man gjøre det som passer for seg og sin partner .. Mannen er av og til med i mine innlegg, men ikke så ofte , han er ikke sååå glad i bli tatt bilder av som meg..hehe..
Alle er forskjellige, men det er vi som avgjør vårt, ikke fremmede mennesker som skal styre omverdenen etter sin pipe