Noe har skjedd og jeg kan ikke fortelle hva. Jeg vet det ikke selv. Dette er tredje dagen jeg har det slik. Jobbet hardt med å ignorere det, men i dag er det enda verre. Denne konstante følelsen av et stort tap. Det kjennes ut som noen er død. Noen som betyr noe. Virkelig betyr noe. Det er helt stille her. Mobilen har bare ringt én gang disse dagene, og da var det snuppen min som ringte hjem og sa han hadde bestilt sushi. Det var søndag kveld.

Jeg har ikke fått noen SMS. Stillheten er nesten til å ta og føle på. Den er veldig her. Det er som om jeg forbereder meg på at det skal komme. Noe overveldende. Liker ikke. Kroppen er i ulage samtidig som jeg bare er her i en tom eksistens med denne jævla følelsen som ikke vil gi seg. Prøver å lese bok, prøver å skrive litt blogg, tester ut masse te- og kaffe. Det er vel uansett hva jeg finner på så slipper det ikke grep om meg. Gir seg ikke. Tre dager. Skulle egentlig gå meg en lang tur i dag. Været har vært og er nydelig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi trenger brød, melk og noen småtterier utenom. Her er jeg, kommer meg ingen veier. Klarer ikke. De to skalkene som lå igjen i brødposen spiste jeg nettopp. Med leverpostei. Trøstespiser for å føle meg bedre. Hjelper ikke. Drukner i meg selv. Det neste nå er å lage en alkoholfri kaffebaileys, sette meg på balkongen og ta en røyk. Minuttene er som timer. Fanget i evigheten. Jeg skrev forrige innlegg om den tiden jeg aldri drømte. Nå er det som å være fanget i en drøm. En slitsom og vond drøm.

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#envonddrøm #død #angst #depresjon