Vi har vel alle hatt slike tanker, vi har vel alle ting vi har strebet etter for å oppnå et mål om større lykke. Jeg ønsket meg ekteskap, en liten familie, et lite hvitt hus med en gressplen. Utdannelse, en jobb som ikke ble sett ned på. Jeg kjempet for disse tingene. Litt mer penger på konto, å kunne kjøpe meg flotte klær og kule sko. Og vet dere hva? Jeg ble gift med en mann som var kjekk å se på, vi fikk husdyr da vi ikke ønsket barn, vi ble en liten familie. Vi kjøpte det lille hvite huset, vi hadde eiendom og jeg plantet flotte planter i alle regnbuens farger. Utdannelse, penger «på bok» en grei og respektert jobb hadde jeg, kunne kjøpe meg kule bukser, jakker og sko. Og det gjorde jeg. Men livet ble ikke noe bedre, jeg ble ikke noe lykkeligere. Joda, å nå mål ga god selvfølelse og et bedre selvbilde, der og da, men i lengden endret det ingenting.
Så var det møtet med en eldre mann som bodde i denne lille byen. Han ble ansett som en av de mest uheldige menneskene en visste om. Alle visste hvem han var, og alle var lei av ham; han var alltid dyster, han klaget konstant og var alltid i dårlig humør. Jo lenger han levde, jo mer galle lirte han ut av seg og desto giftigere var ordene hans. Folk unngikk ham, fordi hans negativitet ble smittsom. Det var til og med unaturlig og fornærmende å være glad ved siden av ham. Han skapte følelsen av ulykke hos andre.
Så en dag, da denne mannen fylte åtti år, da skjedde det en ting. Ryktet nådde alle og enhver, den gamle mannen var blitt glad, han klaget ikke over noe, mannen vandret rundt i byen med et stort smil om munnen, han strålte, ansiktet hans var som frisket opp, han så tretti år yngre ut. De mest nysgjerrige i byen samlet seg og den gamle mannen ble spurt:
– «Hva skjedde med deg?»
Mannen svarte: «Ikke noe spesielt. I hele mitt liv har jeg jaget og strebet etter lykke, til ingen nytte, jeg har stort hus, masse penger, gullklokke, men jeg ble ikke lykkeligere, så bestemte jeg meg for å leve uten lykke og bare nyte livet. Derfor er jeg glad nå».
Jeg selv forlot alt det jeg hadde strebet etter og oppnådd, ekteskap, hus, stabilitet.. satte meg på et fly, startet på ny frisk på en ny plass i en ny by, ingen materialistiske mål, ingen jobb var bedre eller dårligere enn en annen, ingen sosial status ble mer eller mindre beundret. Jeg fulgte hjertet mitt, lot det som ville komme skje, uten jakten. Så moralen er vel å ikke strebe etter og jage etter lykke, en kan ikke bestemme fremtiden, men heller leve i nået. Ikke vent til du er åtti. Gleden og lykken er der en ikke vet. Nyt livet ditt!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#bunny #bunnytrash
Åååå, jeg er så enig!!! 😊
Nå er du superklar for å se hva dagen bringer deg 😜👍🏾
Det var sanne ord det ♥
Spennende å se hva dagen i dag har å tilby 😜
De aller fleste av oss har nok strebet etter noe vi ønsker oss mer noe annet, men ikke alltid lykkes. Å om vi har lykkes så er det ofte som med den gamle mannen. Penger og status gir oss ikke lykke, heller mer bekymringer. Selv har jeg aldri hatt store ambisjoner i livet, men det var en ting jeg ønsket meg mer enn noe annet da jeg var i tenårene. Det var å ta lappen, og gjorde jeg med glans 6 mnd etter at jeg begynte med kjøretimer. Ellers var jeg mer opptatt av å reise til Danmark og England i mange år, og tok ellers livet som det kom. Å det har jeg fortsatt med 😉
Det er noe med å reise, der er jeg enig med deg. Både det å reise til nye steder, byer og land, og selve livets reise – anser det ikke som å strebe etter noe, men å nyte livet.
Jeg har et lite liv i forhold til mange andre,men tenker at det er opp til meg å forvalte dette lille livet på best mulig måte.Jeg kunne ha skrevet bok om alt som gikk galt,men nøyer meg med å si:En dag skal vi alle dø,alle andre dager skal vi leve.
Det som slo meg ut fra det du skriver: Erfaringer gjør deg rikere, av livet skal du lære.
hva ser jeg der i koppen? cannabis? man blir veldig glad om man tar en joint 😛 Neida, tuller bare. Lykkefølelsen er veldig vag og individuell, derfor mener jeg at folk skal velge selv hva gir dem mest lykke
Det er enig med deg om, så lenge det ikke skader andre 😜👍🏾
nå må du komme på besøk Bunny så kose me oss
Håper på at det kan skje en dag 😜
Jeg er mest lykkelig etter et sjøbad og jeg lar kroppen tørke av seg selv, på svaberget….
..
Men han gamle mannen skjønte det til slutt..
Ta dagene som de kommer, glemme penger og tid og sted….Og ikke være så opptatt av andres liv, men fokusere på sitt eget liv og finne det som gjør en bra…
Men man blir ikke lykkelig hvis man knapt har penger til mat eller et sted å bo..Slike ting må ligge til grunn først..
Flott innlegg som setter i gang tanker hos flere vil jeg tro! 💜
Jeg har vært uten fast bosted, sovet i grøfter og containere, i gjemte telt og forlatte vogner. Det gjør noe med karakteren. Kunne ikke levd sånn alltid da.. tror jeg.
Det er så sant! Har selv aldri hatt så store drømmer, men ektefelle, barn, hus og et godt hjem var det jeg ønsket meg. Og en jobb jeg ville trives med.
Har også lært at den største lykken er å være glad for de små ting.
En tur i skog og mark, eller ved sjøen gir med følelsen av ro og glede. Men jeg kan også kjenne det her jeg ligger på sofaen. 😉😀
I morgen skal jeg ut på havet, det gleder meg 🥰
😀👍
Å så innmari sant! Og så flott skrivi! Det traff meg mitt i hjertet! Jeg streber ikke etter noen lykke….! Livet mitt er lykke her og nå! 🙂
Det er deilig når man er high on life 😜
Ja, det er som eg bruker seia til dei som higer etter troféfisk. Det gir større lykke å gå langs ei lita grunn fjellelv, og lure fem seks småaure, fyre opp ein nying utafor teltet, og steike småauren i ei panne, til kvelds. Då er livet fantastisk.
Ein gong eg gjekk slik ved ei lita elv, kom ein kar gåande oppover dalen. Då han såg meg, endra han kurs, og kom bort og slo av nokre ord. Han hadde sett at eg “peiva” med flogestonga, og då måtte han berre sjekka kva dette var for ein raring 🤣. Han trudde han var åleine om å vera så rar 🤣.
Denne karen, er ein svært kjend, og dykteg skuespillar, og fortalte at når han skulle ha den ultimate avkoplinga, då gjorde han som meg. Då kjende han at han levde 😊.
Vet du, det er en del av oppveksten som jeg velger omfavne i minnet. Det å ha vært på fiske, enten utpå havet, på bergene, eller i ei elv eller vann, det å tilberede egenfanget fisk, det er så digg det. Da smaker det virkelig, særlig steikt i ei panne som du nevner, eller grillet 🥰
Ja, det er heilt fantastisk 🥰.
Det å ligge på fjorden i ein båt å duppe, med pilkestonga, stå på berga med slukstonga, eller berre tusle longs eitt vatn, eller ei elv, då helst med flogestonga, det gir liksom ein indre ro, og ein gløymer liksom tid og stad.
Når ein i tillegg kan enten spidde, eller steike sjølvfanga fisk etterpå, det er berre himmelsk 🥰.
Disse siste kommentatorene dine i denne tråden, og denne, har fått meg til å tenke på stekt sild.