På mobilen min hvor jeg søker opp ting på Safari og Google legger det seg en ny side for hver gang jeg søker opp noe. Disse glemmer jeg å legge ned igjen etterhvert som jeg søker, og plutselig er det veldig mange sider oppe, og jeg må ha en opprydning innimellom for å legge ned de sidene jeg ikke har nytte av lengre. Det skulle jeg nå, og så oppdager jeg en side hvor det pågår en diskusjon, og dette er ikke en side jeg har søkt opp selv, så jeg må ha kommet borti en link eller noe siden dette dukket opp, det har skjedd meg før.
Uansett.. grunnen til at jeg skriver dette er at jeg ble litt engasjert i hva dette handler om, nemlig en mor eller en far som spør om hva folk mener om å la en ni år gammel gutt være alene på et hotellrom i Stockholm. Altså bare at hin spør om dette på nettet, at hin i det hele tatt lager en diskusjon om dette synes jeg er ganske så betenkelig. Hin er anonym da, så.. Anyways, det hin skriver er som følgende:
«Er i Stockholm med en niåring. I morgen skal jeg ut å handle litt og sønnen på ni lurer veldig på om han kan være alene på hotellrommet og se på film og slappe av i noen timer. Jeg har egentlig ingen betenkeligheter rundt det da vi begge har mobiltelefoner og jeg vet at han ikke gjør noe av det. Han koser seg alene og jeg vet det blir bedre stemning om jeg shopper litt alene. Hva tenker dere? Vi har gjort masse sammen, bare så det er sagt. Han er ansvarsfull og til å stole på».
Dette er skrevet på norsk, jeg tenker at det er noen herfra som er på ferie- eller weekendtur i Stockholm. Jeg finner det hele litt skremmende med tanke på hvor ille det er blitt i byene i Sverige, og dette er jo selve storbyen, hovedstaden med kraftig økning av både voldskultur, kriminelle aktiviteter og islamisering de siste årene. Altså Sverige er helt vilt, dette vet man!
En annen ting er at foreldre kjenner, burde gjøre ihvertfall, sine barn best. Så hvis denne gutten er rolig og pålitelig så er jo det vel og bra, men samtidig så har jeg vært 9 år gammel gutt selv. Noen lyder i gangen utenfor hotellrommet, noe som skjer i gata nedenfor hotellvinduet. «Skulle bare se, skulle bare sjekke hva som stod på». Nysgjerrighet kan lett avlede en niåring, og en niåring tenker ikke konsekvenser av handlinger på samme måte som voksne gjør, eller bør gjøre.
Om jeg hadde hatt et barn, en ni år gammel sønn eller datter så hadde ikke dette vært tema engang, no fu*king way liksom – synes dere jeg er for streng?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er liksom blitt en greie fra meg nå å gjenfortelle små historier jeg hører eller leser. Historier som beveger meg, setter i gang følelser og tanker. Jeg har bursdag denne måneden, jeg passerer en viss alder, begynner å bli bløthjertet, så lett beveget. Er det hva som skjer? Jeg merker ihvertfall med meg selv at tanker, følelser, hva som betyr noe, hva som ikke betyr noe, endrer seg. Ikke alt, men mye.
Uansett, dette er historien om en liten gutt som har lyst på en liten hundevalp. Jeg kjenner meg igjen her, som barn kunne jeg fylt hjemmet vårt med dyr, og min søster og jeg gjorde på sett og vis det. Plutselig hadde vi både hund, katt, undulater, hamstere, marsvin, akvariefisker, frosker, rotter og mer til. Mamma måtte ta seg av alle hun stakkar, min søster og jeg hjalp jo til, men vi hadde ikke begreper over ansvaret dette innebar, men vi lærte.
Tilbake til denne gutten som (nesten) passerte dyrebutikken i sentrum av den lille byen han bodde. Butikkeieren hadde satt ut et skilt rett over døren, med store tydelige bokstaver følgende tekst: «Nydelige leveringsklare valper fra kennel til salgs».
Klart at dette tiltrakk seg oppmerksomheten til gutten, og han måtte jo innom å se på valpene. Rett innenfor butikkens dør møtte han først eieren som spurte om det var noe han kunne hjelpe med, om det var noe spesielt gutten så etter? Gutten sa at han ville gjerne se på hundevalpene, og spurte om hvor mye de skulle selges for.
Butikkeieren svarte at han skulle ha så og så mye for hver valp. Langt mer enn den lille gutten kunne betale, men gutten dro fram det han hadde av penger fra lommene sine og sa «dette har jeg, kan jeg være så snill å se på dem?»
Butikkeieren smilte og plystret skarpt. Ut av kennelen kom «Beauty» løpende ned midtgangen i butikken, etterfulgt av fem nydelige små herlige pelsdotter. Disse smelter ethvert menneskehjerte.
Men der var en valp som lå betraktelig etter, og denne trakk umiddelbart oppmerksomheten til den lille gutten. Han kjælte og koste med den lille etterhengende, haltende valpen, løftet den opp og spurte butikkeieren: «Hva er det med denne lille tassen?» Butikkeieren forklarte at veterinæren hadde undersøkt den lille valpen og hadde oppdaget at den ikke hadde hofteskål. Den ville alltid halte.
Den lille gutten ble stor i øynene og virkelig opprømt. «Det er valpen jeg vil kjøpe, det er valpen jeg vil ha», sa han. Butikkeieren svarte: «Nei, du vil ikke kjøpe akkurat den hunden. Hvis du virkelig vil ha ham, vil jeg bare gi ham til deg.»
De fleste barn ville nok bare ropt hurra og kommet seg avgårde med valpen før butikkeieren fikk ombestemt seg, men denne lille gutten ble ganske opprørt. Han rettet seg opp, så rett inn i butikkeierens øyne, pekte fingeren sin og sa: «Jeg vil ikke at du skal gi denne valpen til meg. Denne lille tassen er like mye verdt som alle de andre hundene, og jeg betaler full pris. Faktisk vil jeg gi deg alle pengene jeg har nå, og alle ukepengene mine hver uke fram til jeg har betalt for ham. Ok?!!»
Butikkeieren sto ved sitt og sa til gutten at han burde tenke seg om, at han vil virkelig ikke kjøpe akkurat denne lille hunden, for den kom aldri til å kunne løpe, hoppe, leke og ditten og datten med gutten som de andre valpene. Han sa at gutten burde kjøpe en hund, ikke en krøpling.
Som svar på dette utsagn, og til butikkeiers oppvekkende overraskelse bøyde den lille gutten seg ned og rullet opp buksebenet sitt for å avsløre et dårlig vridd, forkrøplet venstre ben støttet opp av en stor metallbøyle. Han kikket opp på butikkeieren og svarte lavt: «Vel, jeg løper og hopper ikke så bra selv, og den lille valpen vil trenge noen som forstår!»
Skjønner dere hvorfor jeg ville dele denne historien, forstår dere? Takk for at du leste 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er rart, det merkes at det er skjedd noe her, det må jeg virkelig si. Vesle «Dimple» kom hit til oss for en måned siden, og i dag er hun ikke her. Én ting er at man er blitt på en måte vant til å ha henne her, en annen ting er at jo lengre hun har vært her så blir man jo bare mer og mer glad i henne. Bevares, har jo alltid vært glad i «Dimple» da, vi har jo hilst på henne hist og her, kjent henne siden hun var valp, men det er ikke det samme og hilse på og klø henne bak øret når vi treffes tilfeldig, som at hun er her og koser med, forfølger meg inn på kjøkkenet, hit og dit, og skal være med meg på do og se på med skråblikk.
Det har jo så absolutt vært en utfordring, når man har to jenter fra før og det kommer en tredje med helt andre rutiner, og signaler man ikke kjenner. De går kjempefint overens, bare knuffa med hverandre én gang hver på en måned, dét er ikke verst.
Det har vært noen ekstraturer ut å lufte, så fikk hun løpetid oppi dette, noen bloddråper er ikke noe problem, men hellige kaninmåne så «horny» den jenta ble etterhvert, hun la an på leggen til snuppen min sju ganger i går kveld, jokk-jokk-jokk.
Ser litt forskremt ut nederst til venstre, hun har blitt dusjet og såpet inn, var ikke helt forberedt på denslags behandling.
«Dimple» er over ti år, en kortbeint mops og et uheldig bakbein, så hun kan ikke hoppe opp i sofaen vår selv. Her har vi laget trapp og greier. Hun knekte koden raskt nok. Trappa står her enda, men «Dimple» er ikke her. I dag har hun reist hjem til «mammaen» sin, og det var helt sikkert godt.
Savner henne likavæl, hun er litt klovn skjønner dere, artige reaksjoner på ting og tang, og det er bare moro. Veldig artig at hun praktisk talt kler på seg tur-selen sin selv, jeg har ikke sett mops gjøre det, ikke våre to ihvertfall. Jentene våre liker ikke seler og bånd. Felles for disse tre «trollene» er at de får veldig pene øyne når de skal smiske til seg godbiter. Glemte å sende med «Dimple» matskåla, så da kan jeg dra nedover og besøke henne litt i morgen. Med en godbit 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå har jeg vært innom «Drammen StreetFood» igjen. Det store nye utestedet på Strømsø hvor de har et konsept med små «boder» der de selger diverse matretter fra forskjellige land. Hver «bod» representerer på en måte et land. I dag valgte jeg kinesisk, «Combo Dim Sum».
Jeg fikk seks slike små innbakte friterte «boller», tre forskjellige smaker, kombinasjoner av surt og søtt, kjøtt, grønnsaker, sjømat og frukt. Ved siden av var det salat og potetchips. Estetisk flott, så veldig godt ut helt klart.
Jeg trodde det skulle være ris til Dim Sum, men jeg fikk altså chips. Tradisjonelt drikker man te til slike retter, jeg valgte Solo-brus.
Denne kinesiske boden het «Duck & Dim Sum» og denne retten var nydelig. Smakene satt lenge i munnen. 175 kroner uten drikke, så denne tenker jeg er dyr ift mengde, men smaksopplevelsen er virkelig verdt å prøve, i det minste én gang, hehe..
Jeg har bare vært tre ganger innom «Drammen StreetFood», men jeg har kun spist her én gang tidligere, den gang prøvde jeg indisk fra boden til «Der Pepperen Gror», det kan dere lese om HER.
Takk for mat og opplevelse, jeg er veldig fornøyd, men sett ned prisen 20 prosent så kommer jeg innom oftere, takk igjen, nå skal jeg hjem til jentene mine!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Denne historien om forandringer og kjærlighet handler om en blind jente som hatet seg selv utelukkende fordi hun var blind. Denne satte en støkk i meg da jeg hørte den, det ante meg at det ville være noe hjerteskjærende, men jeg klarte ikke forutse hva. Jeg skal prøve gjenfortelle.
Det hadde seg altså slik at denne jenta hatet ikke bare seg selv, hun hatet alle. ‘Hat’ er et sterkt ord, og den sterkeste følelsen vi mennesker har ved siden av kjærlighet. En skal være forsiktig med å bruke ordet, men her er det altså slik denne jenta følte.
Den eneste personen hun ikke hatet var hennes omtenksomme og gode kjæreste, han var alltid der for henne, uansett hva det måtte gjelde. I tykt og tynt, no matter what, og jenta hadde sagt at hvis hun bare kunne se verden, så ville hun helt klart gifte seg med ham.
En dag donerte noen et par øyne til henne. Dagen hvor hun kunne se alt, se verden, den dagen kom. Himmelen, havet, den fargerike enga av blomster rett bak huset hun bodde. Hun kunne se seg selv, hun kunne se alt hun hadde ønsket å se, inkludert kjæresten.
Kjæresten hennes spurte henne, «nå som du kan se verden, vil du gifte deg med meg?» Jenta ble helt satt ut og sjokkert da hun så at kjæresten også var blind, og hun nektet å gifte seg med ham. Det var ikke snakk om. «Nei», var hennes svar.
Kjæresten forlot henne i tårer og med knust hjerte. Hans liv ga ingen mening mer. Han bestemte seg for å reise vekk og prøve legge all den tid de hadde hatt sammen bak seg, og forsøke starte et nytt liv uten henne på et helt annet nytt sted. Før han reiste skrev han et brev til jenta og sa:
«Bare ta vare på øynene mine kjære».
Jeg forsøkte å finne moralen i historien, men jeg ble så perpleks at jeg mistet på en måte ord. Snakk om å leve seg inn i hva en leser. Jeg fikk skikkelig vondt av denne gutten. Men det er noe med at når omstendighetene våre endrer seg, endres sinnet vårt også. Vi «glemmer» lett. Noen mennesker kan kanskje ikke se hvordan ting var før, og kanskje ikke være i stand til å sette pris på dem? Jeg kjenner meg igjen i hva han måtte føle, det er vondt når en gir alt, og sitter igjen uten.
Hva tenker du om dette?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er jo ikke slik at jeg er en av dem som liker å ligge i timesvis i solen for å bli seende ut som en svidd reke eller bli sjokoladebrun. Jeg liker å få litt gylden farge, se litt frisk ut, men jeg har ikke hudtype hvor farge kommer lett.
For noen år siden hadde jeg en fase hvor jeg tok noen timer solarium før vi dro på sydentur, og jeg solte meg atskillig mer på stranda. Etterhvert er det blitt slik at en time i solen på stranda holder for meg og da prøver jeg være flink å bruke solfaktor. Og solarium har jeg helt kuttet. Grunnene til at jeg er blitt forsiktigere med sol er mange, og jeg trenger ikke ramse opp, men to faktorer som er veldig vesentlig er at man ødelegger huden, og så var det den hudkreften da. Uten å gå mer inn på dette, tilbake til poenget.
Poenget mitt er at jeg liker å bli litt brun, litt gyldenbrun, få litt glød. Se frisk ut rett og slett. Derfor har jeg i år prøvd en ny metode, nemlig selvbruningdråper og krem.
Jeg har nå prøvd to typer, to merker, eller varianter om du vil. De er fra Rituals og Sophie Elise.
– The Ritual of Karma er en body lotion, altså en krem på tube. Den absorberes raskt i huden, er ikke klissete, og påføres enkelt. Formelen er beriket med E-vitamin som tilfører fuktighet og bidrar til å opprettholde fuktighetsbalansen i huden. Aloe vera og ginkgo biloba fungerer som kraftige antioksidanter for å øke ditt velvære ytterligere. Påfør jevnt på tørr og ren hud, og vask deretter hendene grundig. En skal vente noen minutter før en kler på seg.
– Glöd Sophie Elise Selvbruningsdråper kommer med en praktisk pumpe som gjør det enkelt å påføre produktet. Selftandropsene kommer i to farger, Dark og Natural. Jeg prøvde Natural. En blander 3 dråper sammen med fuktighetskrem for å kickstarte brunfargen, deretter påfølgende dag(er) 1-2 dråper i en fuktighetskrem for å opprettholde fargen. Husk å vaske hendene etter påføring.
Som selvbrunere synes jeg begge var skikkelig dritt. Sophie Elises dråper fungerer raskere, men til gjengjeld gjør den at man ser mer skitten/skjoldete ut. Gruff og huff. Jeg kommer ikke til å bruke disse igjen, men kan si at den fra Rituals var faktisk god som body lotion.
Har forresten også prøvd solkrem og solspray fra Rituals (The Ritual of Karma). Disse likte jeg veldig godt, de beskytter, lukter godt og er vennlige å påføre.
Jeg har ikke merket innlegget med ‘reklame’ fordi dette er ikke sponset, jeg reklamerer ikke for noen, jeg bare sier min ærlige mening om produkter jeg har prøvd.
Så spør jeg dere, har dere prøvd noen selvbruningsprodukter dere liker som gir naturlig farge og ikke ser ut som skjoldete skitten møkk? Ønsker veldig gjerne tips. Jeg trenger litt farge, hehe..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag oppdaget jeg at miniblogg.no skal legges ned. Informasjonen fra Egmont lyder slik: «Etter flere års synkende bloggaktivitet ønsker vi å samle våre aktive bloggere på en plattform med flere muligheter for bloggerne. Miniblogg vil dermed bli lagt ned 1. september 2022».
Nå er ikke Bunny en miniblogg, men.. Jeg sitter likevel med en følelse av at dette er begynnelsen på slutten for plattformen i det hele tatt, at blogg.no forsvinner i sin helhet.
Med så lite aktivitet blant bloggere, mangel på samfunnsengasjement, tema eller konsept, og med tilsynelatende lav interesse for å dra nye lesere til blogg så har jeg sittet med en følelse av at fra høsten skjer det noe.
Dette har jeg ved flere anledninger hintet om, så.. tror dere jeg tar feil?
Fra 1. september starter muligens begynnelsen på slutten, hvis ikke noe(n) plutselig bidrar til oppadgående endringer her på plattformen.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I naturen er det mange fantastiske skapninger, stort som smått. En skapning, et insekt faktisk, som jeg ofte fascineres av, som jeg skulle ønske vi her i Norge hadde flere arter (vi har cirka 2100 forskjellige, men mange er veldig like) og farger av er sommerfugler. Hellige kaninmåne, de er vakre altså. Men min fascinasjon og beundring til side, i dag har jeg en historie om en mann og «fødselen» av en sommerfugl.
Det har seg slik at denne karen satt en morgen utenfor sin hytte nært vannet, eller havet. Vet ikke, men ute i naturen satt han ihvertfall og nøt sin morgenkaffe med en sigarett, hørte på fuglesang og kjente på hvor fantastisk godt livet kan være. Like ved der han satt var der en kokong av en sommerfugl som han hadde observert i dagesvis mens han bodde denne fine varme og solrike sommeren på hytta.
Denne dagen dukket det opp en liten åpning i kokongen og mannen satt og så på sommerfuglen i flere timer mens den slet med å tvinge kroppen sin gjennom det lille hullet. Han var helt oppslukt i mange mange timer, helt til sommerfuglen plutselig sluttet å gjøre noen fremgang og så ut som den satt fast.
Mannen bestemte seg så for å hjelpe sommerfuglen. Han fant fram en liten saks og klippet et lite snitt i den resterende delen av kokongen. Sommerfuglen kom seg da lett opp og ut av kokongen, selv om den hadde en oppsvulmet kropp og skrumpne små vinger.
Hyttebeboeren tenkte ikke noe mer over det og fulgte med og på en måte ventet på, forventet at, vingene skulle utvide seg for å støtte sommerfuglen. Men det skjedde dessverre ikke. Sommerfuglen tilbrakte resten av livet utenfor hytten uten å kunne fly, og krabbet rundt med små vinger og en hoven kropp.
Sommerfuglers livssyklus er delt i fire: egg, larve, puppe og voksen utvokst. Den siste fasen, altså som sommerfugl har de den korteste levetiden. Det kan variere fra bare noen uker til noen måneder etter hvilken art og omstendigheter, men de fleste lever under en måned som sommerfugl. Hvis de ikke er friske eller er skadet lever de kortere.
Til tross for mannens snille omtenksomme hjerte, så hadde han ikke forstått at den begrensende kokongen og kampen som sommerfuglen trengte for å komme seg gjennom den lille åpningen, at det var naturens måte å tvinge væske fra kroppen til sommerfuglen inn i vingene, for å gi den næring og styrke, for å kunne fly når den først var ute av kokongen.
I våre kamper i livet utvikler vi våre styrker. Uten kamp vokser vi aldri og blir da aldri sterkere, så det er viktig for oss å takle utfordringer på egen hånd, og ikke stole på hjelp fra andre. Det er moralen i denne historien, og en meget viktig sannhet å ta med seg, alltid.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Måtte ta meg en tur ned til sentrum i dag, jeg er ikke fornøyd med å være «kylling-bunny», så da var det nedover å finne farge. Så tenkte jeg at snuppen min og jeg kunne ta en matbit ute, hvilket vi gjorde. Mens jeg satt på en benk på torget og ventet på at han skulle komme fra jobb så dukket det opp en stor kraftig mann med piercing i øret og kraftig skjeggvekst som spurte meg om han kunne sitte sammen med meg og lese et dikt for meg.
Jeg kikket med skråblikk på mannen som bar et stort gullkors rundt halsen og sa til han at hvis det er noe religiøse greier så gidder jeg ikke. Religionskritiker og tilnærmet gnostisk ateist som jeg er kan jeg ikke fordra at noen prøver å prakke disse greiene på andre, å bli forkynnet for misliker jeg sterkt, jeg er direkte om det, uten å være ufin selvsagt.
«Neida, neida», svarte mannen som videre fortalte at han har skrevet en diktsamling som han ønsker å gi ut. Ved 125 forhåndsbestillinger ville han ha nok forsalg til Lyrikkforlaget for å publisere diktsamlingen sin. Han var kommet halvveis. Jeg tror samlingen består av 29 dikt, for han forklarte det slik at der var et dikt for hver bokstav i alfabetet.
Jeg fikk en følelse av at dette var en mann som har hatt det litt tøft her i livet, rus eller sådan, og har tatt et grep for å gjøre endringer. På seg selv kjenner man andre som de vise sier. Og så er det et eller annet om å gjenkjenne lusa på gangen eller noe. Jeg sa at jeg ville gjerne høre.
Han spurte om jeg hadde en yndlingsbokstav, så kunne han lese diktet til den bokstaven. Jeg sa at R er forbokstaven til navnet mitt, så han kunne lese diktet på R.
Diktet het «Rompeveien» og jeg trodde det skulle rakne for meg der og da, men jeg holdt meg alvorlig. Hva er vel oddsen for at noen spør en homofil mann om å få lese opp et dikt som heter «Rompeveien»? Hva gir dere meg? Yupp, diktet var enda mer originalt enn jeg kunne forestilt meg, og ja det handlet om rompeveien. Trenger jeg si mer..
Han spurte om å få lese opp et dikt til som han sa var et av hans favoritter i samlingen, det var bokstaven L og het «Lenge leve Kongen». Han leste og det raknet fullstendig for meg. Jeg forhåndsbestilte samlingen, jeg var solgt!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
🐰 Årstall og datering for slaget ved Hafrsfjord er omdiskutert, har ofte sett at år 872 går igjen, men uansett er det alltid 18. juli som har vært datoen for markeringen og minnedagen for sluttstriden mellom kong Harald Hårfagre og vikingkongene.
I sagatradisjonen ble Hårfagre da den første kongen over hele Norge, og dermed ble Norge et rike under én konge. Tilnavnet Hårfagre kom av at han skal ha nektet å klippe seg før rikssamlingen var gjennomført. Altså, den første kongen over hele Norge var en mann med langt hår og langt skjegg, hårfager, i motsetning til de konger som har vært i min levetid, haha..
🐰 18. juli 1873 ble den svenske kong Oscar II kronet som norsk konge. Kroningen skjedde i Nidarosdomen i Trondheim kort tid etter at den samme Oscar ble kronet i Storkyrkan i Stockholm tidligere det samme året.
Kong Oscar II’s regjeringstid heter seg at ble den mest krevende perioden i unionen mellom Norge og Sverige, og han oppfattet unionsoppløsningen i 1905 som et personlig nederlag.
🐰 Det som ser ut til å være den mest spennende nyheten i kongeriket Norge i dag er at hvalrossen «Freya» har dukket opp flere steder langs kysten av Sør-Norge. Og nå er hun i Oslo. «Freya» har fått mye oppmerksomhet for å ligge i små båter, til glede for noen, men noen ganger til fortvilelse for eierne av disse båtene. Folk bes om å holde avstand til «Freya» da hun faktisk veier rundt 600 kilo.
I Frognerkilen i Oslo ligger et klubbhus kalt Kongen. Dette huset ble innviet av Kong Haakon 18. juni 1925. Navnet Kongen kommer trolig av at bygningen ligger rett overfor en annen bygning, Dronningen, som ble til i 1902, brant ned i 1929, og gjenoppbygd i 1932. «Freya» har ligget og sovet på en brygge ved Kongen i natt, og startet sin 18. juli 2022 der.
Ha en fin dag alle sammen 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
