Norsk språk! Hverken eller verken?!

I det siste har jeg bitt meg merke i flere som skriver ordet verken i setningene sine. Jeg har liksom tatt det som klumsete skrivefeil, men da jeg oppdaget at flere gjør det samme så begynte jeg å lure på om det er jeg selv som skriver feil. Jeg skriver med h – hverken. Det har jeg gjort hele mitt liv, og aldri har noen rettet meg på det. Det ville jeg husket, og endret på om jeg hadde blitt fortalt at det var feil.

I min tid på skole var jeg veldig nøye på norsken min, det skulle ikke være skrivefeil. Slik var jeg med skriften min også, den skulle være tydelig og forståelig, ikke se ut som kråketegn. For meg hadde det, og det gir enda, ingen mening i å lære seg å skrive, hvis ingen forstår det.

Uansett, når jeg leser verken, så tenker jeg på verk, øreverk, betennelse, infeksjon, et vondt sår. Jeg var altså hellig overbevist om at der skulle være en h. Hvordan ville språket blitt om vi skulle skrevet til eksempel vordan, vem, va, verandre, veteboller, valkjøtt, vilken og så videre?

Jeg måtte sjekke om hva som er riktigst av hverken og verken, og hvorfor begge deler brukes. For som sagt, jeg ser flere som bruker det ene, og det andre. Jeg fant dermed ut at variantene er nå likestilte. Hverken er like riktig som verken. Men det pussige er at hverken var ute av rettskrivningen mellom 1959 og 2005, og da festet varianten verken seg. Altså, 1959-2005 var hverken ute av rettskrivingen, så med andre ord lærte jeg feil i skolen, men skriver rett i dag.

Jeg fant videre ut at hverken er den eldste formen, som vi har arvet fra skriftfellesskapet med dansk. Det sier jo meg at hverken er mest riktig, sånn egentlig, hehe.. Hverken ble erstattet helt av den lydrette formen verken i 1959, da også skrivemåtene valp, veps og virvle ble innført. Jeg gir meg over, jeg kan finne på å skrive hvalp, og også her er hverken eller mer riktig enn det andre, men her har jeg vært klar over det.

I 1959 ble selve ordet verken tillatt også i nynorsk ved siden av korkje (og dessuten valp og veps ved siden av kvelp og kvefs). Skrivemåtene med hv- kunne ikke komme på tale i nynorsk. De lydrette formene med v- bød seg fram som fellesformer for både bokmål og nynorsk. Så da vet jeg det…

Videre forklares det hist og her at dette likner et steg på veien mot den svenske tilstanden, der den stumme h-en er fjernet i alle ord med eldre hv- (jf. de svenske spørreordene vem, vad, var). Men stort sett ble hv- (nynorsk kv-) bevart i de norske rettskrivningsendringene, både i spørreord og andre ord. Vi har altså hatt svenske tilstander i Norge siden 1959, jaja..

Det jeg biter meg merke i til slutt er at det har vært en vedvarende diskusjon om verken og hverken siden 1959, og den uoffisielle formen hverken fortsatte å hevde seg i bruk. I 2005 ble h-en igjen tatt inn i bokmålsrettskrivningen. Formene er nå likestilte, så Språkrådet anbefaler ikke den ene framfor den andre.

Hva med deg? Skriver du verken eller hverken?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#hverken #verken #norsk #bunnytrash #bunny

26 kommentarer

    1. Til tross for hvor dust du er med “visse ting” har du noen ganger noen veldig interessante spørsmål. Vorfor skriver hvi for eksempel aldri “hveldig” når noe er mer enn (h)vanlig? Stum H er veldig stort på fransk. Jeg vet da faen hva de driver med på dansk, men det (h)virker som om de prøver å avskaffe konsonantene. Hva med norsk? Jeg vet ikke, jeg bare henger med i svingene så langt jeg kan. (Jeg skriver “verken” nå for tiden, men det er strevsomt å endre egen rettskrivningsnorm. Mesteparten av livet har jeg praktisert “stum H”.)

      1. Vel, når det kommer til å være dust, så rekker ikke jeg deg til knærne engang. Jeg er bare «lettet» over at hverken ikke er feil, som du sier, det er strevsomt å endre egen rettskrivningsnorm. Takk for innspill.

    2. Nei, nå blei jeg jaggu usikker på hva jeg faktisk skriver 🤣. Det jeg ER sikker på, er at jeg aldri har gidda lært grammatikk 😉, og der stranda et tidligere vagt ønske om å jobbe som translatør 😁

        1. Jammen det gjør jeg jo! Skriver vettugt altså 🤪.
          Har bestemt meg nå, jeg pleide skrive hverken, og har endt opp med verken – men uten å tenke stort over det 😏.
          Det jeg faktisk har begynt å tenke over – det er hvor mye vi vanner ut vårt eget språk med engelsk/amerikanske fraser. Jeg har en jobb å gjøre der.

          1. Det er noe med det.. som noen kanskje har lagt merke til legger jeg ofte inn ‘anyways’ og ‘nonetheless’.. og andre putt-putter.. men egentlig klarer jeg meg bra, jeg snakker harstadværing etter å ha bodd her i over 16 år hvor det er mest kebab-norsk.. «halla bror, wallah, allah, do værra svensk?»

            1. Talespråket mitt er annerledes, men det gåkke å skrive for møe Grenlandsdialekt. Vi har så mye sammentrekninger at da sjønnerukke nonting 🤪

    3. Hverken har jeg da alltid skrevet…herlighet ble litt usikker etter innlegget ditt 😂 neida Hverken er det og det jeg har lært mine elever.
      veldig interessant med slike innlegg.
      Solfylt kretahilsen 😊

    4. Jeg har også bestandig skrevet hverken, og ble litt satt ut til å begynne med når jeg så at verken dukka opp. Men skal ærlig innrømme at pr i dag bruker jeg begge ordene. 🤔😊

    5. verken… hverken… jo mer jeg ser på ordet, desto rarere blir de også. Men ja! jeg bruker ‘hverken’ og selv prøver auto correct å mase på ‘verken’😂

    6. Hmmm – jeg pleier jo å være nøye på rettskriving, men nå måtte jeg lissom prøve her…. hverken eller verken….! Tror faktisk at jeg alltid har skrivi uten H….. 🙂 bra innlegg! Nå er jo plutselig alt lov å skrive snart også – merkelig – skriv som en snakker lissom…….

    7. På skulen hadde eg kvasidansk, då lærte eg å skriva hverken. Frøken var frå Bokn, og der skreiv dei norsk, så hu visste sikkert ikkje betre. Etter at eg lausreiv meg frå det danske åket, skriv eg korkje.
      Verken? Javel, kvar har du svodlabyll?

        1. 🤣🤣🤣 Bokmål, eller riksmål, har utgongspunkt i dansk skriftmål, og er såleis fornorska dansk. Altså kvasidansk.
          Nynorsk, har utgongspunkt i norske dialektar, og er såleis reint norsk. Eller det var det, før alle språkviterane tok til å vatna det ut.
          Verk/verken utan h, er brukt om fleire ting, m.a. materie i forbindelse med betennelse i sår.
          Svodlabyll, er altså ein byll med verk/materie/svoll/svodl.
          For å få eitt betent sår til å gro, må ein fyrst få ut verken, eller materien på fint, eller svodla på vestlandsk med rot i gamalnorsk.

            1. Berre hygjeleg 😊.
              Såg forresten ein islandsk serie for litt sidan. Der brukte dei det uttrykket. Sjølv om dei uttala det litt annleis enn me gjer, skjøna eg det.
              Det er forresten interessant å sjå på islandske produksjonar, og overraskande kor mykje av språket eg skjønar 😊.

    8. Hmm .. Da lærte eg noe nytt i dag 🙂 Har alltid skreve hverken 😂 Enig med kommenteren til Bernt Vingen .

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg