I det siste har jeg bitt meg merke i flere som skriver ordet verken i setningene sine. Jeg har liksom tatt det som klumsete skrivefeil, men da jeg oppdaget at flere gjør det samme så begynte jeg å lure på om det er jeg selv som skriver feil. Jeg skriver med h – hverken. Det har jeg gjort hele mitt liv, og aldri har noen rettet meg på det. Det ville jeg husket, og endret på om jeg hadde blitt fortalt at det var feil.

I min tid på skole var jeg veldig nøye på norsken min, det skulle ikke være skrivefeil. Slik var jeg med skriften min også, den skulle være tydelig og forståelig, ikke se ut som kråketegn. For meg hadde det, og det gir enda, ingen mening i å lære seg å skrive, hvis ingen forstår det.

Uansett, når jeg leser verken, så tenker jeg på verk, øreverk, betennelse, infeksjon, et vondt sår. Jeg var altså hellig overbevist om at der skulle være en h. Hvordan ville språket blitt om vi skulle skrevet til eksempel vordan, vem, va, verandre, veteboller, valkjøtt, vilken og så videre?

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg måtte sjekke om hva som er riktigst av hverken og verken, og hvorfor begge deler brukes. For som sagt, jeg ser flere som bruker det ene, og det andre. Jeg fant dermed ut at variantene er nå likestilte. Hverken er like riktig som verken. Men det pussige er at hverken var ute av rettskrivningen mellom 1959 og 2005, og da festet varianten verken seg. Altså, 1959-2005 var hverken ute av rettskrivingen, så med andre ord lærte jeg feil i skolen, men skriver rett i dag.

Jeg fant videre ut at hverken er den eldste formen, som vi har arvet fra skriftfellesskapet med dansk. Det sier jo meg at hverken er mest riktig, sånn egentlig, hehe.. Hverken ble erstattet helt av den lydrette formen verken i 1959, da også skrivemåtene valp, veps og virvle ble innført. Jeg gir meg over, jeg kan finne på å skrive hvalp, og også her er hverken eller mer riktig enn det andre, men her har jeg vært klar over det.

I 1959 ble selve ordet verken tillatt også i nynorsk ved siden av korkje (og dessuten valp og veps ved siden av kvelp og kvefs). Skrivemåtene med hv- kunne ikke komme på tale i nynorsk. De lydrette formene med v- bød seg fram som fellesformer for både bokmål og nynorsk. Så da vet jeg det…

Videre forklares det hist og her at dette likner et steg på veien mot den svenske tilstanden, der den stumme h-en er fjernet i alle ord med eldre hv- (jf. de svenske spørreordene vem, vad, var). Men stort sett ble hv- (nynorsk kv-) bevart i de norske rettskrivningsendringene, både i spørreord og andre ord. Vi har altså hatt svenske tilstander i Norge siden 1959, jaja..

Det jeg biter meg merke i til slutt er at det har vært en vedvarende diskusjon om verken og hverken siden 1959, og den uoffisielle formen hverken fortsatte å hevde seg i bruk. I 2005 ble h-en igjen tatt inn i bokmålsrettskrivningen. Formene er nå likestilte, så Språkrådet anbefaler ikke den ene framfor den andre.

Hva med deg? Skriver du verken eller hverken?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#hverken #verken #norsk #bunnytrash #bunny