En professor i psykologi har sett på våre forfedre, sjimpanser og aper for å finne ut hvor kysset kommer fra. Det finnes flere mulige forklaringer på hvorfor og hvordan kysset oppsto blant mennesker i noen kulturer.

En teori er at det kommer fra bevegelsen barn gjør med munnen når de ammer. En annen hypotese er at det kan være en utløper av hvordan vi har forsøkt å utforske hverandre ved å lukte på hverandre. Nå er konklusjonen at vi fikk kysset fra apene, som brukte munnen til å rense pelsen til artsfellene sine.

Kyssets funksjon er å skape en forbindelse mellom personer som er i relasjon til hverandre. Når apene «kysset», brukte de leppene til å fjerne skitt eller dyr i pelsen til andre aper. Det var et ritual som ikke bare holdt sykdommer i sjakk, men som også opprettholdt hierarkiet og alliansene i flokken.

Betydningen av «kysset» endret seg da mennesket utviklet seg bort fra apene og fikk mindre pels. Pelsen ble sjeldnere og kortere, og til slutt ble det bare en berøring mellom munn og hud. Og slik oppstod kyssing, som ikke bare handler om munn-mot-munn handlinger, men munn-mot-kropp.

Så tilbake til de fjerne forfedrene våre, som levde i trær, deres hale var et viktig redskap som hjalp dem med å balansere på greiner og manøvrere trygt gjennom skogen. Halen er livsviktig for de fleste dyr. Men for 25 millioner år siden mistet våre forfedre dette vedhenget. Mennesket er et merkelig dyr av mange forskjellige grunner, en av dem er at vi mangler nettopp hale.

Hos de fleste virveldyr fortsetter ryggraden et godt stykke forbi hoften, noe som resulterer i en ekstra kroppsdel, halen, som er ekstremt nyttig. Mange dyr bruker halen til å balansere eller styre når de er i bevegelse. Andre bruker den som slagvåpen, som en ekstra arm eller som et fargerikt signal til mulige partnere. I dag har vi og de nærmeste slektningene våre, menneskeapene, bare en liten klump med sammenvokste halevirvler, det såkalte halebeinet, igjen av halen. Hvorfor, hva skjedde?

Først sammenlignet forskerne DNA fra haleløse menneskeaper, deriblant oss selv, med DNA fra aper som fortsatt har hale. Og etter lang tids leting fant de til slutt en liten genetisk forskjell som kanskje kan forklare vår mangel på hale. I motsetning til halebærende aper har vi en liten ekstra bit DNA, en slags genetisk parasitt som har satt seg inn i midten av et gen som kalles TBXT. Og resultatet er at genet ikke fungerer som det skal. En konsekvens av innavl.

Klimaendringer og vulkansk aktivitet for rundt 25 millioner år siden reduserte forfedrene våre til små, spredte populasjoner som ikke kunne utveksle gener med hverandre. I disse små, isolerte gruppene kunne skadelige genetiske endringer spre seg i løpet av få generasjoner.

Så i dag er vi haleløse innavlede mennesker som kysser overalt på kroppene til hverandre i tillegg til andre promiskuøse og unevnelige handlinger på kryss og tvers av farge, legning og kjønn.

Evolusjon.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#teori #forskning #evolusjon #bunnytrash #bunny