Denne spesielle planten dukket bare opp på et bilde her hos meg, den kalles på engelsk «Wheel-flower»(hjulblomst) eller «Catherine Wheel-Pincushion», derav Nålepute. Det er flere varianter av denne, og de tilhører proteaceaefamilien og brukes som snittblomst i buketter i Skandinavia.
Nålepute er en stor eviggrønn, oppreist busk på opptil 3-4 meter. Den har hårløse, omvendt lanseformede brede blader med en tydelig stilk og tre eller fire dype og butte tenner mot spissen. Blomsterhodene blir skiveformede med alderen, omtrent 15 cm i diameter, bestående av bleke oransje blomster. Fra midten av hver blomst kommer en lang opprinnelig oransje, senere kobberaktig bronsestil med en fortykket magenta-tupp som er bøyd med klokken, og gir hele hodet utseendet til en virvlende nålepute. Den blomstrer mellom september og desember. Det er en endemisk art begrenset til sørvest for Western Cape-provinsen i Sør-Afrika.
Nålepute har en sterk preferanse for fuktige situasjoner, og vokser for det meste på jevne sandflater langs bredden av helårsbekker eller i sivområder med gruset undergrunn av forvitret bordfjellsandstein. Stedene der den vokser har en høyde på 600–1200 meter. Arten vokser vanligvis alene eller med få individer sammen.
Over utbredelsesområdet til denne arten er klimaet middelhavsklima, med en gjennomsnittlig årlig nedbør på minst 1000 mm, hvorav det meste faller i løpet av vinterhalvåret. Somrene i området har en tendens til å være varme og om vinteren kan temperaturene synke til frysepunktet.
Selv om insekter ofte besøker blomstene, er de ikke effektive som pollinatorer. Flere arter av sunbirds og Cape sugarbirds på den annen side er ansvarlige for pollinering av denne arten. Når de setter seg på toppen av blomsterhodene og stikker nebbene inn i blomstene for å trekke ut nektar, får hodene og brystene kontakt med pollenpresentantene som bærer pollen og den stigmatiske rillen. Fruktene er modne seks til åtte uker etter blomstring, faller til bakken og samles av innfødte maur, som bærer dem til reirene sine. Her spiser maurene det bleke, myke ytre laget som kalles elaiosome, og etterlater det glatte og harde frøet fordi det er for stort til å passe mellom kjevene deres. Frøene forblir derfor begravet, trygge mot å bli konsumert av gnagere og beskyttet mot skogbranner som ødelegger det meste av den stående vegetasjonen hvert eller hvert annet tiår. Etter brannen spirer frøene, og er i stand til å vokse raskt, takket være fravær av konkurranse og relativt god tilførsel av næringsstoffer.
Jeg har aldri sett denne planten i virkeligheten, men som nevnt så selges den som snittblomster i Skandinavia, på bilder når man ser disse samlet i bukett så ser de ut som det flotteste fyrverkeri, så da ser jeg fram til den dukker opp foran mine øyne.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Vakker!
Ja, den er jo ganske flott egentlig 😊
Den er veldig spesiell og vakker 🥰 Tror moder’n hadde en sort som lignet på den for mange år siden, men husker ikke hva den het. 🤗
Sikkert nålepute 😜