Det er noe med å se musikkvideoen til TIX som nå er blitt utgitt. Låta likte jeg fra før, jeg ser og hører budskapet, en bra tekst, en flott melodi. Folk må gjerne være uenig, men det endrer ikke at jeg faktisk har denne på spillelisten min, og dét er sjelden når det gjelder norske artisters bidrag til Eurovision Song Contest, Melodi Grand Prix.
En gutt som blir mobbet nettopp på grunn av sine tics. Altså plutselige og hurtige, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning og gjentakelse av spesielle ord. Disse ticsa kommer av Tourettes syndrom, en nevrobiologisk tilstand som blir diagnosert hvis en har både vokale og motoriske tics i over et år.
Dette med mobbing allerede fra tidlig alder, som i TIX’ tilfelle, fra barneskolen, er ikke noe ukjent fenomen. De fleste av oss har vært der, noen av oss mer enn andre.
Jeg selv ble tidlig offer for andre barns vrede. Mine foreldre gikk fra hverandre rett etter jeg begynte på barneskolen. Jeg var allerede en gutt som skilte meg ut, men fra å skille meg ut til å faktisk bokstavelig talt bli ekskludert og satt utenfor, der var veien kort.
Mine foreldres skilsmisse foregikk ikke ubemerket i den lille byen jeg vokste opp. Min far var en mann som ikke gjorde seg ubemerket i bybildet med sin sans for alkohol, vold og aggresjon. Min familie ble omtalt i lokalavisene flere ganger gjennom skilsmissen. Vi fikk våre erfaringer med politi, rettsvesen og systemet generelt.
Det er ganske uvanlig at media skriver om privatliv og skilsmisser til helt ‘vanlige’ familier, men dette ble da min søster og jeg uskyldige utsatt og eksponert for, det i tillegg til de traumaer vi opplevde hjemme og ellers. En gang kom det en artikkel i avisen om da jeg ble kidnappet, da kan dere tro historiene begynte å vandre på folkemunne..
Så med dette i ryggsekken ble det slik at flere av foreldrene til barna i klassen min ga barna sine beskjed om å ikke omgås meg. Ikke leke med eller være sammen med meg. Jeg vet de ble pålagt å holde seg unna meg. Lærere fikk også beskjed fra disse om at de ikke ønsket at barna deres skulle innlate seg med meg.
Jeg var skilsmissebarnet i klassen min, og jeg var den eneste lenge. Min mamma, min søster og jeg ble utsatt for stigmatisering og strategisk unnvikelse og ekskludering. Slik er det med småsamfunn. På den måten skapte disse foreldrene et grunnlag for mobbing som skulle utarte seg.
Det er slik at når barn har fått en grunn til å mobbe andre barn, skal det så lite til for å finne nye grunner. En rar nese, et litt pussig antrekk, feil farge på badehetten, vise en svakhet.. det skal veldig lite og ingenting til.
For min del ser jeg på årene i barneskolen som forberedelser til hva som skulle skje senere i livet. En får tykkere hud. Det som ikke ødelegger en, gjør en sterkere. Jeg ble herdet til å takle ting som skulle komme.
Ungdomsskolen var også en tøff tid. Men jeg hadde innen da lært meg at å ta tilbake ti ganger med uvanlige metoder hadde sin effekt. De førte ofte til andre problemer, som å bli plassert på gangen, meldinger sendt hjem, besøk hos rektor, mamma som fikk inkallinger og så videre. Metoder som var skremmende og farlige, men jeg hadde ingen annen vei.
Min far ga faen i meg, min mor slet for at vi skulle overleve, og foreldrene til de fleste andre barna var jo en direkte årsak til hva jeg hadde måttet gå igjennom, jeg ble tidlig gjort oppmerksom på det. Så hvis noen gjorde meg noe, så måtte de være oppmerksomme og se seg over skulderen hele tiden, for da visste de aldri hva som kunne komme.
Det ble nogenlunde greit for meg i klassen min på skolen, og ungdomsskolen generelt, jeg fikk vist hvem jeg var og jeg var tidvis populær. Hadde klassefester, fikk noen venner og gikk overens med de fleste. Men innen da hadde forlengst mobbingen smittet ut til andre.
Der var noen eldre guttegjenger og andre bøller som skulle ta meg ja, i tillegg til barnevern, sosionomer og hva det måtte være, og mobberne hadde gjerne fans, etterdiltere som prøvde å følge opp, disse lavpannede som så opp til disse gjengene og anså dem som «de kule». De prøvde å være som dem. I ettertid har man jo virkelig fått se resultatene av dét.
I dag fremstår de som tapere. Vi liker dem ikke, de er slemme og kalde, ødelagt av deres foreldres dumskap, deres likegyldighet, overfladiskhet, deres elendige evne til å vise omtanke og bry seg. Deres forvrengte syn der de tror at barn som roper høyt og bøller mot andre viser styrke og autoritet, at barna deres utvikler seg til å bli flotte suksessfulle voksne.. disse foreldrene er udugelige, det eneste de skaper er rasshøl!
Jeg sa det!!
Mine sterke meninger, mitt uperfekte meg, mine fordommer og stigmatiseringer senere i livet til tross.. så har jeg aldri vært en bevisst mobber. Derimot har jeg vært veldig bevisst på urettferdighet, hån, mishandling, trakassering og overgrep.
Jeg følger med rundt meg slik at de utsatte blir sett, og kan få støtte og hjelp. Siste året mitt på ungdomsskolen var det en annen gutt i klassen min som ble mobbet ustanselig. Ikke bare siste året, gjennom flere år, men siste året tok det spesielt av. Han hadde en spesiell lidelse og fikk ofte anfall, han var liten og spe og et lett offer. Han fant ingen måte å håndtere det på.
Jeg stilte meg mellom noen ganger, jeg var ikke redd, disse verste gutta i klassen var klar over at hvis de køddet med meg så fikk det konsekvenser. Så de backet unna. Mobbere er feige, og med meg fryktet de hva som ville komme, men de sluttet likevel aldri være mobbere. De lærte det aldri av sine foreldre at mobbing er galt og ødeleggende.
Så det endte med at han gutten i klassen min, han som var liten og spe, som led av kraftige anfall, forsvant fra klassen en gang. Jeg så han, jeg virkelig så han. Jeg forlot klassen og lette han opp. Da jeg fant han inne på et lite toalett hadde han kuttet seg flere ganger, og han fortsatte selv om jeg var kommet inn. Han hadde gått inn i en psykose eller noe, en boble, alt annet eksisterte ikke, han skulle ta sitt eget liv.
Han lever i beste velgående i dag. Eller, jeg vet ikke hvordan han har og har hatt det de siste årene, men han lever, har venner og ser ut til å ha det bra i hvert fall.
At barn er ondskapsfulle og bedriver mobbing er noe som stadig snakkes om, at man må ta tak. Allerede før min tid i barne- og ungdomsskole var det kampanjer og «antimobbedager». Fuck off så flinke man skulle være til å snakke om dette.. snakk, snakk, snakk og snikksnakk! Fjas og symbolpolitikk!!
Ord hjelper ikke uten handling, og med foreldre som kun bryr seg om sitt, eller kun bryr seg overfladisk, men ellers legger til rette for mobbing, så er dette et stort problem som er enda større i dag enn noensinne før.
Når barn hører på sine foreldre hvordan de tiltaler hverandre, snakker til hverandre, om andre, at foreldre ikke snakker til barna sine om rett og galt, og viser dette i praksis. Når foreldre ikke lytter eller følger med, når de ikke belønner og løfter god oppførsel, ikke slår ned på dårlig oppførsel.. så blir det slik! Det er så mange RÆVVA foreldre der ute!!!
TIX sin «Fallen Angel» er en påminnelse til alle oss som har vært utsatt for mobbing da vi var barn og i oppveksten. Hva det gjorde med oss, og hvor det har ledet oss. Hvordan vi har det med oss selv i dag, og hvem vi er som voksne.
Vi må stå opp mot mobbing, bevisstgjøre og kjempe mot dette grusomt skadelige ondet. For gjør ikke vi det, så gjør ingen det. Folk må gjerne bli rasende nå, men dette starter i hjemmene til barna, jeg peker rett i trynet på dere foreldre og sier – dette er deres skyld, dere er den direkte årsaken til at liv blir ødelagt!!
Det er ikke alle som opparbeider seg, blir herdet og får tykk hud, det som ikke ødelegger deg gjør deg sterkere, det betyr også at veldig mange blir ødelagt, for livet. Og veldig mange ender sitt eget liv, så alt for tidlig!
Jeg heier på TIX i finalen i Eurovision Song Contest, Melodi Grand Prix i Rotterdam 22. mai, og jeg skal følge med på NRK denne kvelden. Takk for at dere leste!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#mobbing #barn #voksne #foreldre #skilsmisse #ungdom #tix #fallenangel #esc #mgr #norge
Jeg mener mobbing er foreldrenes- og tidvis også lærerne sin skyld. Det verste er selvsagt de tilfellene der de voksne selv er mobbere, og dermed setter et eksempel for ungene. Men også der de selv ikke eksemplifiserer oppførselen, så mener jeg at det kan kun gå ‘hit men ikke lenger’ før en må kunne forvente at et oppegående, voksent menneske skjønner at noe skurrer; Det er en de IKKE vil ha i bursdagen sin (og som man ved et minstemål av kommunikasjon foreldrene imellom blir på det rene med ikke blir bedt i NOEN bursdager. Det er en ingen sentrer til på fotball/håndballbanen uansett posisjon. De overhører ungene prate nedsettende/latterliggjøre et annet barn, osv, osv. Unger er IKKE CIA -agenter! De er elendige på å skjule ting, selv JEG vet såpass om unger!! I det en som forelder oppdager sånt hos ungen sin, så tar en da for faen tak i det!
Dessverre, slik jeg ser det, så er det færre gode foreldre enn dårlige. Elendige forbilder og medmennesker. Men de er jævlig flinke på å fremstille seg som velmenende, empatiske osv..
Definitivt! Unger er så alt for ofte noe de bare ‘får’ eller skaffer seg pga omverdenens forventninger snarere enn av et eget ønske..
For min del, er det så enkelt som at jeg ikke er spesielt barnekjær, og har dermed aldri ønsket unger, -ergo jeg får ikke unger! Vi lever da for pokker ikke i ‘atten-pil-og-bue’ her, så det å få unger er jo høyst frivillig!..
Selv har jeg ikke barn fordi jeg vet bedre.
Jeg elsker at du er så rå og ærlig med dine meninger, jeg beundrer deg.
Det begynner med foreldrene, det har du helt rett i. Jeg prøver alt jeg kan for å oppdra mine barn til å være omsorgsfulle og greie. Vi snakker mye om mobbing, jeg har aldri blitt mobbet selv unntatt av meg selv, men det er vondt nok det også.
Mine barn får ikke lov til å snakke nedlatende om noen, ikke de på TV heller.
Har du ikke noe pent å si kan du like så gjerne holde kjeft brukte min mormor å si.
Sender en stor klem ❤️💪👏
Det er mange jeg ikke har noe pent å si om, og jeg holder ikke kjeft 😂 men ikke med barn tilstede.
Men jeg tror ikke du er ondskapsfull og sitter og snakker dritt bare for å sette deg selv høyere.
Ikke for å sette meg selv høyere, men rett og slett fordi i enkelte tilfeller så fungerer ikke snillisme. Snillisme kan gjøre vondt verre. Man kan ikke tenke med hjertet, det er hjernen en skal bruke til å tenke med 😉
Veldig bra og sterkt innlegg. Du er brutalt ærlig. Det liker jeg😊 ha en fin kveld!
Jeg vet ingen annen måte å være på. Takk, og samme til deg CE 🌹
Hei igjen ❤🌺
Hvordan skal man forvente at foreldrene lærer barna sine normal høflighet,empati,ønske forskjellene velkommen osv.når det ikke er foreldrene som oppdrar barna,men samfunnet,de begynner i barnehage når de er knapt året og så går det slag i slag til de er langt opp i tenårene – og først da går det opp for foreldrene at de kjenner ikke sine egne barn.Argumentet om at man kjører hit og dit på alle typer fritidssysler holder ikke for meg,det er kun en unnskyldning for at man ikke har tatt tak i problemet for lenge siden.Man er ikke en god mor om man kjører poden på trening hver annen dag.Man er en god mor om man er tilstede i øyeblikket med barna,det koster ikke en krone – men det er mer verdt enn all slags gull og glitter,hva skal man med en glattpolert fasade når alt annet er pill råttent innenfor og omtrent det eneste man legger bak seg er store tragedier for alle andre enn seg selv.Det er andre/tredje generasjon nå som lærer seg at jo mer man trykker ned andre jo “større” blir man selv.
Eg skal ikke komme inn på min oppdragelse av mine to barn,hvilke verdier eg har lagt vekt på og ansvaret de selv har for sin egen oppførsel og holdning til verden utenfor dem selv.Kan også si så mye at samfunnet ikke har oppdratt mine to,ingen av dem har tilbragt en eneste dag i barnehage og heller ikke på sfo for hjemme hos oss var mamma hjemme – når de var våkne,om natten når de sov var mamma på jobb.
Barna lærer tidlig at den sterkeste overlever,i alle sammenhenger og da lærer de automatisk at nedrakking,mobbing og ansvarsfraskrivelse er svært effektivt.
Historien din er så hjerteskjærende – hva kan man si 👍🏻❤
Hilsen synskepeggy.
Jeg har jobbet flere år med barn. Jeg har sett foreldre bli irriterte over at de må tilbringe tid selv med barna, være tilstede som du sier. Jeg har også opplevd foreldre som bruker fremmedspråklige barnepiker til å bringe og hente barna, de er ikke tilgjengelige selv og har dermed fraskrevet seg all kommunikasjon som gjelder egne barn, og det er det mange barn som lider under. Vi kaller dem for ‘statusbarn’.
Ja,dessverre,du har nok rett i det og enda mer fortvilende er det at foreldre ikke skjønner hvor lett det er å ha respekt for barna fra den dagen de er født,ikke forvente mer fra barna enn det de på ethvert alderstrinn har fysisk og psykisk forutsetning til å klare,la barnets mening bli hørt og tatt hensyn til,vise dem – det er vel svært lite som fungerer om man forteller dem,og ikke minst være et forbilde i ord og handling.Det er så enkelt,men er så vanskelig for svært mange.
Selv har eg alltid ment at å vise sinne og raseri framfor barna ødelegger mer enn det fikser,men igjen,det er svært få som klarer å kontrollere den impulsen – eg har lært barna mine å ikke bli sint men bli effektiv.
Eg sier ikke at folk ikke skulle hatt barn,eg sier bare at mye kunne vært gjort på en annen og bedre måte,noe som hadde vært vinn/vinn for alle,ikke minst barna.
Hilsen synskepeggy.
Ikke noe gærnt i å bli sint, det er en naturlig følelse, det er hvordan en utagerer sinnet.. og da er det greit å bruke det sinnet på noe nyttig som du sier. Det til side, det er JEG som sier at folk ikke skulle hatt barn, hahaha.. for det mener jeg. Det jeg ser rundt meg er dessverre at det er færre gode foreldre enn dårlige, og det i seg selv er jo helt villt. Kan høres dømmende ut, men når en bor i en bydel der søppelbokser stadig settes fyr på, busskur knuses, voksne trues, overskrifter i avisene om at lærere blir slått, sparket, kalt horer og pedoer.. det sier litt om foreldre i dagens Norge.
Jeg er vanligvis ikke kort.. Første gang jeg gråt over norsk gp og video.. Litt innhabilt sagt Tix vinner gp faren er Balkan som har en annen holdning.. Andreas har vert streamet over hele 70 millioner ganger enda han synger på norsk og verdig vinner selv har jeg motsatt historie.. Go Tix
Takk for titten 👍🏾