Dagen i dag er ikke en drømmedag for å si det slik. Jeg har vært uvel i kroppen fra jeg sto opp. Litt trist til sinns og litt trist i hjertet. Klarer ikke helt å slappe av, får slike «gufs» eller «grøsninger» innimellom, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Utenom de «vanlige» pustestoppene så ble jeg vekket klokken 09:42 av Drammens Tidende. Jeg har i hele dag vært sikker på at det var Drammens Tidende, men når de nå nærmere 19:30 på kvelden enda ikke har publisert noe om det så blir jeg litt usikker.

Jeg er som dere skjønner ikke helt meg selv i dag, så.. men uansett, jeg besvarte oppringingen og forklarte at jeg sov og var trøtt, så hvis de ville noe så kunne de ringe meg opp igjen etter klokken 13:00. Det var greit.

Litt over en time etter sto jeg opp, cirka klokken 11:00. Ikke helt uthvilt, men med min grad av Osas så er jo det å være uthvilt svært sjelden. Jeg fikk ordnet meg og litt over 12:00 så dro Ella og jeg over til Brakerøya på AniCura dyreklinikk. Vi hadde time klokken 13:00 og kom ti minutter før. Ella skulle ha tannkontroll og tannrens, pluss at hun skulle sjekke noen kviser og analkjertler. Derfor måtte hun i narkose, og narkose skremmer meg.

Vi ble sittende en stund da dyreklinikken fikk det litt hektisk med akuttilfeller i tillegg til timebestillinger. Mens jeg satt der ringte mannen fra DT meg opp på nytt. Han ville snakke om blogginnlegget jeg la ut i går om masseslossingen i Tomtegata utenfor der jeg var på besøk lørdags kveld. Mannen var usikker på hva han egentlig ville, så han måtte finne fram innlegget mitt og det som var skrevet i lokale media. Så derfor ønsket han å ringe meg opp en tredje gang. Det sa jeg var greit, og etter fem minutter ringte han meg igjen.

Da han begynte å stille spørsmål om innlegget og hendelsen så forklarte jeg at det jeg har skrevet i innlegget mitt i bloggen er så detaljert som jeg kunne få det. Jeg har intet å legge til. Så spurte han om jeg opplevde hendelsen som skremmende, det måtte jeg si ja til. Selvfølgelig er det skremmende å se masse mennesker gyve løs på hverandre med slag, spark og vold. Å se en ung jente gå i bakken for så ligge der «livløs», jeg visste jo ikke først om hun var skadet, levende eller død. I en slik situasjon farer jo alle mulige tanker gjennom hodet på tiendedels sekunder. Jeg ropte etter vennene mine så vi fikk tilkalt politi og ambulanse, og syv stykker løp ut for å få stoppet det hele og hjelpe jenta som lå nede. Klart det er skremmende.

Til slutt spurte journalisten om jeg kunne sende han et bilde av meg. Det sa jeg nei til. Jeg vil ikke ha noe bilde av meg selv i Drammens Tidende, og jeg sa også at jeg satt på dyreklinikken, ikke akkurat tid eller sted for noe selfies. Vi avsluttet samtalen og straks etter kom dyrelegen.

Ella og jeg ble med legen inn på behandlingsrommet. Lille gullet mitt fikk beroligende, og jeg måtte skrive under på det papiret om at jeg er inneforstått med risikoen med narkose og så videre. Det var da jeg begynte å føle meg ordentlig uvel. Ikke bare litt. Det er like ubehagelig hver gang jeg må skrive under på det papiret. Så gikk jeg derifra.

Det er ventingen som er verst. De ville ikke si noe om hvor lang tid dette kom til å ta, men de skulle ringe meg når de var ferdige.

Jeg dro og tok behandling, var innom blomsterbutikker, dyrebutikk og café. Det var som om tiden stod stille, men to timer og tre kvarter etter jeg hadde forlatt Ella så ringte de meg, jeg kunne hente henne. Da gikk det bra denne gangen også. Puuuh.. Men så fikk jeg beskjeden om at hun må tilbake om to uker. Det må gjøres en omfattende jobb i munnen hennes, av en kirurg. Så da må Ella under igjen, i narkose.

Det er merkelig, jeg har fått virus på øynene og må tilføre kunstig øyevæske inntil ti ganger om dagen, men da vi gikk fra dyreklinikken rant det av øynene mine uten at jeg hadde dryppet øynene én gang til da.

Ella er helt fantastisk, da vi kom til klinikken hoppet hun lystig opp trappen og var mer enn villig til å gå inn der. Hun logret å prøvde hilse på alle, både mennesker og dyr. Hun hoppet og laget litt lyder for å bli lagt merke til, og la seg på ryggen for å vise at hun er snill og god, og for å få kos selvsagt.

Hjemover gikk hun hele veien uten stans. I ørska, og det er et stykke å gå. Hun er så tøff og tapper, og jeg blir bare mer stolt av henne for hver gang. Hun er det godeste, mest kjærlighetsfulle vesenet jeg har opplevd i hele mitt liv, hun overgår alle andre dyr, og mennesker. Ella er en massiv klump av ekte kjærlighet!!

Vel hjemme igjen. Ella og co ligger å sover. Mens jeg sitter her og har enda følelsen av gufs, grøsninger og uro. Så jeg må vel innfinne meg med at slik har det vært i dag, og slik blir det i kveld. Sikkert bedre i morgen. Men det er noe med det, Ella og Ariel er barna mine, og blir jeg bare litt bekymret for dem så sitter det lenge i. Pappahjertet er bare slik ❤️

Det var dagen i dag, takk for at dere stikker innom her, og ha en fin kveld alle sammen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#anicura #dyreklinikk #brakerøya #ella #ellamadonna #mops #behandling #dyrelege #hund #narkose #kirurgi #tannbehandling #massevold #tomtegata #dt #drammenstidende #uvel #trist #urolig #kjærlighet #pappahjerte #minlillefamilie #mylittlefamily ❤️