Waneta Ethel Nixon Hoyt ble født i Richford, New York 13. mai 1946. Hun droppet ut av High School i 10. klasse for å gifte seg med Tim Hoyt 11. januar 1964. Sammen fikk de fem barn.
James Hoyt var Hoyts lengstlevende biologiske barn, han døde 26. september 1968, 28 måneder etter at han ble født, erklært død 31. mai 1966. De fire andre biologiske barna døde før de fylte 6 måneder:
– Eric født 17. oktober 1964, død 26. januar 1965.
– Julie født 19. juli 1968, død 5. september 1968.
– Molly født 18. mars 1970, død 5. juni 1970.
– Noah født 9. mai 1971, død 28. juli 1971.
I mer enn 20 år ble det antatt at babyene hadde dødd av plutselig spedbarnsdødssyndrom.
Flere år etter døden til deres siste barn, adopterte Hoyts et barn, Jay, som forble frisk gjennom barndommen og var 17 år da hans adoptivmor ble arrestert i 1994. Noe som sier meg at etter fem fødsler og en adopsjon, at barn var ønsket..
De to siste biologiske Hoyt-barna, Molly og Noah, var var en del av pediatrisk forskning utført av Dr. Alfred Steinschneider, som publiserte en artikkel i 1972 i tidsskriftet Pediatrics. Han foreslo den gang en sammenheng mellom søvnapné og krybbedød. Artikkelen ble senere diskreditert, og påfølgende forskning klarte ikke å gjenskape resultatene.
I 1985 ble en påtaleansvarlig i et nabofylke som hadde behandlet en drapssak først antatt å involvere SIDS (‘sudden infant death syndrome’, ‘plutselig spebarnsdød-syndrom’) fortalt av en ekspert (rettsmedisinsk patolog), at det kan være en seriemorder i hans område av New York.
Eksperten kom frem til denne mistanken etter å ha gjennomgått Steinschneiders rapport om Hoyt-saken der Hoyts ikke ble identifisert med navn. Saken ble så tatt opp i 1993 og sendt til en annen rettsmedisinsk patolog, for vurdering. Denne eksperten konkluderte også at dødsfallene var et resultat av drap.
I mars 1994 ble Hoyt oppsøkt på postkontoret av en soldat i New York State som hun ble kjent med. Han ba henne om hjelp til forskning han gjorde på krybbedød, og hun takket ja. Hun ble deretter avhørt av soldaten og to andre politimenn. På slutten av avhøret tilsto hun drapene på alle fem barna ved kvelning, og hun ble arrestert. Grunnen hun oppga for drapene var at babyene gråt og hun ønsket å tie dem.
Hoyt trakk senere tilbake tilståelsen sin, og gyldigheten var et viktig spørsmål under rettssaken. En ekspert ansatt av forsvaret vitnet: «Det er min konklusjon at hennes uttalelse til politiet den dagen ikke ble avgitt bevisst, og den ble ikke avgitt frivillig». Han diagnostiserte Hoyt med avhengige og unnvikende personlighetsforstyrrelser, og han mente at hun var spesielt sårbar for taktikken som ble brukt under avhøret hennes. Dr. David Barry, en høytstående psykiater ansatt av påtalemyndighetene, var enig i at Hoyt hadde blitt manipulert av politiets taktikk. Likevel ble Hoyt dømt i april 1995. De konkluderte at hun gjorde det for sympati, hun viste ofte fram bilder av sine døde barn og ønsket oppmerksomhet rundt det. Vet ikke helt hva jeg skal mene om den konklusjonen.. men har noen tanker.
Den 11. september 1995 ble hun dømt til 75 år til livstid, 15 år for hvert drap. Det har blitt spekulert siden hennes domfellelse at Hoyt led av Münchausen syndrom by proxy, en diagnose som ikke er universelt akseptert i det psykiatriske miljøet.
Hoyt døde i fengselet av kreft i bukspyttkjertelen i august 1998. Hun ble formelt frikjent under New York-loven fordi hun døde før anken hennes. Hun ble gravlagt på Highland Cemetery i Richford, New York.
Link: Waneta Hoyt (Wikipedia)
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Uffameg, hva tenker vi om denne saken da…?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#wanetahoyt #wanetaethelhoyt #wanetaethelnixonhoyt #seriedrap #seriemorder #barnedrap #historie #krim #newyork #usa #bunny #bunnytrash
Jeg tenker at går det virkelig an å få barn etter barn,for så å miste dem,en etter en?Dette gjorde meg bare trist.
Supertrist, men har hørt om flere tilfeller hvor foreldre tar livet av egne barn for oppmerksomhet, føler meg usikker på om det var det som var tilfellet her, men det var hva hun ble dømt for.
Man hører ikke så mye om dette med Münchausen syndrom by proxy, men etter det jeg har fått med meg er det mer vanlig at mødrene gjør barna syke for å få oppmerksomhet. At noen går et skritt lengre er vel kanskje ikke utenkelig. Uansett hva som har skjedd her så er det tragisk.
Det er det jeg også har fått med meg, og jeg har lest en del om slike tilfeller som gjør barna syke, men jeg har også vært borti noen få tilfeller at barn har blitt tatt livet av for at foreldrene ønsker sympati og oppmerksomhet rundt seg selv. Tragisk, helt klart. Det er mildt sagt..