Nylig, for noen dager siden, leste jeg et blogginnlegg hvor vedkommende som drifter bloggen skrev at hun hadde fått en ufin kommentar til et innlegg hun hadde skrevet om å være hørselshemmet, der hun hadde nevnt viktigheten av øreskylling, og med det minnet folk på og faktisk ta øreskylling!
Bloggeren ble irritert over kommentaren og slettet den, og valgte da å vie et innlegg til å ytre hvor slem denne vedkommende var som hadde skrevet den ufine kommentaren. Joda, jeg er enig, det er slemt å komme med slike kommentarer. Bloggeren skrev så i sitt kommentarfelt at om det skjedde igjen så ville hun melde det til blogg.no, for dette fant hun seg ikke i.
For det første så har det ingen hensikt å melde dette til blogg.no. Hva kan dem gjøre? Annet enn å be bloggeren enten ignorere slike kommentarer, eller stenge kommentarfeltet? Annet kan de faktisk ikke gjøre. For det andre, så var dette én kommentar, om det hadde kommet én til fra samme vedkommende, så hadde det blitt to kommentarer. Og hva så?
Det er bloggere som får masse utidige kommentarer, og dette vet denne bloggeren og samtlige bloggere som kommenterte i kommentarfeltet. Så det er jo ikke noe nytt under solen for oss som skriver blogg.
Jeg vil påpeke at, når man hver dag ser på at andre får utidige kommentarer, og da velger late som ingenting, heller faktisk velger å dille og dulle med de som slenger giftige kommentarer, istedet for å konfrontere dem, nærmest klappe mobbere på skulderen og si «fortsett sånn», da er man jo en del av at det faktisk blir som det blir. Å se på at andre faktisk får masse stygge kommentarer er greit, men når en får én selv så er det noe annet? Det er da Arnulf Øverlands uttalelse kommer til minne: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!
Dette ble avsporing fra hva dette innlegget egentlig skulle handle om, men jeg skal komme til det. Denne bloggeren skrev at «Q-tips er døden for ører og øreganger! Det er det verste man kan bruke. Q-tips er til sminke». Som hørselshemmet selv, fra fødsel av, med hull i tromhinner og utallige operasjoner bak meg, så kan jeg si at Q-tips er farlig for ørene. Det er et mantra jeg har hørt hele mitt liv. Men at Q-tips er for sminke.. vel.. her kommer historien om Q-tips, haha..
Likevel, på en eller annen måte, bruker vi det for akkurat det det spesifikt advarer oss om å ikke gjøre, hahaha.. når man ikke vet hvordan det er å slite med ørene, ha dårlig hørsel, øresmerter og så videre, så bryr man seg ikke. Det går sikkert bra, tenker de fleste. Helt til problemene begynner..
Anyways, opprinnelsen til dette merkelige forbrukerfenomenet med å dytte Q-tips vattpinner i ørene kan spores til Leo Gerstenzang, en innvandrer fra Polen. Det har seg slik at i 1923 trodde Gerstenzang visstnok at han kunne forbedre sin kone Ziutas metode for å pakke en bomullsdott rundt en tannpirker for å rengjøre deres nyfødte datter Bettys øyne, ører, navle og andre sensitive områder under bading.
Gerstenzang startet et selskap det året for å utvikle og produsere de første ferdige steriliserte bomullspinnene for babypleie. I løpet av de neste par årene jobbet han med å designe en maskin som kunne produsere vattpinner «uberørt av menneskehender».
«Baby Betty Gays» var det opprinnelige arbeidsnavnet for vattpinnene fordi datteren Betty lo da foreldrene hennes kilte henne med dem, ifølge hennes nekrolog fra 2017. Da Gerstenzang la ut en av de første avisannonsene for oppfinnelsen hans i 1925, ble den forkortet til «Baby Gays».
Snart endret Gerstenzang merkenavnet til «Q-Tips Baby Gays». På midten av 1930-tallet ble «Baby Gays» droppet fra navnet.
Det er flere historier om hvor «Q-tips»-tilskuddet kom fra. Ifølge en talsperson for UL som kjøpte Q-tips i 1987, står «Q» for «kvalitet» (quality) og «tips» beskriver bomullsdotten på enden av pinnen. De første vattpinnene var det nemlig bomull kun i én ende, og de ble solgt i skyvebokser. Men ifølge Bettys nekrolog var «Q-tips» et ordspill av «Cutie-Tips» fordi hun var så søt som en baby.
Q-tips er nesten vanedannende å bruke for å rydde ut voks og det blir en ond sirkel når vi gjør det, sa Douglas Backous, en nevrotolog som spesialiserer seg på behandling av øre- og hodeskallelidelser. Fjerning av ørevoks skaper tørr hud, som vi så ønsker å klø med, selvfølgelig, en Q-tip.
Å stikke Q-tips i ørene kan skade øregangen. De fleste trenger faktisk ikke å fjerne ørevoks, også, fordi ørene er selvrensende. Å sette inn en vattpinne fanger ørevoks dypere inne, sa han, og «du jobber faktisk mot deg selv ved å bruke den».
Det var ikke før på 1970-tallet, under tidligere eier Chesebrough-Pond’s, at Q-tips la til en advarsel om ikke å stikke tingen i øret. Det er uklart hva som førte til denne endringen. «Selskapet har ingen detaljer om hvorfor de gjorde dette, og vårt søk i journalene viser ikke noe publisert tilfelle av noen med en vattpinne i hjernen», rapporterte Washington Post i 1990. «Noe må ha skjedd, og Chesebrough-Pond’s ønsket ikke å bli klandret». Men da Q-tips la til advarselsetiketten, var det for sent. Forbrukervaner var blitt umulig å bryte, og Q-tips kontrollerte rundt 75 % av markedet for bomullspinner. «Det ble bare akseptert at det var slik folk brukte det», sa Aaron Calloway, Q-tips merkevaresjef hos UL i 2007 og 2008.
Så hva skal man bruke Q-tips til? Selskapet har flere forslag. I flere tiår har de forsøkt å understreke allsidigheten til bomullspinner. I løpet av 1940-årene ble Q-tips posisjonert som et viktig verktøy for kvinners kosmetikk og skjønnhetsrutiner. Altså til sminke som denne bloggeren nevnte.
«Mamma, vet du at du kan bruke Q-tips til mange ting?…Du kan bruke de selv når du bruker krem eller sminke, også mamma!» stod det i trykkede annonser i 1941. En annen trykket annonse, et tiår senere, beskrev Q-tips som en «skjønnhetsassistent» for kvinner.
På 1950- og 1960-tallet begynte Q-tips å fortelle forbrukerne at bomullspinnene var for mer enn bare for babyer eller kvinner, de var nyttige for omtrent alle prosjekter rundt huset eller i livet deres.
«For smøring av motorsager og bor … våpen og fiskesneller … reparasjon av en tekopp og rengjøring av smykker … antikke møbler», stod det i annonser fra 1971.
I dag er det ingen ører i Q-tips sin annonsering. En talsperson for merkevaren sier at 80 % av forbrukerne bruker Q-tips til andre formål enn personlig pleie. De tallene tror jeg personlig er feil, men det er nå så.. folk oppfører seg veldig ofte som om de har dyttet noe langt inn i øregangene.. jeg mener, gå heller til legen og få en øreskylling!!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#qtips #vattpinner #bomullspinner #ører #hørsel #hørselsskade #øreskylling #mobbing #bunnytrash #bunny
Jeg sluttet med å bruke q- tips i ørene for mange år siden. Jeg har smale øreganger, noe som fører til ørevoks og tette ører. Må skylle minst en gang i året. Jeg gjør det hjemme,har en samboer som liker å være litt sykepleier. Sparer penger på det.
Da jeg vokste opp gjorde min mamma det en del, nå er jeg avhengig av lege, så det blir nok ikke så lenge til neste gang.
Bra innlegg, og fin oppfølging om viktigheten til å skylle ører og ta vare på disse pinnene til andre formål enn å rense ører..
Øreskylling er viktig å få frem, det er trist når man går rundt med masse voks i øra når dette tar 15 minutter hos legen..For å få vekk dritten.
Det er greit å få dritten ut og få med seg hva folk faktisk sier ja 😜🐰
Dei er iallefall gode å ha, når ein skal fjerne gamalt fett frå fiskesneller, eller andre små mekaniske dingser 😊.
I øyrene skal der ingen ting inn som er mindre enn tuppen på lillefingeren, sa min tidlegare fastlege.
Når det gjeld rensing av øyrevoks, så er eg jevnleg hjå øyrespesialist, og han “støvsuger” øyrene.
Jeg må snart få slamsugd mine ører 😂