Hver tirsdag morgen drar jeg til atelieret og maler. Det samme i dag. Etterpå gikk jeg en runde i byen, fantastisk vær. Møtte snuppen min når han var ferdig på jobb, så gikk vi hjem sammen.
Snuppen min jobber på akutten, så det gikk ikke lange tiden før vi kom i snakk om hvor mye knivstikking og bruk av våpen som skjer rundt omkring nå i landet vårt. Det er liksom konstant hele tiden. Og nå er det barn det er snakk om.
Jeg fortalte han om en mann i tredveårene jeg skrev litt med på Facebook i går. Han er far til en gutt som går på barneskolen. Han, samboeren og sønnen skulle i møte på skolen, noe obligatorisk. Foreldremøte, konferansetime eller noe. Uansett så det han fortalte var at da de ankom skolen og inne i en av gangene der lå en kniv på gulvet. Noen hadde forlagt, eller mistet. Sønnen hadde da sagt at det er mange på skolen der som går med kniv. Noen uker etter hadde denne faren funnet kniv i skolesekken til sønnen og konfrontert han med det. Gutten hadde da forklart at han måtte gå med kniv, fordi alle andre gjorde det, og det var hans eneste måte å kunne forsvare seg hvis det skjedde noe. Dette var en skole i Oslo, og problemet begynte da andelen innvandrerbarn ble betydelig. Elendigheten økte i samme tempo som skolen og bydelen ble «beriket». Denne mannen og hans samboer levde i frykt for at det skulle skje noe med sønnen deres og tenkte at det kun var et spørsmål om tid. Og fortvilelsen over å vite hvordan barnet hadde det.. Så nå går sønnen på privatskole.
Da jeg fortalte snuppen min om dette fortalte han meg at i dag var det fire ansatte på en barneskole i Oslo som var blitt truet med kniv av et barn, og de var stukket med gaffel og sendt på legevakten. Heldigvis ingen alvorlige skader, men likevel.. det er uhyrlig skremmende og det kunne gått veldig galt!
Vel hjemme slenger jeg meg nedpå sofaen. Logger meg inn på Facebook, og det første jeg ser er denne statusen fra en ung mann: «Det er så mange knivstikkinger for tiden. Og alle gjerningspersonene slipper fri fordi at de ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Alle går fri og jeg kjenner at jeg ikke føler meg trygg lenger. Jeg ser utilregnelige på hvert et gatehjørne. Særlig når jeg handler. Jeg ser meg over skulderen og passer på og ha ryggen fri. Paranoia, javel, men grunnen til paranoia er ikke meg».
Jeg kjenner meg jo igjen i det han skriver. Både snuppen min og jeg har opplevd mange tilfeller av hets og truende oppførsel fra islamske innvandrergjenger. Jeg har balltre hjemme, og pepperspray står synlig slik at jeg husker ta den med når jeg skal ut på kveldene.
Jeg anser meg ikke som paranoid, jeg ble overfalt en gang av fem veldig spretne innvandrerungdommer med kniv. Jeg hverken så eller hørte dem komme. Så når dette er hverdagen vår i Norge i 2019, og det er slik Erna Solberg, Jonas Gahr-Støre og co vil ha det, at til og med små barn lever i frykt, så er vel det beste å ikke ta noen sjanser og heller være føre var.. det tenker nå jeg ihvertfall.
Hva tenker dere?
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#kniv #innvandrere #ukultur #barn #barneskoler #knivstikking #overfall #vold #gaffel #skadd #legevakt #politikk #machete #akutten #drammen #oslo #norge
https://tikkende.wordpress.com/category/soppelnorge/
Takk! Tar sin tid å lese alt det der, puuuh… men mye bra.
Det eneste som er bomsikkert, er at da det ble forbudt å bære kniv offentlig, har antall knivstikkinger gått rett til værs. Merkelige greier, det der.
Skal jeg av sted og fiske ( fra land), må jeg legge kniven i ryggsekken. Resten av utstyret er mitt bevis på at kniven er med på tur av naturlige årsaker. Men ha den i lomma eller i belte bør man ikke, for da kan man faktisk bli bøtelagt. Jeg er såpass prippen at jeg ikke lar fisk ligge urenset til jeg kommer meg hjem igjen, derfor kniv med.
Synd hvordan ting er blitt.