Tid for å reise til utlandet. 16-17 år gammel ordnet jeg meg billett til Grand Canaria. Min første tur ut av Scandinavia, alene attpåtil. Jeg skulle besøke ei god venninne gjennom flere år som hadde flyttet til Patalavaca. Nesten i Puerto Rico det da. Hun bodde der sammen med sin mamma, sin mormor, lillesøster og lillebror. Hun var yngre enn meg, gikk på ungdomskolen, i Den Norske Skole.
På tross av sin unge alder, så min venninne eldre ut, oppførte seg på mange måter eldre. Og ble behandlet som eldre. Ikke helt bra slik jeg ser det i ettertid, men men.. her i Norge gikk hun rett inn på enkelte utesteder fra hun var 12-13 år gammel. Det var besynderlig rart, merket det allerede den gang, men samtidig så ble det sett på som kult at hun kunne gjøre som hun ville uten at det ble mye styr.
Jeg husker å ha landet på flyplassen i Las Palmas. Ble litt forvirret. Men på flyet hadde jeg blitt sittende med et par som tok hånd om meg. Så jeg slapp å finne transport selv for å komme meg videre til Patalavaca. De tok meg med i taxi. Jeg husker jeg så den første palmen. Underlig det der, å se sin første palme i sine riktige omgivelser, for en stor greie dét var for meg. Se, en palme!!! Woooow!! Haha..
Anyways, det ble en tid på Granka. Jeg betalte jo ikke for å bo på hotell, men jeg bodde gratis i leiligheten til min venninnes mormor. En veldig trivelig dame, henne likte jeg virkelig.
Det var desember og vi gikk på stranden. Jeg i t-skjorte, mens ungdommene vi hang med derfra hadde på seg tykke bomberjakker. Vi hang på Hard Rock Café og drakk tequila til den store gullmedalje. Det ble jul, men ingen feiret tradisjonell jul. Ikke familien til venninnen min ihvertfall. Så hun og jeg vanket på senteret i Puerto Rico, eller i partygaten i Playa del Ingles. Vi handlet dop i parker i Arguinegin. Sniffet kokain og levde livets glade dager. På en måte. Havnet på bordell gjorde jeg, der noen hadde ecstacy i ølen min. Heldigvis skjønte jeg opplegget da ecstacyen begynte virke. Hadde kjennskap til ecstacy fra før, så dét gikk bra.
Tiden på Grand Canaria var storartet. Masse erfaringer rikere. Handlet julegaver til mine besteforeldre, mamma, de som stod meg nær, min lille nevø og min søster. Men som en «rebel without a cause» så ble det gjort en dum avgjørelse siste kvelden der nede. Vi, min venninne og jeg, bestemte oss for en siste tur sammen ut på byen. Vi dro på Hard Rock Café. Drakk tequila. Så ble det kokain. Og så var klokken gått fra meg. Plutselig oppdaget jeg at jeg egentlig hadde for liten tid til å rekke flyet mitt. Sa adjø til venninnen min, kastet meg i drosje, suste innom «mormor» og sa adjø og hentet bagasjen min. Men på flyplassen hadde jeg ikke penger til å betale drosjesjåføren. Så han kjørte meg til politiet, som intet kunne gjøre. Sjåføren fikk beskjed om å kjøre meg til flyplassen igjen. Han var så sur at han kastet meg av der, og stakk av med den ene av mine to bager. Dermed gikk en unik spesialdesignet MC-jakke som det fantes kun én av, som jeg var veldig glad i, fløyten. Og alle julegavene. Borte!!
Jeg rakk ikke flyet til nordnorge, men ble sendt til Stavanger. Da Sola flyplass stengte midnatt måtte politiet hente meg. Jeg fikk sove på en celle der. Om natten var det vaktskifte, og jeg ble ved en feil innelåst. Hellige kaninmåne.. Dagen etter gikk det ingen fly til nordnorge, men da hadde jeg fått tak i forsikringsselskapet. De ordnet meg inn på flott hotell, og jeg fikk deilig mat, all inclusive, og koste meg der. Neste dag gikk det fly til nordnorge, men nytt problem oppsto… storm på Evenes flyplass, så etter flere runder i luften måtte vi lande i Tromsø og ta buss til Harstad. Underveis holdt bussen på å blåse over ende..
Så da kom jeg meg hjem på nyåret da. Det var litt av en tur. Spinnvilt fra begynnelse til slutt. Crazy crazy Christmas!! Jeg glemmer aldri. Veldig bra, erfaringer og minner for livet. En reise jeg ikke ville vært foruten! Det var jo selvfølgelig trist den gang, at jeg mistet jakken min, og alle fine gavene jeg hadde kjøpt. Gaver som jeg gledet meg til å gi til mamma, søster og så videre. Men, det helt utrolige oppi alt dette var at jeg fikk alt igjen på forsikringen. Tap av bagasje og mer til. Hele reisen ble dekket, og «utlegg» jeg hadde hatt.
Og faktisk viste det seg at der var én julepresang som ikke hadde gått tapt på turen. Som jeg fortalte i gårdagens kapittel, så hadde jeg blitt onkel. Så jeg hadde kjøpt en slik papegøye til han, til min lille nevø. En rød papegøye som satt i et stativ. Den kunne snakke, og gjentok det vi sa til den. Det var så gøy, min lille nevø, artigkaren, og den snakkende papegøyen. Haha, herlig!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#jul #minner #familie #nevø #grandcanaria #puertorico #arguineguin #playadelingles #laspalmas #bunnytrash #bunny
Haha DER var historien om glattcella her i Stavanger 🙂
Den turen kan bli et kapittel helt for seg selv i en fremtidig bok 😉
Klem Vibbe
Den turen ER et kapittel for seg selv, dette var en meget kort versjon. Se for deg en Bunny som for under et døgn siden var på stigende rus på tequila/kola på HRC på Granka, som da måtte innom spansk politi, ble ranet av en taxisjåfør, for sent til fly, havnet i Stavanger på glattcelle – se for deg reaksjonen når politiet hadde stengt denne kaninen inne. Tipper der enda er noen der som husker meg den dag i dag.. 🥴🐰