Jeg husker at jeg tenkte at jul som vi hadde dette første året var det jeg ønsket meg fremover. Familier samlet for å verdsette hverandre. Den ene tiden, den ene stunden i året hvor man samles og har tid til hverandre, en høytid for å skape gode minner. Hverdagen ellers er så travel, man ser ikke alle så ofte som man ønsker, det er jo nettopp det som er en av julens store pluss, å kunne være sammen med de som betyr mest for en her i livet.
Idyllen fikk en knekk da mammaen til vertinnen ytret bestemt og høylydt at «neste år skal dere komme til oss». Da mente hun sin datter og mannen hennes, altså bror til snuppen min. Og slik ble det..
Neste året så ble det ingen samling av familie. Det viste seg at samboer til min kjæres mor, han ønsket ikke feire noen jul med hennes familie, i sitt hjem. Egentlig ville han ikke vite av barna hennes. Ihvertfall ikke snuppen min og meg, vi var liksom ikke bra nok, vi hadde ikke stort flott enebolig eller villa, vi hadde ikke helt ny Audi, Mercedes eller annen flott bil. Vi var bare «raringene» som bodde i en leilighet i Drammen. Fysjom liksom.. aldri i løpet av alle årene snuppen min og jeg har vært sammen har han aldri satt én fot innenfor vårt hjem, på tross av invitasjoner.
Mammen til snuppen min likeså, hun besøkte oss tre-fire ganger gjennom årene, men måtte virkelig overtales. Selvfølgelig ville hun være sammen med sin samboer og kjæreste når det var jul og sådan. Han var jo alene, hadde ingen familie, og tydelig ville han ikke ha det. Selv har jeg ingen forståelse for slike menn, som blir sammen med kvinner som har flere barn og store familier. Ikke har jeg forståelse for kvinner som blir sammen med slike menn heller, men men.. det er en god del både slike kvinner og menn..
Anyways, for meg var det nedtur dette med slik en splittet familie. Jeg fikk sånn déjà vu, som om jeg gjenopplevde familien til han jeg var gift med. Følte at jeg var havnet oppi samme greia igjen. Overfladisme hvor alt skal se bra ut utad, mens sannheten er en helt annen.
Må bare understreke, snuppen min hadde et veldig godt forhold til sin mor, han var nok den som stod henne nærmest av barna hennes. Minstegutten, duttebassen. Hun gikk dessverre bort da pandemien brøt ut og landet stengte ned første gang. Hvil i fred Wenche.
Så nei, det ble aldri mer sådan tradisjonell familiejul hvor foreldre, barn, søsken og eventuell øvrig familie ble samlet for å skape nye minner, prioritere hverandre, ha kvalitetstid og hygge. Det ble med denne ene gangen, det første året. I år er det vår 17. jul sammen, altså snuppen min og meg.
Men som sagt, den julaften var kjempefin den. Masse god mat i et flott pyntet hus med juletre, masse bling, gladmusikk, barnelatter og hyggelige samtaler. Alltid veldig hyggelig når nissen deler ut gaver også. For snuppen min og meg var det jo også ekstra spesielt at det var vår første jul sammen og våre første julegaver til hverandre.
Han var, er og har alltid vært ganske opptatt av stil, mote, fashion og accessories, så jeg hadde kjøpt han et lekkert belte fra Dolce & Gabbana, med en spenne så blank at den skinte herfra til månen. Av han fikk jeg en ring i hvitt gull med en liten diamant. Har begge deler enda, men det er opplevelsen, minnet om hva man følte, gleden som var som betyr mest, og som varmer hjertet enda den dag i dag.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#jul #minner #familie #nevø #familjejul #bunnytrash #bunny
❤️
❤️🐰😘