Gutt nummer to ble det ganske annerledes med. Disse to brødrene ble født med cirka 6 års mellomrom, og da med forskjellige fedre. Far til eldste hadde jeg et greit nok forhold til den gang, en viss grad av respekt var det imellom oss, for å si det sånn. Når det kom til pappaen til gutt nummer to, så var det veldig annerledes, farlig eksplosivt kan man si..
Det var jul. Familien var samlet hos mamma og hennes samboer, min stefar kan man vel si. Han jeg var gift med var der sammen med meg. Og min søster var der sammen med sin daværende kjæreste, han hun på det tidspunktet ventet barn med. Altså min nevø nummer to. Søster var da passert seks måneder i graviditeten, god og rund kan man si.
Etter middag og det som hørte til på dagen, ble det til at min daværende og jeg dro ut på byen, altså på pub, drakk øl med bekjente og ble ute til litt utpå natten. Dette var relativt tidlig i mitt ekteskap, vi var blitt gifte, men ikke kjøpt huset vårt enda, og vi leide en leilighet som lå ei mil utenfor byen. Søster og kjæresten bodde også utenfor byen, derfor skulle vi alle overnatte hos mamma. Siden søster var gravid, så ble ikke hun og kjæresten med ut. Ikke mamma eller samboer heller. Kun meg og min daværende.
Det ble som det ble på byen, vi hadde det moro, men vi dro på forskjellige tidspunkt hjem. Hadde vi dratt sammen så hadde det kanskje ikke blitt så ille som det ble, men men.. ingen av oss så dette komme, så det har ingen hensikt å være etterpåklok. Jeg angrer på ingen måte på hva jeg gjorde, selv om det skjedde noe oppi alt kaoset som aldri skulle skjedd. Jeg glemmer ikke den lille gutten som åpnet døren og kikket på oss, blikket hans, det blir dessverre med meg for alltid.
Jeg kom altså hjem til mamma litt ut på natten. Låste meg inn, og i trappeoppgangen rett innenfor døren satt min søster og gråt.
Når man går opp den trappen hun satt finner man en gang, tre soverom og et bad. På soverommet som ligger over trappen var det en hjemmebygget dobbeltseng. Den senga er veldig høyt over gulvet på grunn av trappen under. Det var soverommet til min søster, der lå hun og kjæresten denne natten.
Jeg ble helt satt ut av min søsters gråt der hun satt halvnaken og meget gravid i trappen i sin fortvilelse. Jeg spurte henne hva som hadde skjedd, og hun fortalte at kjæresten hennes, faren til det kommende barnet hadde sparket henne ut av sengen. Altså, bokstavelig talt sparket henne ut av sengen så hun gikk i gulvet. Ikke bare én gang, men to ganger.
Jeg fikk søster med meg inn i stuen, trøstet henne, satt der og pratet, og plutselig stod han der, kjæresten hennes, midt på stuegulvet og kom med noe så dumt til min søster som «hvorfor sitter du her, hvorfor kommer du ikke og legger deg?». Faen da, går det an å stille noe dummere spørsmål??
Jeg reiste meg, gikk bort til han og sa at han hadde bare med å være snill med søsteren min!! Da fikk jeg meg en knyttneve midt i trynet! Yupp, en kan mildt sagt si at da svartnet det for meg, eller jeg så vel alle mulige sinna farger, brunt, kufiolett og rødt!!
Etter et halvt liv med rusmisbrukere og alkoholisme rundt meg i både barndom, oppvekst, familie og nærmiljø var det én ting jeg visste. Blir man angrepet av noen som er veldig ruset, eller full, så gå etter beina på dem. Og ja, det hører med til historien, mannen var full. Han var alkoholiker og jeg tror egentlig aldri jeg har sett han edru. Han mishandlet min søster fysisk og psykisk nesten fra dag én de ble sammen og de årene de var sammen.
Jeg kunne ikke fitte og begrape hvorfor hun var sammen med han? Men min søster gikk i en ond sirkel når det kom til menn. Som om hun søkte etter samme type som vår far, ikke vet jeg.. men det var forholdet til denne mannen som ødela henne helt.
Anyways, denne julekvelden. Jeg gikk rett ned på mine knær, tok tak i beina på han og dro til. Mannen ramlet, nærmest fløy baklengs bakover. Jeg ga han beskjed, «oppfør deg, eller forlat». Han reiste seg igjen, kom bort til meg og slo meg igjen. Derfra var det ingen vei tilbake. Jeg tok tak i beina på han og sendte han baklengs bakover innover i stua, satte meg over han og hamret løs på ansiktet hans til han sverget å gi seg. Da sluttet jeg opp..
Men fanden også, her snakker vi om idiot fyr altså. For han reiste seg igjen, og gjorde det samme enda en gang, da gikk jeg inn i en slags transe. Sendte han i gulvet, tok tak i en messing telysholder som jeg holdt i hånden min mens jeg slo ansiktet hans sønder og sammen. Jeg bokstavelig talt messet opp ansiktet hans til det ugjenkjennelige. Plutselig så jeg døren inn til stuen hadde åpnet seg litt, ansiktet til min lille nevø som stirret på oss, så dukket mamma opp og løftet han vekk og tok han med seg opp på soverommet. Alle var våkne nå..
Jeg vet ikke, kanskje jeg skal være glad for at guttungen kom? Jeg kunne slått mannen ihjel, eller skadet han på et nivå som ville satt han ute av funksjon for alltid. Om så hadde skjedd, så hadde jeg spart min søster for de nesten tre påfølgende årene med helvete hun hadde sammen med han, spart nevøene mine for alt de opplevde. Kanskje søsteren min aldri hadde havnet i bilulykken som medførte koma, 200 sting i ansiktet, 150 sting i skallen?! Kanskje aldri guttene hennes hadde blitt sendt i hver sine fosterhjem langt fra hverandre?! Kanskje kunne de vokst opp sammen? Kanskje hadde guttene kunnet vokse opp med en mamma?! Kanskje jeg ikke hadde mistet søsteren min..?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#jul #minner #familie #nevø #vold #voldinærerelasjoner #rus #alkoholisme #bunnytrash #bunny