Jeg synes det er stort av meg å tilgi, men mishandling og overgrep glemmes aldri!

I dag har jeg lest litt i Bibelen faktisk. Om tilgivelse. Det har seg slik at den gang jeg var barn og i tidlig ungdom ble jeg utsatt for en del belastende  overgrep. Det var som om jeg var en magnet på elendighet og vonde opplevelser. Som om jeg levde i et mareritt.

Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var åtte år gammel. Mamma klarte ikke mer etter år med fyll og vold fra hans side. Den kvelden hun sa hun ville skilles hentet pappa vedøksen og skulle drepe mamma.

Vi bodde i en toetasjers rekkehus hvor mitt soverom lå i første etasje. Min søsters soverom lå i andre etasje. Heldigvis sov jeg på min søsters soverom den natten da pappa tok øksen. Mamma kom seg inn på mitt soverom og låste. Han gikk løs på døren og hogget den til pinneved, mamma hoppet ut vinduet og reddet seg inn hos en nabo.

Politiet ble ringt til og kom, men de gjorde ingenting. Ingen var «skadet». Pappa tok meg og min søster med seg midt i natten og flyttet til hans foreldre, våre besteforeldre.

Som hevn for at mamma ville ha skilsmisse skulle hun aldri få se oss igjen. Jeg var livredd og ville bare til min mamma. Jeg prøvde rømme flere ganger, men pappa fikk alltid tak i meg. Untatt den siste gangen.

Mamma og jeg flyttet til min mormor, for det var ikke trygt hjemme hos oss. Pappa brukte bryte seg inn når vi ikke var hjemme. Så gjemte han seg bak hjørnet på buesofaen, eller i kjelleren, eller under sengen til mamma.

En dag da skoledagen var over ble jeg dratt inn i en hvit varebil og kjørt til et lager i en kjeller. Der ble jeg hold innesperret til jeg roet meg ned. Så ble jeg plassert hos mine besteforeldre igjen. I lokalavisen stod det at jeg var kidnappet, men intet politi eller barnevern hentet meg. Det ble igjen flere forsøk på å rømme, og til slutt klarte jeg det.

Ikke lenge etter hadde pappa finnet seg en enke, en ny medsammensvoren som han flyttet sammen med. De flyttet fra Harstad hvor jeg vokste opp, og til utenfor Drammen.

Mine foreldre var før det blitt skilt med dom. Vi mistet hus og hjem og alt vi hadde ble solgt på tvangsauksjon. Siden min søster var pappajente og gammel nok til å bli hørt ble det slik at jeg måtte være hos han i perioder, for hun ville det. Selv om mitt forhold til han var langt fra bra.

Pappa rørte aldri min søster, hun var hans øyesten, mens jeg derimot slått og banket verbalt og med kjøkkenredskaper og belter. Han kalte meg blant annet for en mislykket abort. Mannen hatet meg, men måtte finne seg i meg for å ha samvær med min søster. Jeg fikk angst og tisset og bæsjet ofte på meg.

Da pappa flyttet fra Harstad var det lettere å komme seg unna å måtte besøke han, være hos han. Ikke ville jeg til han, og ikke ville han eller hans nye medsammensvorne ha meg dit.

12 år gammel ble jeg på et kjøpesenter oppsøkt av en journalist, en voksen mann som manipulerte meg og misbrukte meg gjennom flere år. Han ga meg tabletter for å takle hverdagen og jeg ble narkoman.

Jeg ruset meg etterhvert på alt jeg kunne ruse meg på. Så derfor dro jeg likevel sørover til min pappa, for å komme meg vekk fra et narkohelvete og seksuelle serie-overgrep. Der gikk jeg alene, fikk ikke penger, fikk ikke lov til å ta i mot besøk av venner. Jeg ble verbalt misbrukt og utskjelt på daglig basis av min drita fulle stemor som sa rett ut at hun hatet meg. Hun guffet på med musikk når vi skulle sove, tok med seg ustabile fulle menn inn i huset. Knuste glass og inventar. En mann prøvde å drepe meg med å kvele meg. «Sånn kan det gå» sa hun.

Det kom forsikringspenger etter en «båtulykke» da jeg var 15. Min tre år yngre «stebror» og jeg var ombord i denne båten da den forliste. Erstatningen vi fikk så vi aldri noe til. De ble drukket opp av våre kjære «foreldre».

Siden den gang har min stebror vært narkoman. Min søster også. Jeg selv flyttet inn i rehabiliteringsleilighet rett før jeg ble 18.

Da jeg ble 20 giftet jeg meg og var rusfri fra såkalte hard-drugs, med unntak av noen «sprekker». Jeg utdannet meg og begynte leve det livet jeg ønsket. For en stund. Men jeg var mer hatet enn noensinne før av pappa, for å ha stått fram som homofil.

Der var for mange «triggere» i Harstad til at jeg skulle kunne ha det bra der. En voldelig onkel var en ting, en snnen ting var å stadig møte journalisten som hadde misbrukt meg gjennom alle mine tenår. Etter syv år som gift ble jeg også skilt. Da knustes min verden helt. Jeg måtte flytte vekk og reiste til Tromsø, bodde og jobbet der, Trondheim, Oslo.. jeg hadde flere stopp før jeg kom til Drammen for 12 år siden.

Men uansett hvor en flytter vil det alltid være minner, ting som ligger plantet som vonde frø i hjerte og sjel, frø som begynner å spire av «triggere» som dukker opp her og der, uansett hvor en befinner seg.

Da jeg kom til Drammen satt pappa inne for Nokas-ranet. Jeg trodde han skulle bli sittende lenge, men han ble tilbudt å være med på et nytt soningsprosjekt mot kortere soning.

Han var ikke i noe forhold lengre til min «stemor» som var så stygg mot meg i oppveksten, men funnet seg ei ny ei av samme ulla. Men jeg tilga dem alle og inviterte dem i mitt hjem og inn i livet mitt, inn i livet vårt.

Jeg er i dag sammen med Jan, vi har vært sammen nå i over 12 år, og vi tar 12 år til på strak arm. Ingen tvil. Det vi har er meget spesielt, stabilt, sterkt og trygt.

Hundrevis av overgrep har blitt tilgitt gjennom årene, i håpet og troen på at ting skulle bli bra. Men ting må bearbeides, en kan tilgi, men ikke glemme. Jeg tilga og tilga og tilga. 

Når en blir sveket, utnyttet og brukt om og om igjen, så blir det til at en får flere «triggere» og gjenopplever mishandlingen og overgrepene. Om og om igjen.

De tre siste årene har jeg vært i konstant terapi, både hos private psykiatere, dps og hos kommunen. Jeg er medisinert, ufør, og under behandling. 

Det at en tilgir, betyr ikke at en synes det som har skjedd, er akseptabelt. Jeg har hele tiden hatt evnen til å tilgi, men aldri hatt evnen til å glemme.

Ingen av disse menneskene som har gjort meg alt dette vonde har noen gang beklaget etter sagt unnskyld. Så langt der i fra. Det blir faktisk aldri å skje. Så råtne er dem.

Pappa døde for et år siden i forrige måned. Da presten kom på døren her og skulle fortelle meg at han var død ville hun at jeg skulle sitte. Hun var redd for min reaksjon.

Jeg ble glad for meg selv først. Det var etterpå det ble tøft og ambivalent. Jeg har jo en søster.. men for min del var det veldig greit, for min pappa var ikke noen pappa for meg. Han var en slem mann som hadde gjort meg mye vondt. Det var godt å bli kvitt han.

Min tidligere stemor er i dag rasende for at jeg ikke kan tie og slutte være så åpen om min fortid og alt som hendte i oppveksten. Men det kan jeg ikke, like lite som hun kan gjøre fortiden ugjort. Like lite som hun får seg til å angre, like lite som hun kan beklage, like lite som hun kan si unnskyld.

Det hun har gjort mot sine sønner og mot meg må hun bare leve med. En av sønnene hennes har endt sine dager og en er hardt ute å kjøre, narkoman. Så mye hun gjerne vil gi meg skylden, så er det på hennes egen kappe. På samme måte som det er på den pedofile mannen som misbrukte meg som barn sin kappe hva han gjorde. Nå har den saken blitt etterforsket i flere år og rettsak starter sannsynligvis på sensommeren.

Jeg holder ikke kjeft. Jeg har ingen skyld i hva disse menneskene har gjort. Om alle får vite det bryr ikke jeg meg om. Jeg var et uskyldig barn som må leve resten av livet med alt dette – så hvorfor skal ikke dem måtte leve med det også?!!

Bibelen fordømmer faktisk dem som påstår at gale handlinger er ufarlige eller akseptable. – Jesaja 5:20.

Bibelen fordømmer dem som later som om denne urett, disse alvorlige synder aldri har skjedd. – 2. Samuelsbok 12:9–13.

Bibelen fordømmer dem som lar andre utnytte deg. – Salme 37:21; Ordspråkene 14:15; 22:3;Galaterne 6:7.

Gud tilgir ikke mennesker som med vilje begår alvorlige synder, og som nekter å innrømme sine feil, ikke vil forandre seg og heller ikke vil be dem de har såret, om unnskyldning – Ordspråkene 28:13; Apostlenes gjerninger 26:20; Hebreerne 10:26

De som ikke angrer, blir Guds fiender, og Gud krever ikke at vi skal tilgi dem som han ikke har tilgitt. – Salme 139:21, 22.

Har en vært utsatt for vold eller overgrep fra en som nekter å be om unnskyldning og ikke en gang vil innrømme hva en har gjort? Bibelen kommer med dette rådet: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare.» (Salme 37:8)

Jeg trenger ikke, og har ikke til hensikt med dette å oppnå medfølelse eller medlidenhet. Men jeg vil at når gjengen på «blomsterhjørnet» samles og ytrer at jeg er så fæl for at jeg har måttet leve med dette. At jeg er så fæl for at jeg er åpen og skriver om dette, at jeg «henger ut» misbrukere og overgripere. Jeg vil at dere skal vite at jeg lar meg ikke kneble.

Synes dere at det er greit at noen hadde gjort dette mot deres barn eller barnebarn? Skulle tro det siden dere kan forsvare dette, sitte med samme bord som barnemishandlere vel vitende om. Vær klar over at hver gang jeg ser dere, og dere ser meg sammen med noen, så peker jeg på dere og forteller hvem dere er og hva dere står for.

Hvis dere har problemer med det, så kan dere ta det med barna deres, barnebarna deres – eller med Gud!

Følg Bunny TrashMeWeLink!!

Følg Bunny TrashFacebookLink!!

#misbruk #mishandling #overgrep #vold #kidnapping #barnemishandling #pedofili #seksuelleovergrep #bibelen #gud #tilgivelse #voldinærerelasjoner

 

6 kommentarer
    1. Det var sanne triste fakta. Du har opplevd mye trist og mange mørke dager. I bibelen står det mye klokt og det er sikkert mange som tyr til den når livet krever svar. Men stå på, du er en klok mann som følger med, skriver godt og nyter livet tross mye motgang. Ha en fin kveld.

      1. Jeg er ikke religiøs, men jeg vet mange som tror, jeg vet om folk som dømmer og slår i Guds navn. Jeg føler de er ikke de rette til å uttale seg om noe som helst. En burde gå en mil i en annens sko før en uttaler seg. Takk for gode ord Helge – ha en fin kveld du også.

    2. Takk, for trøstende bibel vers. Og takk for åppenheten din. Du er utrolig tøff å verdifull.🌼👍

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg