Å møte en ulv er absolutt sjelden kost. Jeg selv har kun sett ulv i fangenskap. I Norge finnes ulv i de sørøstlige delene av landet, i Innlandet, Oslo og Viken, og det er her jeg bor og ferdes, men aldri sett en ulv. Både fordi vi har få ulver i Norge (80-100 stk), men også fordi ulven helst skygger banen om den oppdager at det kommer mennesker.
Om en allikevel skulle oppleve å se en ulv på tur i skogen (hvilket jeg gjerne skulle), er det som regel ingen grunn til å foreta seg noe spesielt. Om ulven betrakter deg og ikke ser ut til å forstå hva du er, kan det være snakk om et ungt og uerfarent dyr. Prat til ulven, vift litt med armer og ben, så vil ulven mest sannsynlig innse at mennesker er skumle greier.
Det er ikke uvanlig at mange blir redde når rovdyr man ikke er så vant til slår seg ned i nærheten. Det handler mye om at man ikke kjenner dyret godt nok, at man har hørt myter og historier, sett filmer og denslags, og dermed føler seg usikker på hvordan de oppfører seg fordi man ikke har erfaring selv. Å være redd for fremmede ting er helt vanlig, og er en naturlig forsvarsmekanisme hos oss mennesker.
Det er også fremkommet at frykten for ulv skiller seg noe fra frykt for eksempelvis bjørn, med at de som nevner frykten ofte er redd på andres vegne. De sier de er redde for barna eller redd for hunden. Når det kommer til ulv er man gjerne redd for de som er mindre i størrelse enn ulven. Men selvsagt, det er også de som er redde for seg selv om de skulle møte ulv.
I Europa må vi helt tilbake til 1970-tallet for å finne dødelig angrep på mennesker fra friske, ville ulver. Men ulver har drept og skadet mennesker, også i nyere tid. Det man bør vite er de fleste tilfeller hvor ulv har angrepet mennesker, så har ulvene enten hatt rabies, det har vært i områder med dårlig eller ingen tilgang til naturlige byttedyr, eller det har vært individer som over tid har mistet skyhet over for mennesker, og som for eksempel har blitt gitt mat av mennesker.
Det jeg finner er at det er cirka 12 000 ulver i Europa i dag, de alle flest av dem bor i landskap og omgivelser med langt flere mennesker enn i Norge. De siste femti årene har det likevel kun vært en håndfull alvorlige angrep på mennesker fra friske ulver. Vi har mer å frykte fra hverandre, fra mennesker, enn å frykte fra ulven. Mennesker angriper hverandre fra alle hold, og har iboende i seg en langt større ondskap enn noen ulv.
Syke ulver er de som har angrepet og drept mennesker. Da snakker vi i all hovedsak om en dødelig virussykdom som angriper nervesystemet hos varmblodige dyr, som for eksempel hund, rev og ulv. Hørt om «Hundegalskap»? Det er betegnelsen vi bruker om virussykdommen Rabies.
Dette er dokumentert i historiske kilder fra mange land i Europa. Som Frankrike, Italia, Tyskland og Estland. Ulver som har begått dødelige angrep på mennesker har hatt Rabies, det var mye av dette viruset i tidligere århundrer, noe som forklarer hvor den utbredte frykten for ulv har kommet fra.
Sykdommen finnes ikke i fastlands-Norge, og er utryddet i store deler av Europa. Dette bidrar til å redusere risikoen for angrep på mennesker i Norge ytterligere. Men den er fortsatt en risiko faktor i land lenger øst, for eksempel, i Russland, Midtøsten, Sentral-Asia, landene i Kaukasus og India. Disse landene har også en mer aggressiv og farlig kultur, menneskeverd er lavere, og respekten for dyr er nesten lik null.
Så har vi andre tilfeller, og det finnes flere dokumenterte tilfeller der ulv har angrepet og drept mennesker. I India på 1980 og 90-tallet gikk ulver til angrep på flere barn i et område med høy tetthet av mennesker, og der ulven hadde liten tilgang på naturlige byttedyr. Jeg finner også at der var et tilfelle i Iran på denne siden av 2000-tallet, og i Nord-Amerika hvor det historisk sett har vært svært få kjente tilfeller der ulv har angrepet mennesker.
I disse tilfellene er det rapportert at angrepene er begått av ulver som har blitt så vant til menneskers tilstedeværelse at de har mistet respekten for folk. Oppå dette handler det særlig ulver som mates av mennesker eller får tilgang til mat ved for eksempel campingplasser eller søppelfyllinger.
Sjansen for å bli angrepet av ulven, hvis man skulle møte en, er ikke lik null. Dette er ville dyr, og vi vet ikke hvordan situasjonen til det enkelte dyret er, om de er syke, desperate eller whatever. Men sjansen er veldig lik null. En mann ble drept i Canada i 2005, av ulv, disse ulvene hadde blitt matet av gruvearbeidere og dermed mistet sin naturlige skyhet, dermed ble mennesket en kilde til mat, og deretter et byttedyr de ikke fryktet. I 2010 ble en kvinne på joggetur i Alaska drept og spist av ulver. I dette tilfellet etterlot ikke rettsmedisinske undersøkelser noen tvil om at hun var utsatt for et uprovosert angrep av friske ulver. Men det er det de har funnet ut, som sagt, dette er ville dyr, ikke mennesker. Hva ulvene har vært utsatt for ellers vet man ikke, men dette er så sjeldne enkelttilfeller som ikke beviser annet enn at det ikke er helt uten risiko når mennesker befinner seg i nærheten av ulver.
Forrige gang en ulv drepte et menneske i Norge var for over 200 år siden. På denne tiden hadde vi mange rovdyr, samtidig som vi hadde ekstremt lite elg, hjort og rådyr. Ved en slik situasjon vil rovdyr kunne bli desperate og nærgående. I dagens Norge er det slik at det aldri har eksistert flere hjortedyr i naturen vår. Mangel på byttedyr er dermed ikke noe problem for ulvene her. Vi har ikke desperat ulv!
Sannsynligheten for at ulv vil angripe mennesker i Skandinavia eller her i Norge er nesten null. Vi har ikke rabies, og ulvene her har stor tilgang på naturlig byttedyr som elg, rådyr og i det hele tatt. Vi har også kunnskapen om at vi ikke gir ulven mat, i 2024 vet vi at bevisst mating kan føre til at ulver mister sin naturlige skyhet for mennesker og utvikler problematisk atferd. Her kommer begrepet «tam ulv» inn i bildet..
Ved enkelte tilfeller har det skjedd at tamme ulver har skadd, og drept mennesker. Disse ulvene har levd i fangenskap, og blitt vant med å forbinde mennesker med mat. Jeg leste nettopp nå om tilfeller i svært turistbefolkede områder i USA og Canada hvor ulver har blitt gitt mat, og lært seg å gå nær mennesker for å få mat. Og det er en idiotisk tanke hos enkelte mennesker, de tror «tam ulv» betyr at de er ufarlige.
Noen tror at de kan ha ulv som kjæledyr på samme måte som hunder. Nei! Slike tamme ulver regnes som meget farlige, tam ulv er mye farligere enn vill ulv, og dette er blant annet grunnen til at det er forbud mot å ha ulv, og ulver krysset med hund, som kjæledyr her i Norge. Så igjen, det er minimal sjanse for å bli angrepet av ulv her til lands, men ulv er ikke ufarlig. Man skal opptre respektfullt og utvise sunn fornuft rundt ulv, noe som gjelder rundt alle ville dyr.
Så til noe annet idiotisk fra enkelte menneskers side, det å sammenligne mennesker med dyr, sammenligne ulvens egenskaper og menneskers egenskaper. Her kan jeg skrive mye, men velger avslutte med følgende, enhver nogenlunde oppegående person vet at vi mennesker forandrer vår ledelsesforståelse ut i fra sosial kontekst. Det gjør ikke ulven. Den har sine faste lederadferder uavhengig av situasjonen.
Ikke mat ulven!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#ulv #bunnytrash #bunny
Det finnes ulv i Trøndelag og altså
Hvis du sier det så, takk for innspill, som sagt så har jeg aldri sett en fri ulv. Og jeg har bodd i Trondheim en kort periode også. Så da underbygger du bare påstanden min om en overdreven frykt. Takk 🥰🐰
Takk for vettige ord. Her våkna man som rovdyrverner for fullt etter at Vargtass ble drept fra helikopter i Trøndelag i 2013 i april, lenge før en sau ble sluppet ut, for det var mye snø i marka. Innlegget er delt på Facebookgruppa “Boikott konfliktkjøtt”
Takk, husker dette når du nevner det 🐰