Selvfølelse, selvverd, hus, hjem, glede, alt tok vedkommende fra meg. Der var ingen forståelse om hvorfor jeg var som jeg var, ingen forståelse om hvorfor jeg ble som jeg ble, jeg hadde ingen å snakke med, ingen steder å få luftet meg. Jeg ga opp alt for dette mennesket, for kjærligheten og livet.
Jeg mistet hele mitt nettverk, jeg ble vendt ryggen, jeg ble overfalt, mobbet og plaget, fordi jeg tok et valg – å satse på kjærligheten. Min største tabbe her i livet, for kjærligheten gjør blind, og en innser at den kjærligheten ikke var i nærheten av, ikke var på langt nær gjensidig, da skjer det noe med en.
Følelsen å bli tygd og spyttet ut, deretter pisset og dritet på. En kan ikke slette minnet, en kan ikke få ting ugjort. Men en kan gjøre veldig ekstreme ting for å kjenne at en faktisk lever, for å komme seg videre, komme over det, men i stedet bare døde alle følelser. Jeg ville ikke merket et knivblad i hjertet.
Disse følelsene døde ikke på dagen, men etterhvert. For et menneske som alltid følte alt så sterkt, så er det surrealistisk at en skal slutte føle, men det skjedde. Det som var så utrolig vondt, tapet, sorgen, ble ikke helet. Derimot så forsvant enhver følelse inni kroppen. Sluttet å leve, sluttet bry meg.
Når en ikke kjenner sinne, sorg, frustrasjon, tristhet eller noe, så kan en ikke kjenne glede heller. Når man kommer til det punktet så betyr ingenting noe. Ingenting betyr noe, uten følelser har nada noen betydning. Det som var igjen var kun eksistens, en zombieliknende tilstand, et tomt skall som bare beveget seg fra sted til sted.
Et tungt belastet rusmiljø som en flere år i forveien hadde klart å distansere seg fra var eneste stedet hvor dørene var åpne. Fra morgen til kveld så man livet forsvinne som om man var et ubetydelig avskum, en tilskuer, en passiv kladd som satt utenfor og kikket inn. Vold, voldtekt, selvmord, kripos, drap og rus – alt bare skjedde rett fremfor en, med en, men det betydde ingenting for en hadde ingen følelser.
En bør få honnør for å faktisk finne veien ut av sådan et gjørmehull. I ettertid kan man si at det som ikke ødelegger en gjør en sterkere. Det kan så være, for det er mye sannhet i det. Men en annen sannhet er at noe i en blir ødelagt for alltid.
Tiden leger tydeligvis ikke alle sår.
Et glimt, et bilde, en setning av spesiell type kan være trigger nok. Så sitter en der og gjennopplever flere års elendighet på få nanosekunder, og når en opplever så lang tids elendighet samlet på slikt et kort øyeblikk så får kroppen og sjelen såpass til reaksjon at det bare smeller. Kall det hva dere vil, panikkanfall, psykose, whatever. Men de følelser en mistet og levde uten i den tid, kan komme oppå de følelser en lever med i nået, da blir det som en eksplosjon. Ingen vet hvordan å håndtere sådan, for man vet rett og slett ikke at sånt kan skje med kropp og sinn.
Man kan snakke om hva som er det verste her i livet, krig, sult, dødelige sykdommer, pandemi, overgrep. Men min påstand er at kjærligheten er den verste. Jeg tror intet kan knuse, ramme så hardt og brutalt som kjærligheten. Vi er alle forskjellige, men send meg i krigen, kutt meg opp med en slakterkniv, disseker meg levende, men la meg aldri oppleve igjen å bli knust av kjærlighet, for etter gårdagens trigger, et sekunds gjenopplevelse, flashback, så sitter jeg enda her i en avmektig, uforklarlig «tilstand». Rører meg ikke. Det mange år gamle arret, forlengst gjengrodd og «glemt» er gjenoppstått som et grusomt kjøttsår og blodet fosser, har trukket inn i sofaputene og bare renner utover gulvet her.
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#suicide #dontdoit #bunny #bunnytrash
Å, Bunny 😭😭😭. Så godt skrevet. Andre omstendigheter, andre følgetilstander – men jeg har vært på det stedet. Apatisk, nummen, ute av stand til å føle. Et skremmende tomt sted jeg håper de færreste må oppleve.
Jeg opplever som deg, en trigger får alt til å komme tilbake. Det gjør nesten like vondt som det opprinnelige såret.
Mange gode tanker til deg i dag.
Takk, jeg lander 😜
Hva skal en si… enn at jeg har hatt slike triggere og gjenopplevd selv… ukontrollert… begravet men ikke forsvunnet… og følelsen av apati… sårhet og tristhet og ….
Det var tøff lesing om din fortid. Og når slike triggere eksploderer rett i fleisen så har man ikke noe forsvar å komme med. Så er det det at det MÅ ut for at ting skal bli ok… men det tar tid.
Lag deg en god fredag <3
Takk, jeg lander 😜
all cred for at du klarte deg gjennom dette. rystende lesning men en sannhet for mange.
det er bare fjas at mennesket blir sterkere av motgang og elendighet. noen blir helt ødelagte. da er det meningsløst å si.
undres over at det ikke er flere kommentarer her. i en annen setting ville det bli teppe bombet av hjerter.
da er vi kanskje der at mange ikke orker denslags realitet. katter og frokost blir enklere.
Nåvel, det som ikke ødelegger deg gjør deg sterkere er vel ment for å gi styrke, man har jo overlevd, så det må jo være NOE i det. En trøst kanskje? Trenger ikke hjerter jeg, men jeg begynte å blogge for over ti år siden, det jeg oppdaget var at å skrive ting ut fungerte terapeutisk for meg. Dermed fortsatte jeg å blogge, for egenterapi. Etterhvert utviklet bloggen seg til samfunnsaktualitet, politikk og en dæsj Bunny. Så dette innlegget var mest for egen del, å bare skrive rett fram hva jeg sitter med her og nå. Vet ikke om det funka denne gang, men jeg er nå her 😜
Å, Bunny!
I dag vil jeg sende en stor digital klem til deg.❤️
Det trenger du.🤗Ja, kjærlighet er det vondeste som fins og det fineste som fins. Det er vondt å miste noen. Likevel vil jeg ikke vært kjærligheten foruten. Å være følelsesløs er grusomt. Jeg har sett mennesker som ikke har noe igjen å leve for og det er noe av det mest fortvilende som fins å se. Å se inn i øyne som har gitt opp for lenge siden er vondt. Det fins ikke ord som kan trøste og man føler seg maktesløs. Likevel må man prøve å hjelpe dette mennesket til å se verdien med livet. Det er godt at du kom deg opp av gjørma til slutt, men arrene fra livet man har levd blir ikke borte, dessverre. Ønsker deg virkelig alt godt!🤗🌹
Takk for dette. Klart man vil ha fordelene med kjærlighet, ikke baksiden. Dessverre er risikoen med det ene konsekvensene av det andre.. noe sånt. Det som forbauser meg er hvor lite som skulle til for å gå på en smell. Skjønner ikke noe av dette jeg, men går inn for landing 😜
Et sterkt, tungt og ærlig innlegg! Og det er rart hvor fort man kan kjenne på det samme om det er noe som trigger de samme følelsene. Håper du klarer å gå inn for landing som du skriver, ganske raskt. Og det å være helt følelesesløs, det er ikke godt. Vi trenger å kjenne følelser, men enkelte følelser kan bli så vonde at vi stenger av, og da er det en jobb for å låse opp igjen.
Gode klemmer til deg! <3 Klart du må ha et hjerte i dag 😉
Sant du skriver, det var den gang for mange år siden at følelsene ble borte, situasjonen i dag er at det ble for mye følelser.
<3
🙂 Godt å lande 🙂
🥰
Kanskje æ er heilt på jordet nu, kjære dæ… men om æ tenke rett, så kan æ kanskje gjøre nåkka (eller rett og slet la være å gjøre nåkka) for at du skal slippe det der flere ganga – i alle fall at æ skal være med på å trigge det her.. Og om æ tenke rett, så gi mæ bærre en tommel opp, så skal æ ikkje dra frem en “trigger” ever again. Æ bry mæ om dæ, skjønner du ❤🥰
Ingen skal gjøre noe for min del kjære deg, dette er meg, og meg alene. Det verste en gjør er å ikke face det. Bomber kommer når en minst aner det. Tre ganger siste året, før dét ikke vært et problem siden den gang da. Jeg har mine greier, høyder er skummelt, derfor besøker man toppen av Eiffeltårnet, drar til de største tivoli og heises opp i de høyeste og verste karuseller, i fjor hoppa jeg fra Vikersundbakken. Prøver å få til å hoppe fra fly i år. Kaniner hopper videre.
❤❤❤
Bunny kjære Bunny ❤
Trist at du en gang hadde det slik og at du mottar, leser, hører ting som trigger dette. Kjærligheten er vakker, men fy søren kjærligheten kan være hard også. Du er tøff og det var ikke ditt tap den gangen, men motparten sin.
Stor, varm, god klem til deg 🥰
Gode ord fra deg kjære Lene 🥰 men det er merkelig rart hvordan man plutselig får reaksjoner på noe som var før femten år siden. Utenom unntakstilstand de to siste årene så har jo livet vært fortreffelig 🥰
En slik opplevelse ligger nok i bakhodet ditt en plass og ulmer selv om den ikke opptar deg eller “bryr” deg i hverdagen. Håper det er LENGE til en evt neste trigger, du fortjener ikke det🥰
Jeg trenger en tur til Vikersundbakken og hoppe litt 😜👍🏾
Det er skummelt🤗
Ja OG dritkult!