Noen karikaturtegninger popper opp overalt i sosiale media for tiden og jeg kikker på disse bildene og tenker, dette er faktisk hvordan dette ekteparet (Sindre Finnes og Erna Solberg) vil bli husket fremover, dette vil bli deres ettermæle. Løgn, svik, bedrag, egoisme, maktsykdom, korrupsjon, lobbyvirksomhet, kake, sushi, svindel og i det hele tatt. Ikke bare vil de bli husket for dette av Norges befolkning, men deres barn og barnebarn vil gjennom hele deres liv bli påminnet om dette.
Har egentlig aldri tenk så mye over om hvordan snuppen min og jeg blir sett på, hva som dukker opp i hodene til folk når vi blir nevnt. «Homsene» selvfølgelig, folk kommer seg visst aldri forbi legningen til folk. «De med mopsene» tror jeg også vil være noe folk tenker. Snuppen min vil nok også bli husket som «han superhyggelige, snille og hjelpsomme i akutten på sykehuset».
Meg selv er jeg mer usikker på, men jeg kan jo håpe på at det blir mer positivt enn negativt. Uansett slipper jeg å ha på samvittigheten at om det er noe negativt så vil ikke mine etterkommere belastes for det, for heldigvis har jeg ingen barn, og jeg vet hvordan det er å bli stigmatisert for foreldre og families handlinger.
Ja, det er jo noe å tenke på, hvordan kommer jeg til å bli husket når jeg har gått bort?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#død #ettermæle #bortgang #bunnytrash #bunny
Men, etter et par generasjoner, så er det faktisk ingen som tenker på deg mer. I beste fall er du et lite avsnitt i historietimen til noen, men det er det hele. Så hvor viktig er det egentlig å tenke på ettermæle? Vet du noe som helst om din oldefar eller tippoldefar?
Men per i dag, så tenker jeg at du er en fyr på blogg som virker hyggelig, å er over gjennomsnittet glad i blomster 🙂
Takk for hyggelige ord. Ja jeg vet faktisk en del om oldefedre og tippiser. Liksom mer en gjennomsnittet normalt har brukt å gjøre. Det som er annerledes i dag er at nå dokumenteres alt på internettet, så da får man et vedheng… nå kom jeg til å tenke på, fy søren jeg er glad det ikke var sosiale media i mine tenår og tyveår. Om videoer fra den tiden hadde begynt å sirkulere på nett nå så… hjelpes… 😳🙈🐰
Hmm – ja, en kan jo saktens lure på det der….! Jeg blir nok husket som den litt sære, merkelige – den som har helt andre interesser enn de fleste…. jaja…! Når jeg tenker på deg – så tenker jeg snill, omsorgsfull og engasjert! 🙂
Hyggelig da 🥰🐰
For å være heilt ærleg, eg bryr meg ikkje ein døyt. Eg gir stort sett blanke i kva andre tenkjer om meg medan eg lever, og etter eg har vandra kjem eg iallefall ikkje til å bry meg.
Dei fleste vil nok hugse meg som han kverrulanten, som aldreg klarte å halda kjeft, og aldreg kunne verta pk. Og dei om det.
Om du skulle vandra før meg, vil eg nok fyrst og fremst hugsa deg som guten til WP, eller “skipperen”.
Dernest vil eg hugsa deg for han smarte, kunnskapsrike, uredde fyren som talte “Roma” midt i mot. Ein mann me berre måtte ha stor respekt for.
Og så kjem alt det andre etter råkes.
Vel, ser man det. Ting man ikke vil bli husket for blir man husket for, og en del man gjerne kan bli husket for, som nødvendigvis ikke stemmer. Det man ikke vil bli husket for kom først. Takk likevel, en dag skal jeg gjøre noe helt vanvittig som visker ut alt det andre, haha 🐰
Ja, du veit, eg kjende WP frå heilt andre settingar enn deg, og då har me vidt forskjellige grunnar til å minnast han.
Han var nok ikkje så mykje til farsfigur, men i vår “bransje” var han ein einer, inntil han, som så monge andre, dessverre flippa ut.
Same kva han gjorde seinere, noko eg forresten har fleire spørsmål enn svar kring, sjølv om eg har mine teoriar, velger eg å minnast han i respekt.