Jeg våknet 06:59. Kikket på mobilen og den klikket plutselig helt i vinkel, hylte og ræmjet som gal til meg. Jeg ble så redd jeg at jeg ble forbanna, og kvalm. Jeg hadde stilt mobilen til vekking 07:00, så jeg hadde bare meg selv og takke. Så var det på tide å stå opp da, stelle seg og få i seg deilig tassimo morgen-kaffebaileys og en sigarett.

Hverken snuppen min eller jentene merket noe til hverken rabalderet eller at jeg sto opp. De zzzznorket videre alle tre. Mens jeg satt på balkongen, hvor jeg er konge, så begynte jeg å lure på om jeg hadde drømt det hele. Altså, hvis ikke det som hadde skjedd skjedde, hvordan våknet jeg da? Var jeg våken? Satt jeg på balkongen, eller sov jeg enda? Tydelig burde jeg sovet noen timer til. Det er når jeg er i den tilstanden jeg er farlig og kan sovne hvorsomhelst.

Ikke har jeg ledsager i disse dager, og TT-kortet fylles ikke før første januar. Så da er buss alternativet. Kan være både utfordrende, farlig og dyrt noen ganger. En gang havnet jeg i Notodden, en annen gang mistet jeg briller til titusen kroner som aldri kom tilrette igjen. Ja, jeg har noen slike historier. Men altså, buss måtte jeg ta i dag, ut av byen på andre siden av elva. Yngstejenta vår skulle til veterinær, en annen klinikk enn den vi bruker. Hun var mye syk for et par uker siden, kastet opp i hele leiligheten, ble tatt blodprøver, røntgen, de kjørte kontrastvæske inn i henne og i det hele tatt. Hun måtte bytte fór til sånn gastrointestinalt fór og har ikke fått en eneste godbit siden, stakkar. Hun savner Dentastixen sin.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Et kvarter før busstid måtte jeg vekke Ariel, sov fremdeles som en pudding der hun lå. Førti minutter med buss. Det gikk bra, jeg gikk ikke i dørken, jeg sovnet ikke. Ariel satt pent foran meg og passet på. Hun er så flink at.

På klinikken ble hun nøye undersøkt, klemt på her og der og styret med. Hun elsker oppmerksomheten, så det er bare gøy. Så var det oppå bordet ned henne, full skanning med ultralyd. Hun ble barbert, sprayet og smurt inn med en hel tube gelé. Hun måtte ligge på siden. Deg var hentet inn to assistenter, for de måtte være mannsterke for å få henne til å ligge stille på siden, men de fikk hakaslepp, for Ariel la seg selv ned på siden, viste stolt frem magen og ga tydelige tegn om at nå måtte de kose magen hennes. Så mens alt ble gjort lå hun der og malte som en katt og koste seg. Ble nesten fornærmet når det var over.

De finner ingenting, nyrer, lever, tarmer, whatever, alt er helt topp. Ingen tegn til kreft, de finner nada. Nå skal det sies at Ariel har ikke kastet opp på flere dager, så her har det nok bare vært en bakterie på besøk, og reist igjen. Ariel er friskmeldt, hun må spise gastro-fór i et par uker til så kan vi gradvis blande med hennes ordinære for og se hvordan dét går. Tåler magen hennes det da kan hun gradvis også få Dentastixen igjen. Vi som har vært bekymret i flere uker, kjente det kom en demning under øynene. Da var det bare å betale fire lapper og komme seg hjem igjen, i kveld er vi en lykkelig liten familie ❤️

Relatert: Vet ikke hva det er med Ariel.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#ariel #mops #veterinær #hund #dyreklinikk #sykdom #ultralyd #familie #bunny #bunnytrash