Jeg leste et innlegg medblogger Frodith skrev i går tror jeg det var, som fikk meg til å tenke. Hun skrev at for henne handler ikke et hjem om et sted. Det handler ikke om hvordan veggene er, interiøret, eller adressen. For henne handler et hjem om hvem, at det er folkene som skaper et hjem. Hos henne er det kjæresten og henne, og når hun er bortreist fra hjemmet, på ferie eller noe, så er det kjæresten hun savner, når hun savner ‘hjem’. Hun forteller at de har flyttet en del, at de ikke eier hvor de bor, men leier. De finner HJEMMET der de kommer. Så derfor kjenner hun helt klart på at det er dem, de to som et par, som er hjemmet. Ikke stedet.

Jeg skjønner helt klar hva Frodith mener, og jeg er enig, veldig enig, opp til et visst punkt.

Som barn ble det turbulent da mine foreldre skilte seg. Min mamma og jeg havnet i et rom i et muggen kjeller. Følelsen av et hjem var ikke der, selv om mamma var der. Steder min pappa flyttet til følte jeg meg utilpass, ikke hjemme. Indre stress. Ubehagelig. Samme med steder min mamma flyttet til. Som voksen har jeg bodd mange steder, selv når jeg hadde kjæreste, eller var alene så var mange steder intet hjem, selv om de jeg var glad i var der.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Dette med å leie synes jeg har vært en trist opplevelse gjennom årene. En gang leide jeg hos et par, tidlig en morgen kom mannen krypende inn soveromsvinduet mitt, han var full, hadde kræsjet bilen i fylla, og turde ikke møte dama. Så da søkte han tilflukt hos meg. Kleint. En annen leilighet jeg bodde hadde huseier leid ut naboleiligheten i huset mens jeg var bortreist, en heroinavhengig som da hadde brutt seg inn i min leilighet innvendig. Ingen fikk med seg at han hadde stjålet og solgt alt jeg eide og hadde. Det er jo ‘bare ting’ kan mange mene, men som tenåring å stå på bar bakke uten sofa, seng, stekeovn, kjøleskap og hva det måtte være var en heftig situasjon. Etter mye slit så ordnet det seg, men slitsomt var det, og enda i dag synes jeg det er trist at jeg mistet hele madonnasamlingen min som jeg hadde samlet fra jeg var barn, alle fotoalbumene mine, minnene som jeg selv mener også var en del av hjemmet.

En leilighet jeg leide så ble jeg uønsket etter å ha hatt en kamerat på besøk, en som har bakgrunn fra karibbien, altså Trinidad og Tobago. Han var adoptert til Tromsø da han var liten pjokk og flyttet til Harstad som voksen. Huseier sa rett ut at jeg fikk oppsigelse fordi han ikke ønsket kameraten min rundt huset der. Ikke en legitim oppsigelse, men jeg flytta likevel, for jeg ville ikke bo der med en slik huseier. Jeg vil føle meg komfortabel i mitt eget hjem, og mine venner skal kunne føle seg velkommen.

Mange slike historier kan jeg fortelle. Det er noe med å bo et sted der andre skal fremlegge regler og bestemme hvordan ditt hjem skal være. Den siste huseier jeg leide hos skulle bestemme at vi ikke kunne ha bilder på veggene, han skulle ikke ha hull i veggene. Én leilighet snuppen min og jeg bodde, det var en fin leilighet, vår første i Drammen, sentralt, vi kunne gå til jobbene våre, noe som er kjekt når ingen av oss kjører selv. Den leiligheten var full av mugg, huseier var en hushai som bare malte over mugg før han leide ut. Man kan ikke bo sånn.

Så for meg er det å eie, det å bestemme, fikse og ordne selv, en viktig del av å ha et hjem, føle seg vel. Ikke kan jeg bo i mugg, ikke kan jeg gå å vente og mase på at en huseier skal få en finger ut når det er noe, og ikke betaler jeg for å renovere eller pusse opp en bolig som noen andre eier. Så ja, i hovedsak handler det om personene som bor, men for meg handler det også om kontroll, bestemme og ta avgjørelser.

Da jeg fant denne leiligheten her snuppen min og jeg bor nå og bestemte oss for å kjøpe, så var det fordi vi følte oss avslappet i leiligheten, alt var nytt og i orden, passe avstand til hva vi trenger rundt oss, vi bestemmer hvor skapet skal stå, og vi risikerer ikke å ha noen hengende over hodet på oss som skal bestemme hva det måtte være, eller plutselig få en oppsigelse og måtte flytte innen 1, 2 eller 3 måneder alt etter som. For meg er et hjem et fristed hvor jeg kan slappe av, trekke meg tilbake og bare være. Det går bare ikke når andre skal bestemme. Det viktigste i mitt hjem er selvfølgelig snuppen min og jentene mine. Ja, DE er hjemmet mitt, men det er også det å kunne slå rot, slappe av og vite hvor alt er til enhver tid. Noen ganger er det bare så utrolig godt å komme hjem til SENGA, DYNA og vite at der står den nå, der står den i morgen og dagen etter..

Hjemmet er hvor hjertet er, men også hvor stresset og maset ikke er, et sted hvor en kan slå røtter og bare være ❤️

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#hjem #familie #happy #bunny #bunnytrash