Det var etter en fest på byen at de begge dro sammen hjem til Oscar ut på natten. Og den natten skjedde det noe, de kledde av hverandre og delte seng.
Dagen derpå laget Oscar frokost og de begge satte seg ved kjøkkenbordet og pratet om hva som hadde skjedd. Ingen av dem hadde noen anger for hendelsen, og de måtte innrømme for hverandre at vennskapet deres kanskje var basert på fysisk tiltrekning. Det var da de bestemte seg for å reise sammen på en ferie, for å finne ut hva dette vennskapet egentlig handlet om.
I nydelige idylliske omgivelser nøt de to unge mennene ferien og dagene gikk. Hver dag opplevde de noe nytt sammen. De var på museer, i fornøyelsespark, badeland, dyrepark. Hver dag var en utmerket dag, og de to ønsket at dette bare skulle fortsette og fortsette. De var på seiltur sammen, fisket, dykket, prøvde vannski og paragliding.
Så kom dagen da de to vennene skulle besøke et gammelt kloster i skogen, og istedet for å ta transport bestemte de to seg for å gå turen inn i skogen for å besøke klosteret. De ville ikke la muligheten gå fra seg til å se og oppleve litt av den delen av naturen også, og kanskje hygge seg litt ekstra underveis, uten avbrytelser. Det var da, inne i skogen hvor de nøt naturens skjønnhet, og hverandre, at de plutselig så en bjørn komme mot dem. Den var allerede veldig nært, og de ble veldig redde.
Muhammed, som visste alt om å klatre i trær, hoppet opp på beina og løp fra Oscar som om han var Usain Bolt på speed bort til et tre og klatret raskt opp. Han tenkte ikke på Oscar, ikke i det hele tatt. Ikke var Oscar god på å løpe heller, og ikke hadde han noen anelse om hvordan han skulle klatre i noe tre.
Oscar tenkte seg om et sekund. Han hadde hørt at dyr ikke foretrekker døde kropper, så derfor falt til bakken igjen, lå der og holdt pusten. Bjørnen snuste på han, til slutt i ansiktet og i øret, og tok han for død. Så med det gikk bjørnen sin vei og forsvant.
Muhammed klatret forsiktig ned fra treet igjen og gikk bort til Oscar og spurte: «Hva hvisket bjørnen i øret ditt?» Oppgitt svarte Oscar: «Bjørnen ba meg holde meg unna venner som deg» … og så gikk han sin vei.
En kan lure på moralen i historien, hva tenker dere folkens? Jeg kan si at originaltittelen på denne korte fortellingen var «a friend in need is a friend indeed».
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#venner #vennskap #moral #bunny #bunnytrash
Historien er jo åpenbart lagt opp til å tolkes i Oscars favør, i betydningen at Muhammed fremstår som svikeren som kun tenkte på å redde sitt eget skinn.
Derfor syntes jeg slike tolkninger er langt kulere å foreta seg dersom en foretar tolkningen utenfor boksen istedet!
I praksis, innebærer altså dette å ‘strippe’ de data som foreligger for føringer, for så å se hvordan dette her kan antas å ha fortonet seg ifra Muhammeds ståsted! – Og her blir faktisk denne historien VIRKELIG interessant!..
– For fra Oscars perspektiv, så legges det vekt på redselen i det han ble etterlatt alene. Dette overskygger dermed fullstendig de faktorer som taler i Muhammeds favør; Nemlig at Oscar var og ble fullstendig ubrukelig i hht de skills som kreves for å komme unna bjørnen; Altså løping & klatring.
– Ved å flytte fokuset hit, så blir jo brått hele scenarioet snudd på hodet! For realiteten er at det ikke er en dritt Muhammed kan få gjort fra eller til i hht Oscar i denne situasjonen; Oscar er fucked uansett! Så det eneste spm. som gjenstår slik det ser ut i det bjørnen brått står over de, er en mulighet til å redde seg selv!
Jeg mener.. Hva mener Oscar egentlig den andre skulle gjort!? – Båret ham?? – Eller er han fornærmet for at ikke Muhammed lot seg drepe i solidaritet og brorskap!?
M.a.o er Oscar i verste fall en sånn der master manipulator i hht hvordan han på mesterlig vis evner å gi et vrengebilde av det som skjedde for å få sympatien urettmessig over på seg uten at noe av det han legger frem er løgn.. Disse to burde jo bare vært hoppende glade og feiret at de begge, mot alle odds, evnet å komme levende ut av situasjonen!..
Så da skulle du vel ha fått litt å tygge på tenker jeg, ja.. *hehehe* 😛 😀
Jeg tygger ikke lenge på den, for meg er dette såre enkelt. Personlig ville jeg lagt meg på bakken og spilt død om det var snuppen min og meg selv dette handlet om. Eller vi hadde løpt sammen. På originalspråket så endte historien med å fortelle at Muhammed er en dritsekk, mens jeg selv valgte å spørre publikum fordi jeg forutså en tolkning som din.