Jeg sitter her og har lest en historie som beveget meg. En historie som begynte en kveld i New York for 22 år siden i år 2000 da den gang 34 år gamle Danny Stewart hastet seg avgårde til t-banen for å ikke komme for sent til middag med kjæresten sin, den gang 32 år gamle Pete Mercurio.
Danny skyndte seg det han kunne for å rekke t-banen da han så noe på bakken nede i undergrunnen. For der lå en nyfødt gutt forlatt helt for seg selv, helt stille var han, det kom ikke en lyd. Danny trodde først at dette var en babydukke som noen rett og slett hadde kastet ned i undergrunnen, så Danny fortsatte å løpe mot toget til han så seg tilbake en gang til og gjorde et sjokkerende syn. Det var da han så beina på babyen bevege seg og han i vantro fant ut at dette faktisk var en ekte baby som lå der inntullet i en genser alene med ingen andre tilstede. Danny snudde og sjekket undergrunnen om der var noen som kunne ha vært sammen med babyen, men fant ingen. Da ringte han først 911 etter hjelp, og deretter ringte han kjæresten Pete og fortalte om hva som stod på.
Politiet kom og hentet spedbarnet og det var da det viste seg også at navlestrengen fortsatt var festet. Altså babyen var helt nyfødt og ble så sendt til lege på kontroll for å sjekke at, ja alt stod bra til med den lille, under omstendighetene altså.
Danny og Pete innså at den nyfødte lille gutten ville vokse opp og sikkert ville ha svar om menneskene som hadde funnet ham på sådan måte. De innså at de ville komme til å være knyttet til babyen på et eller annet vis resten av livet, de ble så enige og bestemte seg for at de ville prøve å bli i den nyfødtes liv på en eller annen måte, selv om det bare betydde å sende ham et bursdagskort hvert år. De kontaktet sykehuset hvor babyen skulle ha blitt sendt til for medisinsk hjelp, men de klarte ikke finne han. De prøvde å gå tilbake til sin normale hverdag som det var før dette, men de hadde alltid den lille forlatte gutten i tankene.
Så en dag ble Danny innkalt til familieretten og fikk et uvanlig spørsmål fra dommeren, et spørsmål som ville endre Danny og Petes liv ytterligere, og for alltid. Under familieretten spurte dommeren Danny om han kunne tenke seg å adoptere babyen. Danny ble meget overrasket over spørsmålet, men han kastet ikke bort tiden, svaret ble umiddelbart ja. Dette på tross av at han og kjæresten egentlig aldri hadde tenkt å få barn, da de tjente egentlig lite penger for å få endene til å møtes. Men begge to følte at dette var det eneste riktige, og de følte omsorg for og var knyttet til den lille.
Danny og Pete hadde på daværende tidspunkt vært sammen i tre og et halvt år hvorav Pete jobbet som webdesigner og Danny jobbet som sosialarbeider. Dommeren mente at de så ut til å være et solid, stabilt og sterkt par og konkluderte dem til å være meget godt egnet til å være kjærlige foreldre. På den andre siden ville babyen slippe unna en brokete framtid i «systemet».
Kjæresteparet ga den lille gutten navnet Kevin. Og ikke uventet bød det på store utfordringer å bli foreldre under omstendigheter som dette. Det første året var babyen ofte syk fikk utslett og skjelvinger etter alle traumene han hadde gjennomgått. Etterhvert ble dette gradvis bedre, gutten vokste seg sunn, frisk og glad. Han beskrives i dag som en virkelig fantastisk flott ung mann som alltid er snill, viser respekt og omtanke for sine medmennesker. Iherdig, omsorgsfull og flink, gode karakterer i skolen, gått på college og studert informatikk og matematikk.
Dette er ikke av typiske historier en hører om hver dag, selv om en har hørt om barn som blir forlatte flere ganger før. Historier om barn som blir etterlatt på noens trapp, kastet i en container eller forlatt på institusjon. Men dette kjæresteparet ventet til å fortelle sin adoptivsønn Kevin med å fortelle historien til han var gammel nok og skulle begynne på college. Til da hadde de fått laget en bok som de sendte med han der hans livshistorie fra første dag ble fortalt. Denne boken ble så publisert, og slik nådde historien verden om Kevins liv fra å bli funnet i undergrunnen, til å bli en suksessfull kul dude!
Bildene er av foreldre og sønn hentet fra amerikanske nyheter og instagram. Og her er link til boken som forteller historien: «Our Subway Baby»
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#oursubwaybaby #bunny #bunnytrash
Hei igjen ☀️😊🌹🇳🇴
Så nydelig historie og så nydelig liten familie de tre ❤️
Man prøver å være optimistisk i denne forskrudde og grusomme verden,sånne historie hjelper 🌹❤️
Man prøver å huske at for hver grusomme ting som skjer i verden så skjer det tusenvis x tusenvis gode ting samtidig ☀️❤️
Hilsen synskepeggy.
For det er noe ned det du sier, jeg ble så glad av at akkurat disse to mennene fant gutten, for i undergrunnen i New York.. jeg trenger ikke si mer.
Beautifull story <3
Yeah 🥰
Rørende historie, traff hjerte mitt❤ godt at det finnes gode, snille og omsorgsfull personer i verden😘
Ja, er ikke bare elendighet 🥰
Skikkelig feel-good -story 😊
Hjernen min herper imidlertid noe av idyllen ved å koke opp kritiske spm. som bla.a hvordan de har unngått de spm. om opphavet som guttungen garantert har stilt opp igjennom?.. 🤔🤪
Har du forresten hørt historien til Paul Fronczak? Om nei, så bør du google ham asap, for denne storyen er virkelig ‘right up your alley’ 😉
Notert!