Jeg er uføre, erklært funksjonshemmet, og tidvis trenger jeg medisinsk utstyr, og aktivitetshjelpemidler for å øke livskvaliteten, på samme måte som jeg trenger medisiner i form av medikamenter. Altså medisinsk utstyr og aktivitetshjelpemidler er som medisiner å regne. For eksempel har jeg cpap- og bittskinne, for å puste. Og hadde jeg hatt plass hadde jeg hatt sovestol, og jeg er også innvilget hjemmesykepleier. For noen er utstyr som dette livsnødvendig, og jeg selv har ved noen anledninger blitt sendt straka vegen på sykehus og koblet til slanger og ditten og datten fordi pusteveiene lukket seg.

Cpap, høreapparat, bittskinne og den slags får jeg som medisinsk utstyr, mens instrumenter som er for aktivitet og bevegelse, går under aktivitetshjelpemidler og dette får man som uføre hjelp til under en støtteordning hos NAV.

Siste tiden har jeg slitt med bevegelse, og i dag var jeg ute selv om jeg egentlig ikke klarer. Vondt å gå, vondt å stå, men det går på et vis. Men jeg innser at jeg trenger støtte, staver. Gåstaver som jeg får med meg, altså kan «knekke» og legge i ryggsekken. Da havner vi på et prisnivå som er over tusenlappen, staver til 300 kr som man ikke kan knekke er mer til besvær enn noe annet. Dette er bare et eksempel, men for å kunne bevege seg i samfunnet, uten å forverre situasjonen, så trenger man faktisk hjelpemidler. Det har vært tider jeg har brukt krykker. Krykker har jeg.

Det som er forargende er at medisinsk utstyr får man ikke uten å ha vært innom spesialister. Når jeg til eksempel skal ha nye høreapparater, så er det inntil 8 måneders ventetid bare for å komme fram til første samtale med spesialisten. Når man da etterhvert har avklart behov og fått utstyret hjem, noe som kan ta sin tid, og hvis en da oppdager at noe ikke fungerer som det skal, da må man igjen vente alle disse månedene.

Man gir på en måte opp medisinsk utstyr som ikke er for å overleve, man er heller døvhørt. Når det kommer til aktivitetshjelpemidler, så ender man med å kjøpe det selv, krykker, gåstaver whatever.. Potten for hjelpemidler hos NAV i år er tom. Det var bevilget 62 millioner kroner for slike hjelpemidler i 2025. Den potten var tømt allerede 6. januar. Ingen hensikt å klage heller, for det er nå utstyret trengs, ikke neste år.

Jeg finner ikke noen debatt rundt dette. Det er ingen som lager leven om at helsetilbudene i Norge er kastet på båten, at køene på helsetjenester bare øker og øker. Jeg har funnet at behovet for aktivitetshjelpemidler i Norge ligger på rundt 300 millioner kr i året (ifølge Arbeids og inkluderingsdepartementet). Men bevilgningene er på rundt 60 millioner i året.

I en (bitteliten) artikkel nylig publisert av Tv2 leser jeg at generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon beskriver støtteordningen til aktivitetshjelpemidler som innholdsløs. Personer som trenger hjelpemidler må vente til neste år. Om de ikke får hjelp da, i løpet av første uken  må de vente et år til. Bare 20 prosent av de med seriøse behov fikk hjelp i år, neste år vil færre få hjelp. Arbeiderpartiet ved Ellen Bakken sier at det ikke blir mer penger neste år.. så..

Jeg kan kjøpe meg staver og diverse.. helt til den dagen behovet er noe jeg ikke kan kjøpe. Hvordan skal uføre få til dette på uføretrygd, da spesielt om de er alene? Bor alene og ikke har nettverk? Skal man da bare ligge hjemme og råtne, og bli funnet i sitt hjem noen måneder etter man er omkommet, fordi noen har gjort inkassosak og vil kreve inn penger?

På tide at media og folk flest, får huet ut av rævva og slutter gnåle om Trump, USA og Musk, og heller er med på å gjøre grep i eget hjemland iht hva som skjer her. Hvis nordmenn ikke engang får beholde helsen, hva i helvete sitter man igjen med da?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#norge #helse #medisinsk #medisinskutstyr #aktivitetshjelpemidler #bunnytrash #bunny