«Hei! Kom over bloggen din ved en tilfeldighet, og har siden vært fast leser. Må si du har en av de mest interessante bloggene, med stort spenn i tema, og ikke minst en god blanding av alvor og «moro». Ha en fin dag 😊 Anja»

Slik lød en kommentar som kom i bloggen min en dag i januar 2019. Det syntes jeg var en veldig hyggelig tilbakemelding. Slike kommentarer har det faktisk blitt en del av med årene, og det gjør meg veldig glad.

Ei venninne, snuppen min og jeg satt en gang hjemme hos oss en kveld og tok oss noen drinker. Etterhvert dro vi ut på byen, på pub. Dette var før kårånna. Vi hadde såvidt kommet oss inn døren på puben, vi hadde ikke engang rukket å fått kjøpt oss noe å drikke før der dukket opp en fast leser av bloggen. Hver gang jeg traff på denne mannen så begynte han å prate om bloggen min. Håper jeg treffer han en gang snart, for han skriver aldri i bloggen pga dysleksi og litt sånn, og nå er det to-tre år siden jeg har sett han. Jeg setter veldig pris på faste lesere. Og nye lesere. Jeg setter pris på alle som leser bloggen min. Det er takket være dere at bloggen min når frem.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg husker en gang jeg var med venner på Fjordline-båten mellom Sandefjord og Strømstad. Vi gikk ut på dekk for å ta en røyk. Ved en annen benk satt en kvinne og en mann og pratet da hun plutselig fikk øye på meg, hun ble helt ivrig og kom løpende bort til meg, med kameraten på slep. Er du Bunnytrash, er du Bunnytrash? Gjentok hun. Jeg svarte ja at det er meg. Hun brukte lese bloggen min, og han spurte om vi kunne ta bilde sammen. Det gjorde vi, hahaha.. Moro 😊

En gang vi var på Kreta, snuppen min og meg sammen med min mamma og hennes samboer så ble jeg kontaktet av en dame. Hun lurte på hvor på Kreta vi var. Hun fortalte at hun var leser av bloggen min og at hun og kjæresten også var på Kreta, og det hadde vært hyggelig å treffes. Det viste seg at vi var på samme sted, bare noen hoteller fra hverandre. Dette var i midten av mai, og jeg inviterte paret til oss på 17.maifest på hotellet vårt. De kom, de hadde med seg en venninne fra Chania på Kreta. Det ble en kjempefin kveld, den første av flere sammen med dem. Utrolige flotte mennesker som vi da ble gode venner med. Ikke mer enn noen dager siden jeg sist fikk melding fra Chania.

En dame som bor på andre siden av elva her i Drammen brukte ta kontakt da hun liker å lese bloggen min. Vi prøvde et par ganger å få til å treffes over en kopp kaffe eller ei øl ute på byen, men det har enda ikke skjedd. Plutselig kom jo kårånna også. Men det kommer en dag. Hun virker veldig koselig og trivelig.

En annen gang ble jeg kontaktet av en journalist i mediekanalen Resett (nettavis) og et av blogginnleggene mine ble da publisert av Resett, etter det har jeg blitt publisert i/om av Resett et par ganger. Det var litt moro. Utdrag av mine blogginnlegg har også blitt publisert i Harstad Tidende. Det var ikke like morsomt, men det sitter på minnet. Jeg har også blitt kontaktet av blant annet Drammens Tidende og NRK

En gang ble jeg/bloggen anmeldt hos politiet for et par innlegg, sta som jeg er så sletta jeg ikke innleggene, jeg mente jeg var i min fulle rett. Saken gikk helt til Tingretten. Det er vilt, for et par blogginnlegg liksom. Det var hektiske dager, men i ettertid en god erfaring og et morsomt minne. Jeg vant selvsagt saken og «kjerringhelvetet» dreit seg ut!

Det som varmer hjertet mitt mye er alle de som har gitt meg tilbakemeldinger på at jeg har hjulpet dem når jeg har delt mine innlegg om mental helse, seksuelle overgrep, psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Slike innlegg er veldig selvterapeutisk, at de fungerer terapeutisk for andre mennesker også er jo en stor bonus. Moro moro! Det har ikke vært så mye denslags etter plandemien ble til, men under demonstrasjoner i Oslo og sådan så har mange kommet bort til meg og slått av en prat, forteller de kjenner til meg da de leser bloggen og at de verdsetter at jeg står på som jeg gjør.

Gjennom plandemien har jeg blitt kjent med enda flere lesere, og en hel del bloggere, og medblogger «Gryende» har vært her på besøk på balkongen vår, drukket øl og diskutert i flere timer. Det var kult ass! Nylig var også medblogger «Kari Engesvik» i Drammen, og vi avtalte å treffes på et rolig utested en aften, også det ble flere timers hyggelig og trivelig samvær.

Ja med tiden og årene så har det vært mye på grunn av bloggen. Mange historier og minner. Det har vært en fantastisk reise. Glede og sorg. Oppstemthet og sinne. Men mest moro. Tenk for eksempel at det bodde en mann her i Drammen som «stalket» meg og bloggen min. Han er fra trønderland og har flyttet tilbake dit. Men selv etter han flyttet såpass langt unna, så var han like besatt av meg i lang tid.

Lenge nå i nyere tid har jeg hatt en stalker som har truet meg, ønsket meg død av kårånna, prøvd å sabotere bloggen min, og mye annet latterlig rart som bare noen som er både skadet i hodet og ond kan finne på. Nå kommenterer vedkommende i andre bloggere sitt kommentarfelt for meg å se, hehe.. så vedkommende leser alle innleggene mine, men kommentarene har gått i søppelbøtta, så da ble hin nok desperat. Men jeg verdsetter klikkene!

Bloggen har helt klart en del nettroll og feige anonyme som faste lesere. Det sammen med med «stalkers» pluss alle de gode gamle lojale leserne, dere vet hvem dere er, og jeg savner dere når dere tidvis blir borte!! Er noen jeg savner akkurat nå, og jeg undrer meg alltid om hva skjer, hva har skjedd, er det noe ekstra – for jeg føler faktisk et bånd til ganske mange jeg har blitt kjent med gjennom bloggen. Setter selvsagt også pris på de nye tilkommende, i tillegg til venner/nærkontakter som liker og deler innleggene mine, det har gjort bloggen min til en fargerik, rå, smågal blekke, og fremdeles rett fra levra! Takk!!