Våknet tidlig i dag. Det var liksom meningen, for vi har en del klær og tøy som skal vaskes, så derfor ville jeg ned på fellesvaskeriet tidlig for å sette meg opp på lista. Vi skal til Bergen i helga, og jeg er typen som liker å ha ting på stell. Det er kjedelig når det er noen plagg en har lyst å ha med seg som ikke er vasket og rene. Liker også godt at når vi kommer tilbake etter tur at alt er ryddig og i orden når en kommer hjem.

Jeg fikk skrevet meg på lista, men det var visst flere som ville bruke fellesvaskeriet i dag, så det blir ikke min tur før i ettermiddag. Men det er greit, vi skal ikke reise til Bergen før tidlig fredag morgen, så da går dette veldig greit tenker jeg.

Etter en tassimo-kaffe og en røyk på balkongen tok jeg titten innom her, altså blogg og blogg.no. Se om det er noen av de faste bloggene jeg leser som har lagt ut noen «morgen-innlegg». Akkurat i det jeg klikket inn hadde Linda lagt ut et morgen-innlegg. Hun hadde ikke den beste starten på dagen. Venninna hennes hadde gått bort etter å ha kjempet mot kreft over tid. Det er så vondt og trist. Mine tanker går til Linda og familien hennes. Mine tanker går til alle som mister sine nære og kjære til kreft.

Annonsørinnhold

Årets sporty julegaver på kjempetilbud: Salg på sport og friluft

Dette tok meg rett tilbake til før pandemien startet. Kort tid før mistet jeg, vi, en av mine nærmeste venninner til kreft, blodkreft. Hun hadde ikke en sjans. Hun ble diagnosert med blodkreft ganske nøyaktig et år før hun døde. Det hele opplevdes veldig urettferdig. Hun hadde hatt brystkreft og fikk over tid cellegift. Da en da trodde hun hadde vunnet over kreften viste det seg etterhvert at hun hadde fått blodkreft av cellegiften.

Jeg flyttet fra Harstad til Drammen for 15 år siden. Det er ikke det letteste å begynne helt på nytt og skape seg et nytt nettverk, et nytt liv og finne seg gode venner som en slapper av med, stoler på og blir oppriktig glad i, og som gir deg ditto samme. Noen som er ekte venner i ordenes riktige forstand. Kari-Anne het venninna mi, og hun ble en av mine nærmeste. Vi møttes første gang ikke så veldig lenge etter jeg flyttet hit, og fra første gang vi pratet sammen ble vi bare nærmere og nærmere.

Få år før Kari-Anne døde fikk hun seg kjæreste. Det var en «velsignelse», for takket være han fikk hun etter et tøft og turbulent liv, brystkreft og hva det måtte være, endelig leve litt. De fikk reist på flotte ferier sammen, dratt på konserter, de kjøpte seg hytte sammen og de giftet seg. Lykken ble kortvarig, men hun fikk oppleve lykken, det gode i livet, kjærlighet. Jeg ble spurt om å være toastmaster i bryllupet deres, men jeg overlot det ansvaret til brudgommens bror. Så kunne jeg være en vanlig gjest.

Det siste året, fra blodkreften ble oppdaget så gikk dét bare én vei. Kari-Anne forsvant. På slutten snakket hun ikke, skinn og bein liggende nesten i fosterstilling i en sykehusseng. Jeg var hos henne så ofte jeg kunne. Jeg reiste til riksen når hun var der, gikk til sykehuset her når hun der var, og hjem til henne når hun klarte å være hjemme noen dager. Ikke alltid hun var i form til å ha andre hos seg, så hun var heldig med sin mann, han var der for og hos henne hele tiden. Jeg har enda vondt av han. Jeg tror nok enda han våkner om morgenen og kjenner sorgen ved at hun ikke er der sammen med han. Og bli helt alene og så en pandemi. Samtidig er jeg glad for at hun slapp å leve inn i pandemien. Når skjebnen hennes uansett ble som den ble.

Jeg savner Kari-Anne hver dag jeg. Kreft er virkelig noe av det mest urettferdige og umenneskelige. På få dager finner de opp vaksiner mot helt nye og dødelige virus, men aldri kommer kuren mot kreft. Det er uansett hva vi gjør, uansett hvor mye penger vi samler inn til forskning og utvikling. Men det er vel slik at legemiddelindustrien ser ingen profitt i kur mot kreft. De tjener ikke på det. Onde sykdommer og virus til tross, så er nok mennesker enda verre. Ondskap, penger og makt regjerer. De verste står på toppen, og de beste, slike som venninna til Linda, og min kjære Kari-Anne er de som må betale prisen.

Takk for at du leste ❤️

Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Bunny Trash på MeWe: Link!!

Bunny Trash på Facebook: Link!!

#vennskap #kjærlighet #lykke #kreft #brystkreft #blodkreft #leukemi #cellegift #urettferdighet #livet #bunnytrash