I dag har snuppen min og flere jeg kjenner lagt ut et bilde med sitat på Facebook. Sitatet lyder slik «Jeg liker det når jeg ikke behøver være forsiktig med hva jeg sier. Det er da man vet at man er med de riktige menneskene. Virkelige venner!» Med en gang man leser det så er man jo enig. I hvertfall var jeg det. Men så begynte tankekjøret mitt. Jeg skulle gjerne vært enig, men jeg er jo egentlig ikke det. Enkelte burde passe kjeften sin, man skal ikke akseptere alt fra venner.

Jeg har gjennom livet hatt mange venner jeg har følt meg komfortabel med. Gode vennskap der vi kan si hva som helst til hverandre. Inntil en grense. Jeg har også opplevd at noen av disse har sagt til meg ting som var høyst unødvendig. Ting som både skuffer, sårer og har gjort meg sint. Drøye ting. Og det er da virkelig ikke slik det skal være. Særlig ikke når en skal kose seg, er i et vennelag, selskap eller på fest. Så nei, alle bør passe kjeften sin til en viss grad.

Jeg har også opplevd noen av disse som gode venner, og så snur de seg vekk og snakker dårlig om meg. Sitter man og hører på at en venn snakker dårlig om sine andre venner, så kan du banne på at vedkommende snakker dårlig om deg til andre venner også.

Det er her flere ville stoppet meg og sagt «men du, disse du beskriver nå er jo ikke dine venner». Men joda, noen av de er det. Mennesker er ofte løsmunnet eller kan drite seg ut, det skjer faktisk med de fleste. Gode venner tilgir hverandre slike ting. Jeg prøver så godt jeg kan å være en god venn. Men også der går en grense. Jeg har ikke rom for gjentakelser.

Her handler det om skjønn. Jeg har også snakket til en venn om en annen, og at det har vært negativt. Men jeg sier aldri noe jeg ikke står for eller ikke har konfrontert med den det gjelder. Det er ikke uærlig av meg, men dumt gjort likevel. For historien endrer seg når den går gjennom ledd. Dette vet vi alle. Hvis jeg forteller til Arne at jeg syntes ikke det Eva gjorde i går var særlig kult, så går Arne til Eva og sier at jeg sa at hun oppførte seg som et jævla rasshøl, eller ei hore. Da har man en konflikt på gang. Drama!

Veldig mange mennesker liker drama, også en del venner gjør det. Selvfølgelig vil noen benekte det å si «jeg har ikke noen slike venner». Neivel, så så har ikke venner du da??!

Ingen er perfekte.

Men poenget mitt her er at man kan ikke bare slenge ut med kjeften hva en vil uansett om det er til venner. Selvfølgelig er terskelen høyere blant venner, men husk de eneste som kan såre deg er de som står deg nært. Altså de eneste du kan såre er de som står deg nært, familie og venner – og det som sårer er ord!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#venner #familie #vennskap #ord