Først vil jeg si at jeg er veldig lei meg for at verden er slik som den er i dag. Et år er gått, og vi er ikke kommet én dag videre vekk fra denne pandemien vi er under.

Tiltak, påbud, restriksjoner, anbefalinger og så videre og så videre. Det blir liksom ikke bedre, for alt gjøres i en sirkel. Som alle vet så har sirkler ingen ende.

Vi sitter hjemme og hører om tettbeboende bydeler av innvandrere med smittetall langt over andre bydeler. Storfamilier av flere generasjoner som har knuget seg sammen i parallellsamfunn i stedet for å integreres i det norske samfunn.

En feilslått innvandring- og integreringspolitikk som våre folkevalgte har ansvaret for. En politikk de ikke beklager, ikke forandrer eller gjør noe med. De fortsetter den, å bosette migranter i usunne miljøer, og resten av samfunnet Norge må være med å ta konsekvensene.

Vi hører om at smittetrykket nå er verst blant ungdom og i skolene. Vi snakker også om barn helt ned i 10 års alder. Men det er ikke der de strengeste tiltakene ligger.

I Oslo får ikke vanlige enslige folk som virkelig har tatt smittevern på alvor, de får ikke i sine egne hjem lov til å ha mer enn besøk av to nærkontakter. Og da snakker vi ikke om to i slengen, men kun de samme to over tid. Noen må velge, mens andre må sitte helt alene over uker.

Her stenges bingoene. Bingoene der det sitter hovedsaklig noen få eldre mennesker hver for seg, eldre som gjerne bor alene, er ensomme og trenger litt avveksling i hverdagen, å komme seg ut. En bingo er ikke noen nattklubb akkurat, ikke de vanskeligste stedene å sikre godt nok smittevern.

Vi alle reagerer på deler av tiltakene. Noen reagerer på at idretten og treningssentre blir stengte, andre reagerer på at restauranter og cafeer blir stengte. Vi snakker fritidsklubber, arrangementer, klubbmøter, kino.

Jeg personlig reagerer på at busser og kollektiv trafikk kan fylles opp, og at det etter et år ikke blir gjort noen tiltak for smittevern der folk flest ferdes, der alle krysses med hverandre. Kryssmitte og kryssforurensning, noen som har hørt om det?

Men samme det, hva jeg tenker er ikke relevant. Jeg er bare en «lavt utdannet, middelaldrende, ubetydelig norsk mann». Det er våre folkevalgte som bestemmer. Nytter ikke å klage, da må man heller demonstrere. Det tør ikke folk flest, men det nytter ikke gjøre det samme om og om igjen, tiltak i sirkel som ødelegger stadig flere liv.

Folk er sure for at vinmonopolet får ha åpent. De som opplever at «deres» hobby, fritidsaktivitet, last eller nødvendighet blir stengt irriterer seg veldig over akkurat det. Hvis ikke de kan spille bingo, dra på treningssenter eller spise indisk på restaurant så burde ikke polet være åpent. Steng polet, la de avhengige slite med abstinenser og angst!

La ungdommen begynne å ruse seg på hjemmebrent, amfetamin og heroin billig fremstilt fra en tilfeldig kjeller nært sentrum. Hvorfor ikke… «når jeg har det ille så må jeg jo få lov til å ønske at alle andre skal ha det like ille, for jeg kan ikke tro at alle har det like ille som meg».

Det hele blir for dumt. Jeg er oppriktig lei meg for alt som skjer. Men at treningssentre har stengt, vinmonopolet åpent, ingen svenskehandel, ingen gode middager på favorittrestauranten eller lunsj på cafeen, ingen kino eller bowling. Listen bare fortsetter og fortsetter. Det er hva jeg leser om i kommentarfeltene på sosiale media.

Ikke om de som mister levebrødet sitt, ikke om de som venter på nødvendige behandlinger for sykdommer de har, ikke om hva som skjer i psykiatrien, ikke om de suicidale, ikke om de som i sin enorme angst ikke hyler høyest.. Vi andre skriker: «meg, meg, meg»..

Hva med at det gjennom dette året som har vært så har det blitt startet etterforskning i 53 saker som omhandler grov vold mot barn?! Vold mot barn har økt enormt under nedstengningene her til lands. Vi snakker nært 40%. 38 av disse 53 sakene gjaldt barn under to år. Syv av barna var mellom 2 og 6 måneder. Tolv av barna var mellom 0 og 2 måneder gamle

Noen av disse barna er døde nå, av skadene, en direkte konsekvens av vår regjerings tiltak!

Dette er bare de registrerte tilfellene. Hvor store er mørketallene? I disse tider hvor vi alle har våre problemer og mye vi sliter med, hvor mange får med seg og melder fra om hendelser som dette? Jeg mener, her vi sitter med mobilene våre og klager på åpent pol og stengte treningssentre?

Og hvor lenge skal dette få fortsette? Hvor lenge kan regjeringen la dette fortsette? Hvor lenge kan VI la dette fortsette?

Folk kan si hva dem vil til meg om at «hadde det ikke vært for tiltakene så hadde».. Altså, så lenge tiltakene går i sirkel så blir alt dette bare verre.

Å forsøke slukke brann der det ikke brenner er nyttesløst!!

Hvor mange flere liv skal ødelegges av tiltakene? Hvor mange flere små barn må dø? Litt av en «dugnad»…

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#korona #tiltak #koronaterror #koronaterrorisme