Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia) er en sjelden blomst som finnes i Himalaya-regionene i Nepal, Tibet og Myanmar i høyder på 2000 til 5000 meter. Sist jeg skrev om blå blomster var det blå roser og blå orkidéer, og da ble dét oppstandelser i blomstergruppene på Facebook. Noen ménte at det ikke finnes blå orkidéer, andre mente at jeg løy om å ha sett blå roser. Hadde de bare lest innleggene, gjerne to ganger om noe var uklart, så hadde de nok etterhvert fått en bredere forståelse.
I dag er det Blå Valmuesøster som gjelder. I engelsktalende land sier dem Blue Poppy (blå valmue) og blå valmuer eksisterer, de er sjeldne, men høyst eksisterende. Mest kjent for å vokse i Himalaya, da omkring 3500 – 4500 meter over havet.
Blå valmuesøster er en staude, i motsetning til flere andre meconopsis-typer, som er monokarpe, det vil si at de blomstrer bare én gang etter flere års vekst, for så å dø. Blå valmuesøster kan bli inntil én meter høye, og gjemmer seg ikke.
Denne blomsten ble først beskrevet av den franske misjonæren Pére Delavay i 1886, så en kan trygt si at fargen blå er ekte og naturlig, at den ikke er genimodifisert og kunstig farget, slik som blå roser. Botanikeren og oppdageren Frank Kingdon-Ward brakte med seg frø tilbake til Europa i året 1924, og planten ble vist frem på botaniske utstillinger i London og Edinburgh.
Blå valmuesøster trives i lett alkalisk til sur jord i kjølige, fuktige omgivelser. Blomstens karakteristiske blå farge er et resultat av ulike pigmenter påvirket av jordens pH og UV-lyseksponering. Blå valmuer har blitt introdusert til hager for sin skjønnhet, men de er blitt sjeldne i naturen, det betyr ikke at de blå valmuer folk har i sine hager ikke er opprinnelig ekte, at de er blitt «tuklet» med.
Blå valmuesøster har eksistert naturlig og lenge, og de hermafrodittiske blomstene blomstrer fra sen vår til forsommeren, og tiltrekker seg pollinatorer som bier og sommerfugler, som er avgjørende for krysspollinering og genetisk mangfold. Plantens livssyklus strekker seg over to til tre år, med blomstring i andre eller tredje år etter frøspiring. Etterfulgt av vindspredning kan frøene forbli levedyktige i flere år.
Blå valmuesøster har et ufortjent rykte på seg for å være vanskelig å dyrke. Hovedårsaken til det, er nok at den ikke tåler å tørke ut. Den er dermed lettest å få til på steder der det regner jevnt, som det gjerne gjør Nord-Norge, men den er hardfør nok til hele Norge.
I naturen vokser den i regioner med monsunregn, og den vil ha det fuktig og kjølig. Dette er trolig årsaken til at noen strever med å lykkes med blå valmuesøster i Sør-Norge. Men det er ingen grunn til å avskrive planten uansett hvor du bor. Bare plasser riktig og gi riktig stell. Blå valmuesøster vil stå i humusrik jord, det foretrukne voksestedet er «vandrende skygge», for eksempel under løvtrær. De liker å bli gjødslet godt!
Blå valmuesøster har pælerøtter, så hvis en skal dele dem må en grave dypt ned og få med en hel «gulrot», og da bør en ha en stor og kraftig plante som utgangspunkt. De kan også formeres med frø som en sår selv. Selvsagt finnes det valmuer i alle mulige andre farger, men naturlig himmelblå valmuer er spesielle, og blå valmuesøster er nydelig flotte!
Les også om de vakre «Orientvalmuer».
Og sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#blåvalmuesøster #blåvalmue #valmye #bluepoppies #bluepoppy #poppy #bunnytrash #bunny
Absolutt en favoritt! Frøene jeg sådde ga ingen resultater, så jeg kjøpte to planter på et gartneri og den ene av de har overlevd. Heldigvis 😊
Valmuer generelt er veldig vakre med sine skjøre, linaktige kronblader.
Helt enig, takk for ditt innspill 🥰🐰