Innimellom kommer det en del kommentarer i kommentarfeltet her på bloggen. Mest fra andre bloggere, men også noen andre. Jeg føler det har dødd ut litt i det siste, andre bloggere flest har sluttet å «besøke» meg. Det er greit, jeg skjønner hvorfor, selv om jeg savner noen, fordi jeg den gang trodde vi hadde en god tone og var bloggvenner.

Jeg hadde et innlegg nylig der jeg i bunn og grunn ramset opp alle bloggene jeg er innom og leser, og det viste seg å være passerte 30 stykker. Og da ser jeg jo i kommentarfeltene der jeg leser at alle bloggerne som før brukte «besøke» meg er enda like aktive i kommentarfeltene. Så det er jo ikke fordi de er opptatte eller på ferie at besøkene har stanset opp.

Jeg tenker de sluttet besøke meg etter jeg flere ganger gikk ut om at det er veldig mange bloggere som ser ut til å støtte hets og mobbing, at veldig mange bare lar slike ting fare. Jeg stilte spørsmål om de var slik i barn- og ungdomstiden også. Bare stod og så på at han gutten eller jenta i klassen ble utsatt for løgn, baksnakking, mobbing, fysisk og psykisk vold. Påminnelsen jeg ga om at det å bare stå å se på er å være medskyldig, det var vel et faktum som ble for tung å svelge. Det er jo sannheten da, men løsningen da for mange er å snu seg vekk, fortrenge, late som om de ingenting vet, late som om man ikke var en del av det. Jeg så mye slikt i oppveksten, og det rare er at voksne folk er enda verre. Så nei, jeg er ikke lei meg for at sådanne mennesker viker vekk fra meg, jeg er heller glad for at de bekrefter at det er slik de er, så vet jeg det.

Det har vært belastende å bli angrepet med usannheter og løgner i offentlighet via blogger, det var frustrerende å bli forfulgt og skrevet om i negativ retning hvor ting ble bevisst fremstilt annerledes enn slik ting faktisk var og er. Så da ble det fortvilende å se på at folk støttet disse som holdt på med dette, kommenterte innlegg, postet hjerter og klappet på skulderen. Mens jeg selv måtte svelge min stolthet over at jeg ikke er like tykkhudet som før, og leverte inn en politianmeldelse.

Saken ble nylig forkastet av politiet, ikke uventet. Og da var det i gang igjen her på blogg. Rett etter beskjeden fra politiet kom på Altinn, så ble det postet innlegg. Flere løgner og usannheter. Denne gang hadde jeg ingen stolthet å svelge, så jeg påklaget saken umiddelbart.

Selv om kommentarfeltet mitt ikke har vært det mest aktive gjennom sommeren så har det vært noen, og i de kommentarene har det dukket opp en del spørsmål, som jeg selvsagt har svart på der og da i kommentarfeltet, men som jeg nå har samlet og svarer på her i plenum.

Hvordan tenker du om framtiden, har du noen tanker?

For noen år siden prøvde jeg ikke tenke på mye på det, livet lærte meg tidlig at det mer enn ofte tar uventede vendinger, og ting blir ikke som man planlegger. For eksempel utdannet jeg meg som hjelpepleier og kokk, men jobbet mange år i helt andre stillinger og endte opp som pedagogisk medarbeider i barnehage, som da også ble den jobben jeg trivdes best, og som jeg gjerne skulle fortsatt med. Livet ville det ikke slik jeg tenkte om framtiden, så jeg ble litt sånn én dag av gangen, lev i nået. I dag handler det mer om å gripe muligheter når de dukker opp, samtidig som jeg verdsetter det jeg har. Framtiden er en illusjon, kjærligheten er ekte.

Tenker du noen gang å flytte tilbake til nordnorge?

Nei! Jeg er rusmisbruker. Da jeg var 10 år begynte jeg å røyke og drikke alkohol. Da jeg var 13 kom det hardere stoffer i livet mitt. Jeg havnet i et belastet miljø av kriminalitet, vold, selvmord og drap. Som barn og ungdom ble jeg utsatt for en rekke overgrep. Jeg kom meg aldri helt ut av det da jeg bodde der jeg vokste opp eller nærliggende, så nå er jeg så langt unna her i landet som jeg kan komme, og de 16 årene jeg har bodd her har jeg ikke hatt narkotika i livet mitt, jeg har en samboer jeg har vært sammen med hele veien, vi har to flotte jenter, kjøpt leilighet, reist og gjort mye spennende sammen. Jeg har funnet meg selv, og privat har jeg et lykkelig liv sett i det store bildet.

Hva er ditt beste triks når det gjelder å komme tilbake igjen i bloggingen?

Jeg liker ikke ‘triks’, jeg ser overdådige overskrifter, clickbaits, personer som bruker barn, veneflon, sykdom, munnbind, stakkarsliggjøring, usannheter og eventyr for å trekke klikk til bloggen. Det funker, og det kan funke lenge. Men er det det som skal være ens ettermæle, hva en ønsker å bli husket for?

Jeg tenker at å komme seg ut, se, oppleve, være sosial og engasjert, få med seg hva som skjer i samfunnet. Tenke hvor en selv står og hva en mener om det som skjer rundt en. Jeg ser folk er naive, jeg ser at mange er enten er uvitende og blinde. Det er rart, for noen liker å påberope seg å være politisk engasjerte, bevisste, men når alt kommer til alt så kommer det fram gjennom ytringer, som feks blogg at man ikke er det.

Jeg leste et innlegg av en blogger som skrev at det flyter med kokain i norske ungdomsmiljøer, og en annen blogger som angivelig vet bedre, vet alt om alle, og i det hele tatt skrev «det visste jeg ikke». Altså, at det flyter med kokain, heroin, amfetamin, ghb, etc i samfunnet, er jo ikke noe nytt. Det har det gjort i mange tiår. Det er mange voksende farlige ukulturer og ideologier i samfunnet som enkelte bare gjør seg blinde for og benekter eksisterer. Når disse blir konfrontert så svarer de med å slenge karakteristikker og stigmatiseringer om de som belyser dette. Som om det gjør problemet mindre!!

Da tenker jeg det er viktig å belyse ved å være opplyst. Andre gode metoder for inspirasjon er å lese, alt mulig, gjerne også andre blogger. Finne hva som engasjerer, eller skap engasjement selv rundt noe.

Kommer du til å blogge hele livet?

Heller tvilsomt, men samtidig ikke usannsynlig.

Jeg lurer på om du er av typen som er spontan, eller om du legger planer for det meste?

Jeg var ganske spontan, jeg pakket bagen og bare reise av sted. Bodde i Christiania noen måneder, Oslo, Trondheim. Hit og dit. Plutselig satt jeg på et fly til Paris, så Nederland, deretter Marrakesh og så videre. Ikke planlagt, bare suste av gårde og havnet i de mest uventede situasjoner, posisjoner og stillinger. Nå må ting planlegges mer, jeg har samboer, jentene, medisiner og medisinsk utstyr.

Og nå har vi jo denne verden da med all sin galskap med virus, World Economic Forum og deres agendaer, utgifter på livets nødvendigheter som har doblet seg over natten, og kan dobles ytterligere. Jeg tenker planlegging er lurt, luft og kjærlighet er det eneste som ikke koster penger. Om en ikke er så opptatt av penger, så er det likevel viktig å håndtere dem riktig. Men selvfølgelig, hvis jeg plutselig nå finner ut at jeg skal stikke å besøke «Gryende» i Askim, så gjør jeg det, og om jeg finner ut at i kveld har jeg lyst å feste så gjør jeg det.

Hva sårer deg mest, av det andre mennesker kan si til deg?

Jeg har aldri vært spesielt nærtakende og latt meg bli såret. Jeg har heller reagert med sinne fordi vedkommende ønsket å såre meg. I nyere tid er jeg blitt bløtere og blir lettere såret, men av samme årsak, når noen bevisst går inn for å såre. Jeg merker lett forskjellen på en lite gjennomtenkt og spontan kommentar kontra bevisste handlinger. Det jeg omtalte øverst i dette innlegget handler om bevisste handlinger. Så det som sårer meg mest er hvordan mennesker bevisst begår handlinger for å ramme, for å gjøre andre vondt.

Hva syntes du om jenter som har tatt silikon?

Håper dem er fornøyde. At puppene ikke sprekker eller sådan. Hvem de er ligger ikke utseendet, selvbilde, selvfølelse og selvtillit ligger ikke i utseende. Det viktigste er å være tilfreds inni seg, ikke utenpå, selv om det kan være en medvirkende faktor.

Har du søsken?

Ja.

Hvordan er dine foreldre?

Min far er død og min mor er stille.

Hvordan gutter eller menn liker du?

Ikke hatt noen spesiell type annet enn at jeg liker ikke pappagutter, og jeg har merket meg at alle jeg har likt eller vært tiltrukket av har vært eldre enn meg selv.

Har du hatt korona?

Ja, fikk påvist korona i månedsskiftet juni-juli. Nei, jeg har ikke latt meg injisere med mRNA-eksperimentet, men jeg har tatt mange andre vaksiner. Så jeg er ikke vaksinemotstander, selv om noen liker å skrive det om meg i bloggene sine. Jeg har heller ikke noe imot mennesker med andre nasjonaliteter eller hudfarger, som også noen bloggere liker å skrive i bloggene sine. Det er rart hvordan andre mennesker får seg til å lage historier om andre i forsøk på å hevde seg selv.

Takk for interessen, og ha en kjempefin lørdag!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#spørsmål #svar #bunny #bunnytrash