Likevel.. jeg vil dele med dere en veldig kort historie som jeg leste nylig som er ment til å inspirere barn. Vet ikke helt hvorfor denne historien var rettet mot barn, jeg tenker at budskapet, moralen her er for voksne å formidle..
Historien er om to engler boende i Himmelen. En av disse to englene hvilte alltid, slappet av og tok alt med ro. Hvilte på en sky kan man si, mens den andre reiste konstant og hele tiden fra Himmelen, ned til jorden og opp til Himmelen, til Gud.
Den avslappede hvilende engelen hevet plutselig en dag et øye, kikket bort på den andre engelen idét han nok en gang kom opp til Himmelen etter å ha vært nede på jorden. Den avslappede engelen spurte så: «Hvorfor flyr du hele tiden fram og tilbake slik». Den travle engelen svarte: «Jeg bærer de budskapene fra mennesker til Gud som starter med disse ordene: Kjære Gud, hjelp…».
Så spurte den travle engelen den avslappede hvilende engelen: «Og hvorfor hviler du hele tiden?». Svaret fra den hvilende engelen var som følgende: «Vel, min oppgave er å bringe budskapene til Gud som starter med disse ordene: Jeg takker deg Herre..»
Gi meg tilbakemelding om dere tok budskapet!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#gud #bunny #bunnytrash
En historie til ettertanke. Vi takker alt for lite. Takknemlighet er en sjelden egenskap. Er du flink til å takke?
Tenker at det er det som er budskapet, at vi er for lite takknemlige. Jeg er faktisk veldig takknemlig av meg, det er lite jeg tar som en selvfølge og ikke viser takknemlighet for. Takk for fin tilbakemelding.
Ja, litt merkelig at denne historien er myntet på barn, er enig med deg. Vil si at den er mer myntet på de som ber, og kun ber om hjelp. De bør vel legge inn noen takk i sine bønner også, slik at også den hvilende engelen har noe å bringe videre til Gud.
Om ikke til Gud, så ihverfall til hverandre. Takk for maten når en har vært på middag, takke for komplimenter, takke for det en blir gitt av en annen, det er en god egenskap å vise takknemlighet, det viser omtanke og glede, og gjør hverdagen bedre.
Tenker ofte på dette. Me ser det kvar gong der har vore ei stygg ulykke, eller skyteepisodar og slike ting. Då strøymer folk til kyrkjene for å få trøyst, men ellers syner dei seg ikkje, utanom kanskje på julafta. Og når det verste har lagt seg etter ei hending, så er både kyrkja og Gud gløymt.
Gud til side, så er vel poenget at mennesker er lite takknemlige.
Ja, men me er snare til å sutre, når me møter litt motbør. Det heng ofta i hop, og dei som har hatt det lettast, er ofta dei som syner minst takksemd. Iallefall er det mi erfaring.
Dei som har levd på livets skyggeside, er som regel dei som syner størst takksemd. Ofta over det eg ser på som ein bagatell, men som verte ei stor greie for dei.
En svært god venn av meg fikk for noen år siden en alvorlig kreftdiagnose og kort tid igjen å leve. Han var kristen og fant en enorm støtte og trøst i troen sin. Vi møttes flere ganger mens han var syk, og en av disse gangene ba han meg om å be for ham. Jeg er ikke egentlig kristen, men gjorde som han ønsket. Det eneste jeg greide å formulere i en form for bønn var ordet «takk» og jeg fikk en veldig sterk følelse av at «det vil bli tatt hånd om» I ettertid tar jeg meg stadig i å takke for alt og ingenting, og det gir meg en form for visshet om at alt blir tatt hånd om, uavhengig av hva vi ønsker eller føler vi har behov for❤️
Jeg mistet en av mine nærmeste rett før pandemien, blodkreft, hun trodde på Gud og takket han. Jeg selv takker i den retning jeg mener er mest riktig. Gir noen meg en rose, så takker jeg vedkommende, spiser jeg middag hos noen takker jeg dem. Du skjønner.. takk for ditt innspill og for at du delte 🥰