Det heter seg at en aldri skal si aldri, men jeg velger å si aldri likevel. Og jeg kan gjenta. Aldri, aldri, aldri. Jeg har faktisk ikke vurdert det et sekund engang. Og jeg synes det er trist at enkelte bloggere lar andre mennesker kneble seg til stillhet. Jeg fulgte for eksempel bloggen «Pappaglede» over tid, og jeg vet han elsket å blogge om livet som pappa og utfordringene og situasjonene som medfulgte.

Stygge kommentarer og hat gjorde at han valgte å avslutte.

Jeg tenker at en må være i hvertfall litt tykkhudet om en skal ha en aktiv blogg, for det er som jeg skrev i et blogginnlegg nylig at det kan virke som om at sosiopater, idioter og psykopater er begynt å vokse på trær. De er overalt. Jeg har en stalker som liker å sende meg stygge meldinger, samt skrive stygt om meg på andre sosiale medier. Jeg har også opplevd at andre har gjort det, skrevet stygt om familien min, min legning, jobben til snuppen min og så videre. Noen har laget sexprofil på et useriøst sex-treff nettsted, og brukt bilder av meg. Noen liker å ta mine ord i bloggen ut av sammenheng og forsøker bruke mot meg. Jeg har blitt beskyldt for å lyve om sykdommer, traumatiske opplevelser, sorger og gleder. Til og med når min far ble funnet død i forrige måned fikk jeg høre det var løgn.

Jeg er her, og jeg kommer til å fortsette å blogge til det begynner å brenne i endetarmen min eller jeg begynner å fise cheese-doodles. At folk prøver å herske over meg fordi jeg skriver om mitt liv, mine opplevelser, tanker, meninger og følelser. Det finner jeg meg faktisk ikke i. Gutten som kappåt med trollet. De fleste av oss vet hvordan det endte for trollet.

Jeg har hatt bloggen i noen år nå og den er blitt en del av meg. Jeg har brukt bloggen til å ta standpunkt mot mobbing, jeg har fått nye og spennende venner og bekjente gjennom bloggen, jeg har samlet penger til foreldreløse syke barn, bra politikk, jeg har fått en pedofil serieovergriper anmeldt og etterforsket, og forhåpentligvis snart også straffet. Jeg har delt sorger og gleder fra langt inni hjerterota.

Jeg har hatt en knust flaske mot strupen, jeg har blitt overfalt og forsøkt ranet av fem innvandrere med kniv, og min far prøvde sende meg og min stebror til havets bunn. Så hvis noen der ute tror at jeg noengang stopper fordi noen serverer dritt om og til meg, så tro om igjen. Jeg spiser ikke ved lavmåls bord – dere får spise dritten deres selv, for den er deres, ikke min!

Ha en fin aften!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#bunnytrash