For tolv dager siden ble jeg innlagt på Drammen sykehus og hadde en omfattende øreoperasjon. Etter jeg våknet skulle jeg ligge på sykehuset et døgn, medisineres i ti dager, gå med bandasje og «ørefyll» i 12 dager. Så i dag var jeg altså på legebesøk på sykehuset og fikk fjernet det som skulle fjernes, og sjekket det som skulle sjekkes.
Etter operasjonen som var tidlig på morgenen den dagen var jeg selvsagt groggy i mange timer etter narkose og så videre. Men på kvelden kom smertene. Vanvittige smerter!
For dere som mener jeg sutrer nå, så kan jeg fortelle at jeg har HØY smerteterskel. Ved et tilfelle skar jeg av meg halvveis av meg en finger og stirret inn i beinet. Til snuppen min sin fortvilelse teipet jeg sammen fingeren selv og surret litt papir rundt. Pytt-pytt, ute av syne ute av sinne. Jeg gikk me isjhas-smerter i et par uker og kunne til slutt ikke gå, men dro ikke til noen lege eller legevakt før min kjære tvang meg. Det er den eneste gangen jeg har vært på legevakten de elleve år jeg har bodd her.
Forrige gang jeg var hos legevakt var i Nord-Norge i 1994. Den gangen også under «tvang».
En halvveis avkuttet finger, isjhas, og tannpine sammenlagt var bare bagatell i forhold til smertene jeg fikk i hode og øre etter operasjonen for under to uker siden. Jeg ba om smertestillende, og sykepleier kom da med to Paracet til meg.
Jeg forlangte å få noe annet etter å ha forklart at Paracet ikke fungerer på meg. Jeg sa at jeg får kun høyere leververdier og det er hverken gunstig eller ønskelig. Sykepleieren ville likevel ikke gi meg annet, og jeg forklarte at det var da merkelig rart at de ikke vil gi meg annet enn en medisin jeg har dokumentert fra fastlege at jeg ikke skal ha. Så jeg nektet å ta Paracet, jeg fikk så ordnet sterkere medisiner for egen hånd. Jeg var tydelig irritert, men ikke ufin mot sykepleieren. Men det ble sykepleieren, hun satte opp furteleppe og kom ikke inn til meg flere ganger. I timer lå jeg uten oppsyn. Og mens jeg var ute og røyket en gang så ble oksygenet mitt fjernet.
I ettertid synes jeg det er MEGET betenkelig i og med jeg var operasjonspasient, har de diagnoser jeg har, og pustestopp at, at kveldspleier ikke kom innom flere ganger, eller at jeg ikke fikk oksygen på natten.
Så mens jeg var på sykehuset, etter operasjonen så fikk jeg ikke smertestillende en eneste gang! Men da jeg ble skrevet ut fikk jeg resept på kraftige smertestillende som jeg har enda. Ikke åpnet pakken engang.
Ironisk. Når en ligger med vanvittige smerter på et sykehus så får en ikke smertestillende. Etterpå når det ikke er fullt så nødvendig lengre så får en kastet etter seg en full pakke. En full pakke med tabletter som er sterkere enn det en ba om i første omgang.
Denne opplevelsen var ganske surrealistisk for meg. Jeg har vært innlagt på sykehus utallige ganger. Vært operert utallige ganger. Og de tre første dagene er de mest smertefulle, og da skal en ha smertedempende som fungerer.
Jeg tok opp dette med legen på sykehuset i dag. Samme lege som opererte meg. Hun syntes det jeg fortalte var «rart og uvirkelig», fordi det var hun selv som hadde skrevet resept på hva jeg skulle ha mens jeg lå innlagt, og det var samme medisiner som jeg fikk utskrevet etter oppholdet.
Så da tenker jeg. Hvordan er rutinene i forhold til sykepleiere som deler ut medisiner? Jeg spekulerer faktisk i at denne unge damen hadde med seg medbrakt «lekemedisin» fra butikk som hun prøvde gi meg i stedet for den medisinen jeg faktisk skulle ha. Og at hun selv beholdt mine medisiner. DET samsvarer med oppførselen hennes, og det faktum at jeg ikke fikk smertestillende under hele oppholdet på over et døgn etter operasjonen.
Jeg tenker at det er ikke så rart at jeg tenker i disse baner, spekulert og kommet fram til denne teorien. Hvorfor fikk jeg ikke medisinene som var utskrevet til meg, hvorfor ble hun sykepleieren så sur, og hvorfor så jeg ikke mer til henne i løpet av vakten?
Jeg håper noen av de jeg har tatt opp denne saken med tar den videre, for dette er ikke greit. Jeg har flere operasjoner som jeg skal igjennom, og jeg vil helst ikke møte flere sykepleiere fra helvete som lar pasienter ligge i tortur og vanvittige smerter for moro skyld.
Vi betaler skatt for at vi skal bli ivaretatt på norske sykehus, ikke lide unødvendig, og ikke leve i frykt for hva helseansatte og syke-pleiere kan utsette oss for!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#sykehus #drammensykehus #operasjon #øreoperasjon #vestreviken #sykepleier #medisin #smertestillende #narkose #reseptbelagtmedisin #resept #lege #smertedempende #paracet #norskhelsevesen #helsevesen #drammen #norge
Det der vet jeg alt om. Det er utrolig strengt og har nok mye med personlige meninger å gjøre. Jeg har hadd selvmordshodepine og fikk ingenting, satte inn spiral og hadde de sykeste smertene i underlivet i en dag etterpå men fikk ingenting. Utrolig dårlig, med den lange køen i helsevesenet så føles det surt å betale så mye skatt for noe som ikke fungerer og avleder smerte :?(
Linda: Jo, det var veldig rart Ã¥ oppleve ikke fÃ¥ smertestillende mens smertene var som verst, men likevel fÃ¥ sterke smertestillende pÃ¥ resept etterpÃ¥ – enda rarere var det da jeg fortalte om dette til legen min pÃ¥ etterkontroll og ble fortalt at hun hadde skrevet resept pÃ¥ sterke smertestillende som jeg faktisk skulle fÃ¥ pÃ¥ sykehuset…
Var selv på sykehus for noen få uker siden. Jeg vandret rundt i korridoren om natten fordi jeg ikke fikk sove på grunn av smerter. De gangene jeg sovner våknet jeg etter toppen over en time, men under to timer. Fikk tilbud om sovepiller, men jeg ville ikke ta med meg smerten inn i søvnen. Alt jeg ønsket var at smertene skulle gi seg såpass at jeg fikk sove og ikke måtte opp å gå hele tiden til jeg ble sliten i beina. Fikk som svar at det var fare for at jeg kunne bli avhengig av for mye sterke medisiner. Ble deretter spurt hvor jeg befant meg på en smerteskapa fra en til ti, noe som ikke sa meg noe som helst. Pleieren oppførte seg nærmest som om jeg forlangte morfin på grunn en flis i fingeren.
Håret ble også temmelig fett etterhvert, siden det å stå i dusjen og vende og vri på kroppen var uaktuelt for meg. Først etter flere dager var jeg i stand til å dusje.
Gikk også med kateter fordi smerten førte til at alle kroppens muskler låste seg slik at det var umulig å slappe av tilstrekkelig til at det gikk an å tømme seg. Igjen, tilstrekkelig smertestillende kunne gjort at jeg slapp kateter.
Har også hørt om pasienter som ligger helt i ørska fordi de er dopet av smertestillende etter operasjon. Det gjaldt definitivt ikke for meg. Riktignok var det en kikkhullsoperasjon og fjerning av galleblæra, men de intense smertene jeg følte så snart jeg våknet leder mistanken over på at jeg ikke hadde fått smertestillende i det hele tatt da operasjonen var ferdig. Fikk noe da jeg etterlyste det, med beskjed om å ikke være så utålmodig.
I det hele tatt en ubehagelig opplevelse. Sykehusene bør blir flinkere til å tilby smertebehandling, og slutte å spørre hvor på skalaen smerten befinner seg. Selv om man kan prate noenlunde normalt betyr det ikke at alt står like greit til.
Helt sant ❤️