I dag er dette et år siden. Arrene har jeg for livet..

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Historien deler jeg med alle, både irl og på nett. Jeg mener at folk bør få vite, og være oppmerksomme hva som kan skje på Stena Saga. For her er det ikke snakk om at de bryter noen halvveis tåpelige regler og bli straffet for det. Men det er snakk om mennesker det er noe galt med, som blir satt i makthavende stillinger. Det er snakk om Stena Lines utrolige lave standarder og krav når de ansetter. Det er snakk om dårlig vedlikehold, renhold og elendig service. Det er snakk om overgrep mot gjester på båten deres, Stena Saga. Hvordan de lar grusomme hendelser skje uten anger.

Med alle de beste intensjoner og tanker gikk vi ombord på Stena Saga den lørdagen i januar i fjor. Det var 'Stena Sagas Venners tur' og jeg hadde gledet meg, og det var jeg som hadde stått på for å få med alle som vi var på denne turen, for å ha en kjempehyggelig fest. Vi var en stor flott gjeng. 16 stk. Det er sjeldnere enn sjeldent at vi er så mange av mine venner samlet. Så jeg kunne ikke vært mer positiv innstilt.

Klokken 20:00 gikk vi på taxfree og shoppet litt drikke og snacks, og deretter gikk vi til vår lugar. Vi spilte musikk med mobilen tilkoblet minihøytaler (Music Angel). Før klokken 20:50 kom en kvinne, en ung mor som bodde i samme korridor og spurte om vi kunne lukke døren til lugaren vår. Vi svarte at det var greit. Hun lukket døren.

Etter ti minutter var det ikke levelig der inne, så da åpnet vi døren igjen, vi var ni stykker inne på en comfort lugar (lugar med sofa og kjøleskap, litt større enn en vanlig lugar). Det ble varmt, dårlig luft og luftanlegget fungerte nesten ikke, noe vi først meldte fra om i resepsjonen. Til ingen nytte.

Kvinnen som hadde lukket lugardøren vår kom så tilbake og spurte om vi ikke kunne være så snill å holde døren lukket. Vi forklarte at det ble dårlig luft og varmt, så vi ønsket å ha døren åpen en stund til, men lovte at den skulle være lukket og vi stille før klokken 23:00. Men jeg spør jo så pent, sa hun. Og vi sa at det er enda litt tidlig, og det blir ubehagelig uten luft. Men vi skal være stille til før klokken 23:00. Hun gikk. Så kom mannen hennes og bare smelte igjen døren. Jeg reiste meg og lukket døren opp igjen, vi hadde dempet musikken, for vi ønsket ingen noe ubehag, ei eller noen konflikt. Fire stykker reiste seg og forlot lugaren klokken 21:30 for de hadde reservert bord for å spise. Vi var fem igjen. To vakter kom i døren, smilte og spurte om vi hadde det bra. Vi svarte ja, hyggelig, vi har det fint. Dem ba oss kose oss videre.

Da de to første vaktene hadde forsvunnet rundt et hjørne kom det to nye vakter rundt et annet hjørne. Til vår lugar. Meget ufine og aggressive. Vi fikk vite at en kvinne hadde klaget, men vi fikk ikke vite hva hun hadde sagt. Så umedgjørlige som vaktene var så skulle man tro at vi hadde antastet kvinnen eller noe. Men sannheten var at vi hadde prøvd å møte henne på halvveien, og vi forholdt oss til reglene ombord, men vaktene ville som sagt ikke forklare hva som var årsaken til aggressiviteten, og dem ville ikke høre et ord av hva vi mente eller hadde å si. Vi ble så bedt om å forlate lugaren. Vi sto på vårt! Vi hadde betalt for en Comfort lugar for at vi ville kose oss litt på lugaren før vi skulle ta det videre til underholdningslokalet og etterhvert diskoteket. Men vaktene mente at det var ikke greit! I følge regelverket skal det være stille på lugarer og i korridorer fra klokken 23:00 og jeg henviste til plakaten som hang ved siden av lugardøren vår.

Vi ble på lugaren en stund til, noen av våre venner kom tilbake til lugaren vår, andre forlot. Vi var som sagt 16 venner samlet på denne turen. Døren var lukket, musikken dempet. Men vi hadde ikke klart å holde løftet vårt om å være ute til 23:00. Vi var minuttet forsinket. Da vi skulle forlate kom vaktene oss i forkjøpet, de sto utenfor lugardøren vår klokken 23:00 og ventet på oss. Vi åpnet døren og skulle forlate, og der sto de, de la da opp til diskusjon og provoserte. Et minutt til eller fra, men vi var faktisk på vei ut av lugaren.

Tvers over, på motsatt i korridoren var det full musikk, og fest, men det var visstnok greit. Det var også greit at det var fest i nabolugaren til en venninne, der varte festen til i femtiden på morgenen. I stedet for å si seg fornøyde med at vi skulle forlate lugaren 23:01 begynte en av vaktene å dytte på meg, og nummer to fulgte på, de dyttet meg inn i lugaren for å så dra meg ut igjen. Ifølge vitner, ikke meg, så var situasjonen rolig helt til da, dem begynte å rope, dytte og bli fysisk. Jeg ble frustrert og sint, og ja jeg ble verbal. Det besvarte de med å bryte meg ned i dørken og fraktet meg til en glattcelle ombord. Før klokken 23:15 var jeg innelåst. Min samboer satt da igjen på lugaren, stemningen for å ta kvelden videre ut på båten var ødelagt. Han va på vei til å legge seg da vaktene kom tilbake etter ti minutter – et kvarter. De hentet så min samboer, foran flere vitner, ga uttrykk for at de ville ha en samtale, men plasserte også han i glattcelle. Noe jeg ikke fikk vite før dagen etter, da jeg kom hjem.

Samboeren min er verdens snilleste menneske. Ingen kan si noe annet. Alltid glad, inkluderende og full av omsorg. Han har jobbet på sykehuset i tyve år. Folk skryter alltid av han, og han får hele tiden positive tilbakemeldinger. Jeg kan møte fremmede i sosiale sammenhenger, eller bare på gata, som bare kommer bort til meg og forteller hvor varm og omtenksom flott han er.

Klokken fem på natten fikk han forlate arresten, og vendte tilbake til lugaren vår. Der ble han truet av vaktene med beskjed om å oppholde seg, at han ikke fikk forlate lugaren før avstigning i Norge.

Jeg lå på en blå madrass og frøs inne på cellen. Uten mine medisiner eller pustemaskin. Når jeg klarte å sovne, ble jeg vekket. Vaktene kom innom og fortalte meg at vennene mine skammet seg over meg, dette hadde de også gjort mot samboeren min. De løy og sa ting for å bryte meg ned psykisk. De gikk virkelig inn for å få meg til å føle meg så liten som mulig, en verdiløs kriminell, et null som ikke var noenting verdt.

Tross alt greide jeg å forholde jeg meg rolig, og bare nikket og svarte når de krevde at jeg ga lyd fra meg. Da båten kom i land i Fredrikshamn kom de og fortalte meg at de hadde hatt en samtale med kapteinen og blitt enige om at jeg måtte forlate skipet. Jeg måtte signere på et papir på at jeg hadde fått returnert smykker og briller som vaktene hadde tatt fra meg.

Da jeg begynte lese brevet klikket det igjen for den skallete vakta, han truet meg, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne bare drite i å lese, jeg skulle bare signere. Han brølte til meg, men jeg fikk lest. Jeg fant det spesielt at der sto at bare én vakt 073-091 hadde tatt meg inn i arrest. Løgn og falsk forklaring, dem var flere!

Med store blåmerker på armene og hovent håndledd ble jeg fulgt til lugaren og måtte pakke sakene mine. Samboern min kunne ikke følge meg av båten, han måtte bli på lugaren. Så ble jeg satt i land.

Uten å vite helt hva jeg skulle gjøre videre ble jeg sittende på en benk. Så dukket der opp en nitten år gammel gutt. Han var forslått, full av blåmerker og blåøye. Han hadde også sittet i glattcelle ombord. Han hadde danset med en annen gutt, kanskje flørtet litt, og det viste seg at den andre gutten hadde dame. Hun hadde da i sjalusi gått til vakten og påstått at hun hadde blitt slått av denne nittenåringen. Vakten hadde da hentet han ut av dansegulvet, og ufint dratt han med seg ut av lokalet. Nittenåringen var blitt ganske full, og ble opprørt og skjønte ikke helt hva vakten sa, og han opplevde å bli redd da han fikk høre at han skulle ha slått en jente. Han ble oppfarende, noe som resulterte i at tre vakter slo han, brøt han ned i bakken, satte håndjern på han og spyttet på han.

En av vaktene hadde spurt han om han var Aidssmittet mens han satte foten mot halsen og hodet på han og tråkket på han. Merket etter vaktens sko var meget tydelig. Håndleddene hans var hovne, han var full av merker og tydelig med smerter. Han var også blitt forklart at etter kapteinens avgjørelse ble han satt i land i Fredrikshamn.

Så i løpet av denne turen hentet vakter på Stena Saga inn tre homofile, satte oss i arresten og terroriserte og plaget oss der. To av oss ble satt i land i Fredrikshamn, gutten og jeg. Hva er oddsene? Han hadde en god og støttende like ung venninne som valgte å ikke la han bli igjen og klare seg alene i Fredrikshamn. Så hun forlot båten hun også. Fortvilte foreldre satt igjen ombord.

Vi tre som da satt igjen i Danmark og så båten forlate kom i snakk med hverandre, og vi hadde flere turer fram og tilbake i nabolandet før vi kom oss hjem.

Stena Saga satte igjen to nittenåringer i Fredrikshamn etter å ha sjikanert, trakassert og mishandlet den ene, vel vitende om at dem ikke kunne komme seg hjem. Direkte ondskapsfullt, når man allerede er satt i glattcelle, hvilken fare utgjør man da for at det skulle bli nødvendig og sette noen av i Fredrikshamn??

Alternativ Aalborg og fly hjem gikk ikke. Tre tusen kroner per pers for flyet alene, og mellomstopp København, reisetid 9t 45m. Alternative båtreiser måtte ungdommene på 19 ha med seg foreldre eller foresatte. Uten fikk dem ikke reise. Så «hell i uhell» fikk jeg dokumentert meg som foresatt. Jeg måtte legge igjen skjema med adresse og personlige opplysninger. Så med det fikk vi endelig, klokken 17:30 dra med Color Line fra Hirtshals til Larvik.

Overgangen ble en stor kontrast. Vi ble tatt godt imot, båten var flott og fin, vaktene og de ansatte var utrolig hyggelige. Det var en fantastisk service og vennlighet. Det var som om vi hadde dødd i helvete og kom til himmelen.

I Larvik kom foreldrene til ungdommene og hentet oss. Dem kjørte meg hjem før dem tok turen videre hjem til sin sin by.

Vel hjemme endelig hos min lille familie fikk snuppen min fortalt meg at han også hadde blitt satt i arresten. Om angsten han hadde hatt der han var. Hvordan vaktene hadde plaget han på cella og deretter truet han til å være innesperret på lugaren. Bekymringene han hadde hatt for meg som hadde ligget hele natten i glattcelle uten medisiner og pustemaskin tilgjengelig, for så å bli satt av i Danmark i en slik tilstand. Kunne gått riktig ille. Og ingen ansatte ombord viste oss bare et lite snev av medmenneskelighet, omtanke eller medfølelse.

Jeg fikk en psykisk knekk etter denne turen. Måtte en periode gå på sterke medisiner og i samtaler. Jeg har kontaktet Stena Lines ledelse i etterkant. De «kjenner ikke til saken og ønsker det ikke heller».

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#stenaline #stena #stenasaga #oslo #fredrikshamn #trakassering #vold #homohets #overgrep #stenasagasvenner

Relaterte saker (linker):

Stena Line: Vi ser jo an folk! (Dagbladet)

Anmelder Stena Line! (TV2)

Nektet ombordstigning på Stena Line (Ung.no)

Sædsjokk på danskebåten (TV2)

Overgrep og terror på Stena Saga (blogg.no)