For ikke så lenge siden skrev jeg et innlegg der jeg opplyste om og anbefalte noen blogger som jeg leser. Som blogger selv så henter jeg innimellom inspirasjon hos andre bloggere.
Link: 3 inspirerende blogger.
En av bloggene nevnt i innlegget, ‘stepappahjerte’ har blitt avsluttet. Denne stepappaen har nå også blitt pappa og har startet ny blogg.
Link: Pappaglede
Men nå skal ikke dette innlegget handle om blogger jeg liker å lese. Nei, dette skal handle om en blogg jeg leste første gang for noen få dager siden. Innlegget het «Brev til barnehagetanter», der bloggeren omtalte seg selv som ‘barnehagetante’, på lik linje med at hun kalte alle barnehageansatte for ‘barnehagetanter’.
Barne- og ungdomsarbeidere, førskolelærere, pedagoger = ‘tanter’.
Jeg kommenterte at mange som jobber i barnehage ikke synes noe om å bli kalt for ‘tante’.
Det fikk jeg selv erfare på mitt første julebord med mine kolleger fra barnehagen ‘min’ for en del år tilbake siden. Vi satt og drakk litt boblevann etter maten da mobilen min ringte. Jeg svarte. Jeg fikk vel spørsmål om hva jeg drev på med, gjorde akkurat da, eller noe sånt. Og jeg svarte at jeg var på fest med et gjeng ‘barnehagetanter’.
Da var det noen som så rødt. Jeg kjente jeg krympet meg da jeg fikk høre at man utdanner seg ikke, og går flere år på skole, for å bli kalt for ei ‘tante’.
En førskolelærer planlegger, gjennomfører og evaluerer det pedagogiske opplegget i en barnehage i samarbeid med styrer, som er videreutdannet førskolelærer. Førskolelærer organiserer hverdagen for barn i barnehage, på skolefritidsordning eller i barnevern. I barnehagen har de fleste førskolelærere betegnelsen pedagogisk leder, men på en avdeling med fire ansatte skal to være førskolelærere, hvor en har ansvaret og arbeider som pedagogisk leder og den andre arbeider som førskolelærer.
I dag er 1/3 av de ansatte førskolelærere, et mål for staten er at 50% av de ansatte skal ha 3-årig utdanning i yrket.
I Norge var førskolelærere utdannet til å undervise barn fra 0 til 6 år, og dessuten første årstrinn i grunnskolen. Etter nyordningen (fra 2008) er ikke dette lenger korrekt. Utdannede førskolelærere (som startet sin utdanning etter eller i 2008) er kun utdannet til å undervise barn fra 0 til 5 år, ikke første årstrinn i grunnskolen. Det samme gjelder barnehagelærer som startet utdanningen i 2013 eller senere.
I denne perioden forsvant også betegnelsen ‘assistent’ på øvrige medarbeidere i dette yrket. ‘Pedagogisk medarbeider’ er riktig betegnelse.
Dagen etter å ha lest innlegget ‘Brev til Barnehagetanter’ la bloggeren ut et nytt innlegg.
Link: Et brev om å gi litt faen i status.
I innlegget kaller hun seg ‘assistent’ og omtaler sine kolleger for ‘tanter’ ti ganger.
Vranglære er en ting. Jeg trengte ikke ‘henge meg opp’ i dette innlegget da jeg syntes det hele var bare tull, og respektløst å ta fra sine kolleger både yrkestittel og kjønn.
Jeg har jobbet i mange år som pedagogisk medarbeider i barnehage, og jeg er såvisst ingen tante!
Men det latterligste var at i ingressen til dette nye innlegget skrev vedkommende blogger at innlegget hennes om ‘barnehagetanter’ hadde blitt delt over 100 ganger. Og i selve innlegget skrev hun at innlegget var blitt delt ‘mange’ ganger.
Hun er medlem i 9 bloggergrupper på Facebook. Ikke fra noen av disse gruppene har innlegget blitt delt. Hun har også lagt ut innlegget på egen Facebookprofil, der har innlegget blitt delt én gang.
Én = mange 😳 ??
Jeg kommenterte og spurte henne om hvor innlegget hadde blitt delt over 100 ganger. Hun svarte (kortversjon) med å si at jeg ikke hadde alle fakta og blokkerte meg fra å kommentere mer (skulle legge inn oversikt fra blogglisten om hennes statistikk).
Hadde det vært et snev av sannhet i hennes uttalelser hadde hun havnet inne på Blogglisten Topp 200.
Der har hun aldri vært.
Jeg synes det er trist å vite at noen barnehager skal ha slike ansatte. Slike «rollemodeller» og «forbilder». Enda tristere at vedkommende har barn selv. Nå skal jeg ikke rakke ned på henne som mor, men det gir virkelig dårlig inntrykk når hun bedriver vranglære, kjønnsdiskriminering og løgn.
Uansett dårlig uærlig blogging!!
Videre i bloggen skriver hun i nyere innlegg ‘barnehagetanter’, og at hun skriver det ‘for å provosere’.
Holder meg unna den bloggen for framtiden!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#blogg #blogging #blogger #blogginnlegg #pappaglede #utdanning #barnehagetante #barnehageansatt #barnehageassistent #barnehage #pedagog #pedagogiskleder #pedagogiskmedarbeider #førskolelærer #barnehagelærer #gaffeltruckfrue #barneogungdomsarbeider #yrke #facebook #blogglisten #rollemodell #forbilde #vranglære #kjønnsdiskriminering #diskriminering #løgn #løgner #bunnytrash
Er utdannet førskolelærer tidlig på 90-tallet, og jobbet 13 år som styrer i barnehage. Husker at læreren vår på lærerskolen instruerte oss om å ALDRI betegne oss som “tanter” fordi dette var nedlatende og et hån mot den fagmessige ballasten vi tross alt satt med.
Dette er jo litt situasjonsavhengig, tenker jeg. Jeg syntes det var veldig hyggelig, og en tillitserklæring faktisk, når UNGENE i barnehagen kalte meg “tante”. Kanskje fordi jeg er enebarn og aldri vil bli annet enn “filletante” uansett. Og fordi det i den situasjonen var et signal på en god og nær relasjon.
MEN – jeg skal innrømme at når foreldre eller de som var lærerutdannet kalte meg “tante” likte jeg det mindre. I det tilfellet opplevde jeg det mer som uvitenhet om hva vi fatisk drev med.
Uansett tror jeg dette er et begrep som er innarbeidet og at folk ikke nødvendigvis bruker det for å være nedlatende. Det er nok med det som alle andre uønskede begreper, det må jobbes med over tid. Bevisstgjøring er viktig!
Bra blogginnlegg!
Kjærringa til Ingvar: Takk! Det er forskjell på hva som kommer fra barnemunn, og voksen munn..