Var ute på byen i går med ei venninne. Var moro, men hun måtte før meg hjem, mens jeg (som alltid) blir igjen til det stenger.
Møtte mange nye og gamle bekjente, og rett før stengetid sto jeg ute på Unique og fikk plutselig øye på et par som jeg kjenner. Noen snuppen min og jeg møtte første gang for cirka et år siden, og etter det bare fått mer og bedre kontakt. Potensielle venner har jeg villet påstå hele veien.
Helt til i går.
Jeg ble glad når jeg så dem, og gikk derfor rett bort til dem med mitt bredeste smil. Som ble brått revet vekk som en bit lever gitt til en mops.
Plutselig stod jeg der og fikk høre at jeg er hårsår, negativ, opphengt i Sophie Elise, at jeg må endre meg, at bloggen min er negativ og så videre og så videre. Og vedkommende rettferdiggjorde det hele med at h*n «bare» sa ting som de er, og det må jeg tåle.
Joda, jeg tåler det. Men det er jo likevel ikke noe hyggelig. Jeg ble provosert. Jeg prøvde å si mitt, men vedkommende bare pratet høyere.
Så hvem er en slik person til å si noe slikt? En person som ikke forstår at det er en bedre egenskap å lytte fremfor å være ‘opprevet’ i kjeften. En som ikke forstår at en har to ører for å lytte dobbelt så mye som en prater.
En person som laster på med negativitet om og på en annen person er vel den siste som skal kritisere en annen for å være negativ.
Hva med å dra fram det positive? Jeg deler hver dag turene jeg har vært på, gleden jeg har med min lille familie, hvor jeg har jobbet og stått på i det siste selv om jeg er syk, utstillingen jeg hadde nylig. Hva jeg har klart å få til på tross av motgang – og nettopp, negativitet.
Hva Sophie Elise angår så nevnte jeg henne sist i bloggen 27.08 etter at samme vedkommende som jeg møtte i natt brakte henne fram som tema. Så jeg vet ikke hvem som er mest opphengt, h*n eller jeg.
Uansett. Hvis DU som jeg møtte i natt leser dette, så råder jeg deg til å klikke inn på denne linken etter du har lest dette innlegget som du leser nå. Link: Opphengt!
Det siste som ble sagt var at jeg sa ‘nå blir jeg sur på deg’ og så fikk jeg til svar ‘at det fikk så være’.
Wow!
Jeg er faktisk ganske tykkhudet, de som kjenner min historie og meg vet det, og jeg vet det. Så når vedkommende kaller meg hårsår, så er det vel heller en feiltolkning av min evne til å vise følelser. Når det er snakk om negativitet, så er det vel heller slik at jeg ikke pynter på virkeligheten. Jeg blogger om livet mitt slik som det er, jeg pynter ikke på, eller prøver lage noe glansbilde.
Jeg er meg – ekte!!
Bloggingen er først og fremst for min egen del. Egenterapi og bearbeidelse. At noen kjenner seg igjen, kan relatere til, føler seg mindre alene ved å lese bloggen min er bare pluss. At noen leser for underholdning er også pluss. Alt etter ‘for min egen del’ er store pluss. Og det gleder meg om noen liker bloggen min. Men igjen, bloggen ble opprettet for meg, for bearbeidelse og selvterapi – og da pynter jeg ikke på virkeligheten.
Ikke les hva du ikke liker, og ikke omgås den du ikke liker – to velmente gode råd.
Det er DU som er negativ. Gå i deg selv, se deg i speilet. Hva tror du med dine utspill som er positivt?? Absolutt ingenting sestra!!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#sestra #blogg #blogging #blogger #bunnytrash #sophieelise #terapi #selvterapi #rebelheart
