Jeg fikk helt vondt i meg den dagen jeg dro opp denne brosjyren fra Bufetat opp av postkassen min.
En brosjyre for å finne fosterforeldre til barn som er fratatt sine ordentlige foreldre, fratatt sine hjem, sitt nabolag, sin barnehage og skole, sine venner og familie. Fratatt den ekte kjærligheten som der var.
Og i brosjyren loves det en arbeidsgodtgjørelse for å la et barn bo hos seg. Minimum 7800 kr pr mnd, og maksimum 46 288 kr pr mnd. I tillegg er det en skattefri utgiftsdekning pr barn på 5025 til 7405 kr pr måned.
“Det gis grundig opplæring, fortløpende oppfølging, kurs og veiledning”.
Dette kan jo friste enhver jævel til å komme ut av hiet sitt for å “ta vare på et barn”.
Og joda, jeg ser faktisk at det kan være en kjempefin løsning for foreldreløse uten familie eller slekt, eller barn i ekstreme situasjoner til å ihvertfall få en liten mulighet til å få et trygt hjem.
Men det jeg undrer meg stort over er hvordan det kan være lovlig å gå inn i andres hjem, rive opp familier, ødelegge hjerter og sjeler, og hente barn fra sine foreldre og søsken, deres hjem på grunn av påstander??!! På grunn av hevngjerrighet og sjalusi?! På grunn av behovet for å vise makt?! Maktsykdom!!
For det er det som faktisk er tilfelle i landet her. Slik har det vært i mange mange år. Jeg vet. For fra jeg var liten gutt, og enda i dag ser jeg hvordan barnevernet i Norge opererer.
Det kan starte med at en ung mor står og prater med “feil person” på et fortau. En hun gikk på skole med flere år før hun ble gravid og fikk barn. Hun ønsket ikke være overlegen og gå forbi personen på gata. Hun ville ikke være en kald kynisk person som ikke brydde seg. Hun visste at han hadde sklidd litt ut, hun hadde hørt ordet narkotika nevnt. Men likevel tok hun seg tre minutter til å si hei, gi litt oppmerksomhet og å vise at enkelte mennesker bryr seg.
Dette var det noen som så, og sendte da melding til barnevernet. Så blir man kontaktet og må i møter og forklare seg. En får uanmeldte hjemmebesøk i tide og utide fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Alt fra et besøk i uken til seks ganger om dagen. Ord blir vridd på. Ting som blir sagt blir formulert annerledes i saksrapporter. Prøver man å få rettet på det er en plutselig en løgner.
Og med sakens begynnelse der en ble observert med en narkoman, til en selv plutselig er stemplet løgner og narkoman er veien kort. Livet blir snudd opp ned, en blir stresset, får angst og depresjoner, går til lege og får medisiner. Barnet blir urolig av alt som skjer. En har et svakt nettverk og kan ikke motstå barnevernets vrede. Plutselig har man tatt en overdose, eller drukket seg full og havnet i en bilulykke. Barnet er hos besteforeldre som sitter barnevakt, trygg. Men plutselig kan barnevernet bevise ustabilitet hos forelder, barnet blir hentet, og ender opp hos fosterforeldre som blir betalt.
Klarer en ikke knekke en forelder kan en simpelthen ta barna ut av hjemmet med argumenter som at foreldre “skjærte for tykke brødskiver”, eller “liten fysisk kontakt mellom barn/forelder”. Foreldra kjemper i et halvt år for å få barna sine tilbake, og endelig er det gjenforening. Men hva har barnevernet og systemet gjort med barna i mellomtiden? Det tar ikke lang tid å bryte ned et barn, men hvor lang tid tar det å bygge opp et barn? Så tilbake sitter foreldrene med barn med problemer. De søker da råd, veiledning og hjelp hos barnevernet som igjen fratar foreldrene barna. Barna blir fratatt foreldrene nok en gang. Og etter å ha blitt ødelagt av systemet skal de ødelegges enda mer. Barnehjem, ungdomshjem, beredskapshjem, fosterhjem. Møte mennesker som ikke forstår, for uansett hvor mye utdannelse, kurs, oppfølging og veiledning så kan de ikke sette seg inn i den enkeltes situasjon. Tanker, følelser, selvtillit, – bare det å tilpasse seg er ofte en evne som blir helt ødelagt. Og kjærligheten er aldri den samme!
Som barn ble jeg kjent som en villstyring. Fantasifull og energisk. Jeg var høyt og lavt, hadde nedsatt hørsel og et enormt behov for å bli sett og hørt. Faren min var alkoholiker og mine foreldre ble skilt. Min mamma og jeg måtte i en periode bo hos min mormor til vi var trygge fra min far og hans truende destruktive og voldelige atferd. Mitt barndoms hjem forsvant på tvangsauksjon, og min mor måtte jobbe hardt for at vi skulle få et nytt hjem. Hun hadde i en periode tre jobber, og jobbet fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Hun fikk ingen hjelp, støtte eller noen form for avlastning hos barnevernet. Ingen barnepassere, ingen støttekontakt, ikke avlastningshjem, ikke noen råd eller veiledning. Jeg nærmet meg tenårene, og mamma greide få oss et nytt hjem. Hun jobbet, en snill mamma, ikke voldelig, ingen rus. Utenom jobb var hun sjelden borte. Mamma strikket votter og gensere og bakte brød. I tenårene fikk jeg problemer med en onkel. Han slo meg, flathand og knyttneve. Flere ganger gjennom tenårene mine. I mitt hjem, han kom inn på rommet mitt, eller ned i kjellerstuen, og så bare BANG! En gang dro han meg etter håret opp en bakke. Ved et par anledninger meldte jeg fra til barnevernet, og fra da, det eneste barnevernet ønsket var å sende meg på kollektiv langt hjemmefra. De skulle ta fra meg skole, familie, hjem, venner.. de skulle straffe meg for å allerede ha det vondt og føle meg utrygg i mitt eget hjem. Og de meldte heller ikke saken til politiet. Så da jeg selv anmeldte min onkel til politiet så ble saken henlagt, noe den ikke skulle blitt da min onkel hadde vært voldelig mot meg mange ganger gjennom flere år. Så istedet for en samtale med involverte parter, informere politiet og nekte onkelen min å oppsøke meg, så skulle jeg sendes bort å ødelegges mer med å miste hele mitt liv. Er det barnevern?
En venninne ble gravid med barn nummer to når hennes førstefødte var blitt myndig. Så i tråd med at hennes førstefødte var blitt voksen og at hun ikke hadde ansvar for noe barn lengre så levde hun litt utagerende en periode. Festet, var en del på byen, hadde ubeskyttet sex med en som ikke ville ha barn. Og da greide hun å bli gravid igjen. En samtale til barnevernet var nok, og barnevernet kom for å hente den nyfødte straks hun var født. Min venninne nektet og ble vrang. Hun fikk da muligheten til å flytte til et kollektiv med sin datter. Et slags mødrehjem i Horten. Der skulle dem bo “så og så” lenge. Der skulle ikke være alkohol eller menn i bildet. Det var ikke noe problem for venninnen min (forstå meg riktig), og hun bodde der så lenge det var avtalt. Noen dager før hun og barnet skulle flytte fra hjemmet begynte hun å pakke for å flytte. Det var galt, for da dagen kom fikk hun ikke barnet sitt. Hun måtte flytte og barnevernet reiste avgårde med barnet hennes som nå bor i fosterhjem. Hun kjemper ennå for den lille jenta hun fødte.
En annen venninne bodde et år på ungdomshjem. Da hun ble voksen og gravid og etter hun fødte barnet kom barnevernet på sykehuset straks etter fødsel. For å ta barnet. Heldigvis hadde hun et så sterkt nettverk at barnevernet ikke fikk med seg ungen.
Min stemor tok seg alene av sitt barnebarn i et par år til hun ble stemplet “for gammel” til å ha barnet. Barnevernet hentet guttungen og satte han i fosterhjem. Etter det fikk hun ikke se barnet på to-tre år før barnets mor etter kamp fikk ungen ut av fosterhjem.
Jeg vet om barn og ungdom som er blitt hentet på skole, hentet hos barnevakt, hentet hos familie og foreldre. Totalt uten forvarsel har barnevern stilt opp med og uten politi og tatt barn med makt fra livene sine og alt de følte var trygt. Og det på grunn av grunner jeg ikke kan svelge. I de fleste tilfeller er det pga maktsyke personer i barnevernet. Ondskapsfulle “gamle” tanter som tydeligvis har store problemer med seg selv. Vrir og vender på sannheten og ødelegger familier fordi de selv ikke har kjærlighet i livet sitt.
Mine to nevøer havnet i fosterhjem etter min søster var i ulykke. Hun forsøkte å få avlastning som hjelp fra barnevernet fordi hun selv var så svak i den tiden. Hun fikk ikke innvilget avlastningsfamilie, og støttekontakter ble aldri vurdert. Brødrene ble sendt til hver sin by, til hver sin familie. Den eldste til en familie som hadde to biologiske barn fra før. De andre barna fikk flotte klær til kvalitetspriser. Han fikk kvantitet. De sendte ikke ut takkekort til familien hans etter konfirmasjonen hans engang. Yngstemann havnet hos et ektepar som skilte seg etter han kom i bildet. Hun var utro og flyttet. Han jobber for NAV og har ordnet seg postordrebrud fra Thailand. Gutten havnet hos fosterfaren. Denne fosterfaren har også tatt med seg min nevø som “glansbildesak” for barnevernet og fosterfamilierordningen. De har stått fram i aviser der min nevø skryter av ordningen og forteller om tiden før, hvor fælt han hadde det, og konkrete hendelser som aldri har hendt. Han var tre år da han havnet i fosterhjem, og er i dag ødelagt for det som er sannheten, hvor han tror på en konstruert virkelighet som han er blitt hjernevasket med!
Så mitt poeng. Hvorfor i helvete skal vi ha et system og en ordning som prioriterer å ta barn fra sine hjem, fra sine foreldre, sin familie? Knuse hjerter og sjeler? Hvorfor skal ikke familien prioriteres? Hvorfor tilbys ikke veiledning og oppfølging i første omgang til familien??
Og alle disse pengene på inntil over 50 000 kr for å ta seg av andres barn. Eller “ta seg av, og ta seg av”.. Altså inntil over 50 000 kr for å la et fremmed barn bo under sitt tak, gjøre oppgaver, og så legge seg for kvelden med arr for store til å lege…?
Kan dere fatte??
Joda, der finnes saker der barnevernet har hjulpet. Men i de fleste tilfellene er det snakk om såkalte “glansbildesaker” som min nevø. En plantet historie som han har blitt fortalt at det er han selv som husker. Konstruert virkelighet og hjernevasking!!
Fuck barnevernet og systemet vi har i Norge som kalles barnevern. Og fuck brosjyrer i postkassen med tilbud om å motta over 50 000 for stjålne barn!!!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#barnevern #barneverninorge #norgeidag #systemetinorge #bufetat #fosterhjem #fosterforeldre #barnehjem #ungdomshjem #beredskapshjem #kollektiv #ungdomskollektiv #institusjon #ungdomsinstitusjon #mødrehjem #politi #morbarnprosjekt #norge
Å fytti h.. det er mye jeg også ønsker å si om dette, men det blir nok for rotete… egne erfaringer og nære familie og venners erfaringer..det er ekstremt få tilfeller hvor det å ta barna vekk fra sine foreldre er en riktig beslutning, men det driter barne’vernet’ i!
Så lenge de får flyttet rundt på penger, og varer (barna) så er de fornøyd..
stappe unge mennesker i forskjellige ungdomshjem, hvor de ansatte ruser seg sammen med beboerne, for eksempel.. ja, for DET hjelper, eller?! 😡
Nei, fy faen så jævlig.
Om de da i det minste hadde sjekket forsterhjemmene skikkelig-det skjer sjelden…
Da jeg var nesten 3, var jeg i en periode nødt til å bo hos min tante og hennes mann og barn. Jeg hadde det fint og trygt med eldre kusine og fetter… da det hadde gått ca 9 mnd, så de seg nødt til å søke om bittelitt pleiepenger… DA kom barnevernet og skulle sjekke om det var bra nok å bo der. De måtte lage et nytt soverom, fordi jeg skulle visst ikke dele rom med min 3 år eldre kusine- hun som hadde trøstet meg på natta og gitt meg trygghet som bare barn forstår.
Tenk-9 måneder! Ingen lurte på hvor jeg var… den norske staten visste godt at jeg IKKE bodde hos min mor da, for hun satt i fengsel i England!
Men, å bry seg om hvor jeg var, nei det var ikke nødvendig før det plutselig ble snakk om penger.
Heldigvis fikk jeg bli hos tante til min mor kom tilbake- men ikke et øyeblikk lenger, ikkenoe hjelp, ikkenoe ettervern for hverken meg eller min mor, som etter nesten 3 år egentlig ikke kjente hverandre lenger. 😡
Barnevern meg i ræva.
HET: Oi, trist og spesiell historie, men understreker bare mer hvor fucked up barnevernet i Norge fungerer, og hvor farlig BV er for familier!
Takk for at du delte :-*
😘 takk for at du deler og 💔
HET: 🙂
Adolf Hitler påsto at han selv var kristen. Men Jesus sa at ved fruktene kan man se hvem som faktisk er kristen eller ikke. Derfor kan vi konkludere med at Adolf Hitler ikke var kristen, basert på bibelens/nye testamentets definisjon og beskrivelse av en kristen person.
Barnevernet hevder de jobber for barnets beste, men ved fruktene kan vi se at det ikke er tilfellet, spesielt når vi vet at over 70% av alle barn under barnevernets omsorg har psykiske lidelser, tre ganger så mange barn dør under barnevernets omsorg sammenlignet med barn i “normalbefolkningen”, at barnets biologiske familie _aldri_ blir tatt hensyn til og at det med viten og vilje fabrikkeres løgnhistorier mot dem + myyye mer.
Vi trenger ett barnevern/familievern som faktisk jobber for barnets beste, ikke et barnevern slik det fungerer pr i dag!
Glenn Pedersen: barnevernet må legges ned og bygges opp på nytt etter en ny struktur.
Hei!
Det er helt forferdelig det du har opplevd, og at BV har altfor liten kompetanse, er helt klart. Bra at dagens regjering har tatt initiativ til å endre BV. Det skal blant annet være slik at de først og fremst skal se etter muligheter i barnets nærmeste familie og/ eller omgangskrets dersom barnet av en eller annen grunn ikke kan bo hos egne foreldre. Så er det dessverre også slik at det finnes barn som har psykopatforeldre og hvor familien heller ikke er god. Da bør barnet vernes mot dem. Det er DET BV burde finne ut av og ikke konstruere problemer. Der det ikke er tegn til mishandling, omsorgssvikt etc, så bør man heller hjelpe familien og da barnet I FAMILIEN.
Det HAR vært grusomme saker som du beskriver hvor barna plutselig er de som blir “straffet” ved å bli sendt bort. Likevel må vi heller ikke glemme at BV aldri kan forklare en sak i media. Et eksempel er en dame jeg kjente for noen år siden. Hun fremstilte seg selv og barna som ofre for BV. Slik hun fremstilte det, så hørtes det helt grusomt ut og veldig urimelig av BV. Jeg holdt med henne lenge, helt til jeg oppdaget hvordan hun behandlet sønnen sin med psykisk terror og skrek ” jeg hater deg, din jævla drittunge” da sønnen var under 10. – ( Sånt sier man IKKE til et barn) Hun hadde først 3 barn med ulike fedre og skrøt av at hun aldri hadde blitt dumpet, for det var hun som dumpet mannfolkene. Så levde hun på konstant overgangsstønad og bidrag og sto ikke opp før kl 13 om dagen og fulgte ikke opp sønnen. Jeg skjønte etterhvert at det var DET som var planen for å ” slippe” og jobbe. Hun ville heller kunne sitte oppe og røyke halve natta og slippe å stå opp om morgenen. Så traff hun mann nr 4, som tilfeldigvis jeg også kjente. Han var veldig forelsket og naiv. Hun ble gravid igjen og behandlet han som en dritt selv om han gjorde alt godt han kunne for henne, som feks å smøre mat til henne fordi hun var for kvalm til å stå opp. Istedet for takk, fikk han kjeft fordi han hadde tatt gårsdagens brød og ikke det ferske. Så dumpet hun ham også noen måneder etter at barnet var født. Planen hennes var da å kunne være hjemme med barnet igjen med bidrag og overgangsstønad. Så var det slik at barnets far hadde gjennomskuet henne og han ville selv ha omsorgen for barnet. Hun kidnappet barnet og kjørte villmannskjøring med henne med politiet i hælene. Det var barnets far som fikk omsorgen for henne, heldigvis.
Det gikk bra med denne jenta og MYE bedre enn den damens andre barn.
– Så mitt poeng er at dersom noen påstår at BV har tatt barna bare fordi de har skåret for tykke brødskiver, så ligger det som regel mye mer bak. LIKEVEL kunne BV heller hjulpet flere I HJEMMET enn å dra dem vekk. Når det er seksuelle overgrep og vold, så MÅ de vekk, ellers kan de hjelpes mye mer i hjemmet. Problemet er at det finnes for få fagfolk til å gjøre dette. Politikerne burde heller jobbe for å utdanne flere til det og med en bedre lønn slik at det er mer fristende, og de burde lønne støttekontakter og avlastere bedre. Da hadde de også spart mye ved å ikke sette så mange i fosterhjem. Bedre å satse på avlastningshjem slik at barnet får et større nettverk og ikke rives opp unødvendig fra hjemmet. Mange foreldre kan klare sine barn selv med mer veiledning og avlastning.
Mvh Anne
Anne: Jeg er helt enig med deg i stort sett alt du skriver her. Eneste er at det finnes situasjoner der barnevernet har lett etter grunner for å ta barna ut av hjemmet og vekk fra foreldrene uten å finne noen grunn. Da har de selv konstruert en årsak. Hvorfor er vanskelig å si? Ondskap, maktsyke, sjalusi.. hvem vet. Det jeg vet er at jeg selv har opplevd at barnevernet har skrevet i sine rapporter at jeg har sagt og gjort ting som aldri har hendt. Det er utrolig skremmende!!