01). Seksuelle overgrep mot barn, incest og kropp.
Overgrep, da i høyeste grad seksuelle overgrep mot barn er det mest skambelagte av alle tabuer. For hvem gjør vel sånt? Det er så vanskelig å ta inn over seg, og så umulig å forestille seg at noen kan forgripe seg på barn, derfor lager folk monsterbilder av overgriperne. «De kan ikke være friske», tenker vi, «det må være noe som er steine hakke gærnt». Det er rett og slett så utenkelig, og så ille, at man klarer ikke, ønsker ikke å snakke om det. Folk blir tause, og dermed vokser tabuet rundt det. Det er faktisk feilmedisinering å gå, for dette er meget viktig folk tar på alvor. Er man utsatt for et overgrep, og ikke kan snakke om det, blir hendelsen gjort ugyldig. Og når man ikke får satt ord på det som er skjedd, får man heller ikke hjelp og behandling. Tabuisering og ugyldiggjøring legger vekstvilkår for utvikling av selvforakt. Derfor er det så avgjørende at enhver bør tørre ta i ubehaget. Hvordan kan barn fortelle om seksuelle overgrep, når kropp er et tabu? Visste dere at barnevernet, som er til for å beskytte barn har gjort incest til et ikke-tema, det er mangel på kompetanse og frykt som gjør dette? Altså i alle retninger blir overgrep mot barn håndtert feil på grunn av tabu.
02). Kjønnssykdommer.
Man poster liksom ikke på facebookstatusen sin at «Yo, jeg har visst fått klamydia». Men at man har influensa, spysjuka, vondt i ryggen, vondt i hodet, korona og så videre er helt greit. Rart, særlig med tanke på alt hva folk for seg til å utlevere. Vi vet jo alle at sex er hovedårsaken til kjønnssykdommer. Så mye rundt sex er tabu at dermed er kjønnssykdommer fullstendig tabubelagt på tross av at de florerer i samfunnet. Om det er noen som har tenkt på at mer kunnskap og samtaler om sex og kjønnssykdommer faktisk kan være en betydelig faktor for å redusere omfanget av kjønnssykdommer?!
03). Mensen.
I helsesektoren, helsestasjoner og siden blir de kontaktet særdeles ofte av unge jenter som er ute etter hjelp til å skjule at de har fått menstruasjon. De er livredde for at noen i klassen, eller til og med familien, skal finne det ut. Dette er jo psykisk belastende og totalt unødvendig. Vi er i 2022 og mensen som halve den voksne befolkningen faktisk har er et tabu tema, og unge jenter opplever at mensen er skam. Dette er sant, dette er idioti. Jeg trodde inntil nylig at det ikke er slik, men joda. Nylig var snuppen min og jeg hos et vennepar hvor han, mannen i forholdet, 50 år gammel, nekter å kjøpe tamponger til dama si når hun har mensen. Han vil ikke engang høre ordet mensen, det er ubehagelig for han. Jeg ble forferdet. Når voksne opptrer slik, klart det påvirker barna, jeg prøvde forklare dette til kompisen at han fremstiller dette som noe ekkelt og viderefører et slikt syn på dette. Men jeg kom ikke noen vei, mensen var et ikke-tema for han.
04). Ensomhet.
Vi lever i et intenst sosialt orientert samfunn. De sosiale fellesskapene former og skaper oss. Det er ikke lett å bevege seg alene rundt i samfunnet, langt mindre innrømme at du bare har deg selv. Det er et nederlag å vedkjenne at ingen egentlig er avhengige av deg og at du ikke har nære venner. Ingen å ringe til, ingen avtaler i kalenderen, ingen å feire med, gå ut med, eller at du mangler krefter til å gjøre det, for eksempel på grunn av en slitsom kronisk sykdom. Når vi andre ikke snakker om dette, så evner vi heller ikke se disse menneskene og gjøre noe for dem. Enkelte tabuer er regelrett stygge, for her bidrar vi til utenforskap.
05). Barnløshet, by choice.
Bevisst å velge bort å få barn er ennå et følsomt tema, særlig for kvinner. I første omgang vekker fenomenet gjerne bekymring. Er det noe galt? Kan hun ikke få barn? Men jeg snakker ikke om ufrivillig barnløshet. Jeg snakker om frivillig barnfrihet. Å leve et annet liv, ta andre valg, uten at noe er «galt». Da blir du ofte sett på som egoistisk. Er ikke det egoistisk, dette samfunnet vi har hvor man presser andre til kroppskrenkelser mot seg selv. I dagens samfunn skal man presses til å injisere ting i kroppen sin som en ikke ønsker, uansett konsekvenser og psykiske belastninger. Samme med kvinner som det rettes så store forventninger at det blir press til å bli gravid og få barn. Uansett om dette ikke er bra for kvinnen som den psykiske belastningen det må være å gjennomføre noe som vil være ødeleggende psykisk og potensielt medføre andre uønskede konsekvenser. Dette vil jo aldri kunne være bra for barnet heller.
06). Medisinavhengighet.
Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av vanedannende medisiner, særlig sovemedisin, smertestillende og beroligende midler. Rundt 1 million nordmenn får et eller flere slike legemidler i dag. Det er utydelige og kompliserte linjer mellom å bruke dem kontrollert i en behandling og å bli sykelig avhengig. Og det er helt vanlige mennesker som blir det. Fenomenet er usynlig narkomani og mer utbredt enn alkoholisme. Narkotika er narkotika!
07). Naturlig Nakenhet.
Dette dreier seg ikke om å vise frem kropp og hud. Det er jo samfunnet fullt av, ikke minst i medier og reklame, i kunst og kultur. Inntil videre, vi har jo frihet enda i Norge, islamiseringen er bare på et begynnende stadium her på berget, selv om situasjonen er ille nok. Men her tenker jeg på det faktum at naturlig nakenhet er blitt … unaturlig. I garderoben og dusjen på treningssenteret og i svømmehallen, i skolegarderobene. Jeg snakker for eksempel om nakenhet som ikke er erotisert eller seksualisert, men som har en funksjon (for eksempel å bli ren). Det er en paradoksal kontrast mellom all nakenheten i mediene og skrekken for den i vårt alminnelige liv. #metoo #skam #woke ødelegger det naturlige.
08). Sexmisbruk av menn, vold mot menn.
Sexmisbruk i seg selv et utrolig tungt tema. I de tilfellene menn blir misbrukt, enten av andre menn eller av kvinner, uansett, her ligger tabuene lag på lag, fordi det også utfordrer kjønnsroller og maktrelasjoner. Seksuelle overgrep fører til skam og skyld, og i spesielt triste tilfeller til at et tidligere offer selv blir overgriper senere i livet. Seksuelle overgrep mot gutter og menn er et sterkt underrapportert fenomen, mange hverken snakker om eller anmelder det. Menn som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen venter over 20 år før de åpner seg om dette, hvis de gjør det. Barn som har opplevd overgrep venter i snitt 17,2 år før de takler å snakke om dette. Tenk på hvor mange liv da som blir ødelagt fordi overgrep som tema er tabu og overgriperne får fortsette. Tenk på hvor mange menn som er helt føkka i huet på grunn av dette fordi samfunnet har medbragt skam på menn som blir utsatt for overgrep og vold. En mann som forteller at kona banker han blir nærmest latterliggjort. Her er så mye som er helt bak mål at det er hinsides.
09). Ideologien Islam.
Hvorfor ingen kan snakke om ideologien islam for hva den er er farlig! Hva som er skrevet i den hellige koranen og det faktum at islams følgere lever etter denne boka som er en politisk ideologi med leveregler, det ties om. En ideologi som forteller at kvinner er mindre verdt og alle som ikke underkaster seg islam er vantro, kafirs og skal bekjempes, inntil døden. Det er tabu å snakke høyt om! Når man snakker om islam så snakker man om religion, om tro, men det er svært lite og ingen religion i islam. Likevel kan man kun snakke om islam som religion, og ikke som den politiske doktrinen den faktisk er. Er det ikke besynderlig, den som våger si noe blir stigmatisert som rasist, hater, islamofob og whatever. Dermed er politisk ideologisk islam tabu. Folk feiger ut på grunn av uvitende og trangsyntes behov for å bedrive hersketeknikker og stigmatiseringer mot de som måtte tørre ytre seg. Tabu er her et problem som fører til total samfunnsødeleggelse en da. Nå snakker jeg samfunnet Norge, for der politisk islam har fått makten er samfunnet allerede ødelagt.
10). Selvmord.
Enda i dag er selvmord fremdeles et svært tabubelagt tema, og ifølge Folkehelseinstituttet «registreres det hvert år mellom 500 og 600 selvmord i Norge. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Risikofaktorer er sammensatte og forbundet med blant annet psykisk helse, alvorlig sykdom og faktorer knyttet til enkeltpersonen og samfunnet». Selvmord som tema er et tabu i dag, rett og slett fordi det er vanskelig å snakke høyt om, og fordi at mange tenker at man kunne ha gjort ting annerledes for å hindre at selvmordet hadde skjedd. Man prøver jo å forstå det uforståelige, uten å komme nærmere noen svar. Og så handler det jo også om at det er en endelig løsning på et midlertidig problem, og det er veldig tydelig at det er mange som står igjen med følelser som «det kunne jeg ha gjort annerledes» eller «det burde jeg ha gjort». Det legger igjen mange vanskelige følelser hos de etterlatte også. Man unngår å konfrontere det vanskelige, og dermed går selvmordsstatistikkene opp, ikke ned.
11). Porno.
Porno er en del av mange menneskers liv, men blir rett og slett ikke snakket om. Mennesker er grisete og sølete og stikker tissene sine og ting og tang i hverandres kroppsåpninger. Det er myk porno, hard porno, porno for enhver og en kjempeindustri som selger. Likevel er det som med Se&Hør, Norges mest solgte ukeblad, men «ingen» kjøper det. At voksne mennesker ikke kan snakke åpent om voksne ting blir for meg en gåte. Man blir flau liksom, tenk å bli flau av noe stort sett alle bedriver, det mest naturlige av alt: sex.
12). Fattigdom.
Visste dere at de som klager over dårlig råd ikke er de som faktisk har dårligst råd. Vi ser mennesker bruke tiggeaksjoner på internett, starter spleis, beklager seg for sympati og økonomisk gevinst. Dette er rett og slett mennesker som ikke vet hvordan, eller evner å prioritere. Så lenge andre hjelper til med å sy puter, så innser de ikke at det er ikke pengeproblemer de har, men noe helt annet. Og vi andre bidrar til problemet ved å sy disse putene. Visste dere at de virkelige fattige aldri sier noe om dårlig økonomi og fattigdom, men heller gjør alt for å skjule situasjonen?! Men det går bare til et visst punkt. I dag er det 3500 nordmenn som er bostedsløse og bor bokstavelig talt på gata. Ufrivillig altså. Dette samtidig som Norge har åpne grenser for tiggerbander, mafia som misvisende nok blir kalt for «romfolk», hvor kommunene bidrar med «syr puter» og tilrettelegger for opphold og overnatting for disse, mens mange nordmenns tragiske situasjon er tabu.
Er det noe her du har lyst å snakke med noen om? Noe du synes er vanskelig og snakke om? Eventuelt hva? Til slutt vil jeg si at hvis noe stikker dypt her, at det er noe du faktisk burde snakke om, men sliter med å åpne opp om, eller finne den rette å snakke med. Så er jeg her. Jeg svarer alltid. Intet for meg er tabu, og jeg skriver om dette på grunn av egne erfaringer og opplevelser på godt og vondt – for å påvirke til mer åpenhet, som jeg mener er en bra ting!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#helg #lørdag #godhelg #bunny #bunnytrash
Tja. En ting er å snakke om ting og saker som ikke angår en selv. Det kan nok de fleste gjøre, men noe annet er jo når det angår dem selv. Da kan det fort være mange ting det er vanskelig å snakke med andre om. Kanskje først og fremst fordi at du vet at det er sannsynlig at andre reagerer negativt eller kommer med kommentarer som ikke er så hyggelige. Jeg har forståelse for at mange har ting de ønsker å holde for seg selv på grunn av slike ting. Ofte handler det jo om for lite kunnskap og hva folk flest synes er tabubelagt. Åpenhet og informasjon er den beste måten å bli kvitt slike skambelagte ting. Jeg tror det alltid vil være ting det er skambelagt å snakke om, men at den lista alltid er i endring, for eksempel er det mye mindre skambelagt å snakke om selvmord i dag enn det var for bare noen tiår siden. Da var det noe man slett ikke snakket om.
Det er nettopp det.. man er redd for hva andre sier er jo hovedingrediensen i det hele. Jeg har også forståelse for at enkelte ting vil man ikke snakke om, fordi det er tabu, men samtidig har jeg ikke forståelse fordi tabu ødelegger. Man snakker kanskje mer om selvmord i dag, og det er bra, men man dypper jo bare såvidt under overflaten, få går til kjernen. Selvmordsstatistikken går som nevnt ikke ned.
Jeg har snakket om det meste av disse temaene med folk. Føler det ikke som tabu. Det er ikke det FØRSTE temaet jeg tar opp når jeg møter folk, men jeg KAN diskutere de fleste av disse temaene hvis jeg føler det er naturlig. Diskuterer med venner, på jobb, andre situasjoner der jeg møter folk “face to face” 🙂 Ha en fin dag Bunny! Hoppeti-hopp! 😀
Jeg også Frodith, men jeg føler det som tabu, både i det private og i samfunnsdebatten. Merker det på blogg også, man tør ikke vil ikke snakke om enkelte ting. Men uansett tema en snakker om er det jo selvfølgelig unntak. Noen mennesker skiller seg ut.
Er vel egentlig også av de som faktisk kan snakke om og diskutere de fleste temaer – men det nytter fint lite når de jeg prøver å snakke med, føler seg ukomfortable og syns at temaene er tabu..eller at man treffer for ømme punkter hos folk, og at de derfor enten ser på meg som om jeg er gal, eller trekker seg unna fordi de føler det blir for nærgående..
Tenker at det er ikke snakk om å plumpe ut med ting, tabu er vel når en bevisst unngår tema, selv der det faktisk hadde vært naturlig å snakke om det. Noen ganger må bare folk tåle å bli ukomfortable, for å tabubelegge viktige temaer som dette er ødeleggende. Samtidig vil en bli mer komfortabel med tema når en fjerner tabuet.
Joda, er enig der..og jeg tenkte ikke på det å plumpe ut med ting.. men at det nok kanskje er et større spekter enn det man tror når det kommer til hva som er tabubelagt..
Det var vel det jeg skrev i innledningen. Selv nå etter å ha postet innlegget ser jeg hvordan folk bevisst unngår alle disse temaene, hehe.. men personlig snakker jeg heller om disse tingene enn om dikke-dikk.
Ja, her var det mye som er tabubelagt. Det er mye det er vanskleig å snakke om, spesielt hvis man selv er berørt av noe på en eller annen måte.
Jeg KAN snakke om alt dette her, men det kommer helt an på HVEM jeg snakker med. Av og til må man trå litt forsiktig med hva man sier…
Jeg har selv valgt å ikke får barn og har fått mange rare spørsmål og sure blikk pga det, men har aldri hatt vanskelig for å svare for meg.
Akkurat nå vil jeg forresten si at det føles litt tabu å si at jeg ikke er covidvaksinert!!
Ja vet du, hadde jeg visst hvordan det skulle bli angående den vaksineringen så hadde jeg aldri sagt noe fra begynnelsen tror jeg. Hvordan verden ble snudd på hodet i løpet av en to tre. Før covid kunne man fint si at man ikke hadde tatt en influensavaksine eller whatever uten at noen hevet et bryn, så plutselig skapte politikerene og media dette hatet som de fylte befolkningen med. Akkurat den forutså jeg ikke, jeg burde gjort det siden jeg ante ugler i mosen veldig tidlig, men jeg så ikke den komme.
Det er viktig å snakke om de tingene som er tabu. Jeg har opplevd mange ganger at folk rundt meg blir stresset når jeg snakker om at jeg ble utsatt for seksuelle overgrep i 7 år av et familiemedlem. Når jeg i tillegg legger til at jeg vokste opp med en mor som var paranoid schizofren,ender jeg av og til opp med å trøste andre,da de synes det er så fælt. Jeg har ingen problemer med å snakke om dette,da det ikke var min feil at jeg ble utsatt for overgrep ( har fått hjelp til å plassere skylden), og det er ikke min feil at mamma var syk. Psykiske lidelser er tabu den dag i dag.
Herlig, klem til deg 🥰 Altså helt for jævlig det du forteller, men det er nettopp det at du nekter være med på å tabulegge dette, du fikk hjelp. Dette gjør jo garantert at du har det bedre i dag enn de som har levd lignende men ikke kan snakke om dette. Vi må gjøre åpenhet greit. Og respekt til deg forresten for at du bruker stemmen din og la inn denne kommentaren 😘
Herlig, klem til deg 🥰 Altså helt for jævlig det du forteller, men det er nettopp det at du nekter være med på å tabulegge dette, du fikk hjelp. Dette gjør jo garantert at du har det bedre i dag enn de som har levd lignende men ikke kan snakke om dette. Vi må gjøre åpenhet greit. Og respekt til deg forresten for at du bruker stemmen din og la inn denne kommentaren 😘
Jeg mener det er viktig å kunne synliggjøre at selv om man har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vokst opp med psykisk syke foreldre,så kan man få et godt liv. Skal innrømme at det har vært krevende,men i dag lever jeg et godt liv. Har dyp respekt for at ikke alle får et godt liv etter slike opplevelser,men jeg håper flest mulig får den hjelpen de har behov for. Klem tilbake 😃
Her er vi hundre prosent enig 😜👍🏾
Vettu Bunny, dette du skriver om her er så viktig. Jeg liker IKKE tabuer, for det lager usunne klimaer. Som et rom som aldri blir lufta. Jeg er for åpenhet. Så nå tar jeg deg på ordet, jeg skal skrive et innlegg om de temaene du lister opp her. Ett innlegg for hvert tema. Det kan ta tid, for jeg ramler av skrivinga rett som det er.
Jeg vil oppfordre andre også til å gjøre det samme, eller at du oppfordrer andre til å skrive ett innlegg om hvert punkt, som en challenge.
Veldig kult av deg!! Tror nok jeg avstår fra å lage den utfordringen, har prøvd meg på sådan før, og det går bare ikke. De fleste bloggere i dag unngår seriøse temaer. Men jeg kommer til å lese samtlige av dine innlegg 😜