Heisann og god formiddag. I dagens krim fra virkeligheten handler det om en seriemorder hvis historie var så grusom og omfattende at det nærmest er et umulig oppdrag å skrive et kortfattet innlegg fir å få frem hvor intenst og spesielt dette faktisk var. Det er liksom ikke noe som skjedde for flere hundre år siden, men i vår levetid, helt åpenlyst egentlig.

Andrei Romanovich Chikatilo ble født i oktober 1936 og vokste opp i en landsby i Ukraina. Han var en sovjetisk seriemorder, seksualforbryter og pedofil som gikk under kallenavnet «bukspretteren fra Rostov», født inn i en fattig familie som bodde i en hytte med kun et rom. Foreldrene hans var gårdsarbeidere som ikke fikk betalt for arbeidet sitt, men i stedet fikk de rett til å dyrke en tomt bak familiehytta.

Senere i livet innrømmet Chikatilo at han og familien ofte måtte spise gress for å unnslippe sult. Når han snakket om barndommen sin, beskrev han den som å være plaget av fattigdom, latterliggjøring, krig og sult. I løpet av sine unge år fortalte moren Anna ham gjentatte ganger at han hadde en bror, Stephan, som døde før Andreis fødsel. Hun hevdet at gutten ble kidnappet og kannibalisert, altså spist av sultne naboer i en alder av fire. Imidlertid har det aldri blitt fastslått at denne hendelsen noen gang fant sted, eller at en Stephan Chikatilo noen gang har eksistert.

Under andre verdenskrig, da nazistene okkuperte Ukraina, var Chikatilo vitne til bombeangrep og skyting som han og moren hans ville gjemme seg fra i grøfter eller kjellere. Faren hans gikk til krig og ble senere tatt til fange og ble såret.

Som barn var Chikatilo en kronisk sengevæter og ble slått av moren hver gang det skjedde, eller noe annet hun mente som ikke var greit.

Chikatilo fikk etterhvert en liten søster kalt Tatyana. Det var etter faren Chikatilo hadde gått i krig, så den lille jenta hadde en annen far. Det ble spekulert i at hun var et resultat av voldtekten av en tysk soldat som fant sted foran unge Andrei.

På skolen var Andrei et flittig og sjenert barn som ofte svimte av på skolen på grunn av sult. Han ble mobbet konstant av de andre barna på grunn av sin lille og magre vekst. Misbruket fra moren hans fortsatte, og hun ble senere beskrevet av Tatyana som en utilgivende og barsk mor.

Andrei utviklet en lidenskap for lesing og data, han ble ansett for å være en utmerket student av professorene sine. I tenårene var han en modellstudent og en dedikert kommunist. Senere ble han president for elevenes kommunistpartikomité og redaktør for skoleavisen i en alder av 14.

I tenårene oppdaget han at han led av kronisk impotens, noe som forverret hans sosiale oppførsel og selvhat. Han var veldig sjenert og engstelig sammen med jenter, og han fant aldri motet til å be sine noen jenter ut. Hans første møte med vold fant sted da han hoppet på en 11 år gammel jente og la henne i bakken. Kroppen hans reagerte på en uventet måte, og han fant seg opphisset og traff klimaks da han så henne kjempe mot.

Han fortsatte livet med et forsøk på å melde seg inn ved Moscow State University, men kom ikke inn. Deretter flyttet han til Kursk hvor han begynte på en yrkesskole for å bli kommunikasjonstekniker i 1955.
I løpet av samme år engasjerte han seg i sitt første forhold med en jente, men klarte ikke å få ereksjon når de prøvde å ha samleie. Forholdet ble avsluttet etter 18 måneder.

Etter at han fullførte den obligatoriske militærtjenesten, returnerte Andrei til hjembyen hvor han startet et forhold med en skilt kvinne i 1960. Forholdet ble avsluttet på grunn av hans manglende evne til å få ereksjon. Vennene hans og jevnaldrende fant ut om hans impotens, og han uttalte senere at alle hvisket bak ryggen hans at han var impotent, og som et resultat prøvde han å henge seg selv. Han ble reddet av moren og naboene og forlot deretter hjemlandet og flyttet til Rostov-on-Don. Til slutt, i året 1963, giftet Chikatilo seg med Feodosia Odnacheva, to uker etter at han møtte henne. Sexlivet deres var minimalt, og hun klarte kun å bli gravid ved å bli kunstig inseminert. De hadde to barn, Lyudmila og Yuri.

På 1970-tallet oppnådde han en grad i litteratur og filologi ved Universitetet i Rostov. Deretter begynte han sin karriere som lærer i russisk språk og litteratur. Som lærer var han stort sett ineffektiv, ikke på grunn av mangel på kunnskap, men på grunn av sin vanskelige oppførsel. Han ble ofte mobbet av elevene og klarte ikke å opprettholde disiplin i klassen.

Andrei Chikatilo begikk sitt første seksuelle overgrep i 1973 på en av sine elever. Han slo jenta mot en vegg, og mens han berørte kjønnsområdet hennes og brystene hennes, nådde han klimaks mens hun kjempet mot grepet hans.

Noen måneder senere overgrep han en annen student seksuelt som han hadde låst inne i klasserommet sitt. Han var også ansvarlig for jentas avdeling på internatet studentene bodde og gikk ofte inn på rommene deres uanmeldt i håp om at han ville se dem nakne. Han ble aldri siktet for noen av disse hendelsene, men på grunn av det økende antallet klager, rådet derfor skoledirektøren ham til å trekke seg frivillig, ellers ville han få sparken. Andrei fant deretter jobb på en ny skole i Shakhty, en by nær Rostov-on-Don.

Chikatilo begikk sitt første dokumenterte drap den 22. desember 1978 i byen Shakhty. Der lokket han den 9 år gamle Yelena Zakotnova til et hus han kjøpte i hemmelighet. Han prøvde å voldta henne, men fikk ikke ereksjon. Deretter ble hun kvalt og han knivstakk henne tre ganger i magen. Han nådde klimaks mens han knivstakk jenta. Deretter fortsatte han med å dumpe kroppen hennes i Grushevka-elven. Hun ble funnet 2 dager senere.

Til tross for at det var bevis som knyttet Chikatilo til forbrytelsen, inkludert personer som ga en beskrivelse av en mann som liknet han og at det ble funnet blod i nærheten av huset hans, ble Aleksandr Kravchenko (en mann som sonet fengsel for å ha voldtatt og drept en tenåringsjente) arrestert for forbrytelsen selv om han hadde et sterkt alibi. Aleksandr ble deretter dømt for drap og dømt til døden.

Etter sitt første drap, skjønte Chikatilo at han var i stand til å nå det beste klimaks kun ved å knivstikke kvinner og barn i hjel. Selv om han hevdet at han i utgangspunktet slet med å motstå disse trangene til å drepe, overveldet trangen til å stimulere seg selv han, og han ga etter hver gang.

Etter flere klager på overgrep mot barn og overgrep mot begge kjønn, tok lærerkarrieren slutt i 1981. Deretter tok han jobb som forsyningskontor for et byggefirma. Denne jobben som at han reiste over Sovjetunionen, til helt nytt sted.

Den 3. september 1981 møtte Chikatilor 17 år gamle Larisa Tkachenko på et busstopp. Han tilsto senere at han lokket henne inn i et nærliggende skogområde under påskudd av å drikke vodka og slappe av. Så snart de kom dit, dyttet han henne i bakken og forsøkte å voldta henne. Igjen, han kunne ikke få ereksjon, så han kvalte henne til døde. Uten kniv lemlestet han kroppen hennes med tennene og en pinne. Til slutt dekket han kroppen hennes med blader og gamle avissider. Kroppen hennes ble likevel funnet dagen etter.

Den 12. juni 1982, ni måneder etter drapet på Larisa, møtte Chikatilo 13 år gamle Lyubov Biryuk. De gikk på fortauet sammen, og så snart de kom til et mer tilbaketrukket sted, dyttet han Liubyov inn i et skogholt og drepte henne ved å knivstikke og kutte henne i hjel. Kroppen hennes ble funnet den 27. juni, og legen oppdaget bevis på 22 knivsår i hodet, nakken, brystet og bekkenområdet hennes.

Mellom juli og september 1982 drepte Chikatilo 5 andre ofre mellom 9 og 18 år. Han hadde et mønster med å nærme seg vagabonder, rømlinger eller barn på bussholdeplasser eller togstasjoner, lokke dem inn i skogen eller bortgjemte områder og knivstikke og kutte dem til død. Han begynte å fjerne innvollene på dem med en kniv (dra de indre organene deres ut).

Hans voksne ofre var kvinnelige prostituerte eller hjemløse kvinner, mens barnofrene hans var av begge kjønn.

Den 10. desember 1982 møtte Chikatilo 10 år gamle Olga Stalmachenok i en buss. Han overbeviste henne om å gå av bussen med ham. Deretter fortsatte han med å stikke henne 50 ganger rundt hodet og kroppen, kuttet henne opp og skar ut livmoren og nedre tarm. De samme stripene på øyehulene hennes ble funnet.

Chikatilo drepte ikke igjen før i juni 1983 da han myrdet 15 år gamle Laura Sarkisyan og etterlot kroppen hennes nær en jernbaneplattform nær Shakhty. Han drepte fem til innen september samme år.

Likhetene mellom drapene og det økende antallet ofre tvang sovjetiske myndigheter til å erkjenne at dette var arbeidet til en seriemorder. Det sovjetiske politiet teoretiserte at personen bak disse drapene må være psykisk syk, homoseksuell, en pedofil og lignende. Altså en person som tilbrakte tiden sin på psykiatriske avdelinger og som må ha vært skrevet inn i et arkiv.

Denne etterforskningen medførte at mer enn 1000 ikke-relaterte forbrytelser, inkludert 95 drap, 140 grove overgrep og 245 voldtekter ble oppklart. Så takket være Chikatilo ble mange forbrytere tatt, men på den annen side, mens politiet fortsatte etterforskningen, tok andre mindre farlige kriminelle, økte haugen med lik fortsatt og Chikatilo var på jobb.

Den 27. oktober 1983 tok han ut kroppen til en 19 år gammel prostituert kalt Vera Shevkun. De samme utførelsene ble funnet på offeret. To måneder senere, den 27. desember, lokket Chikatilo av et tog en 14 år gammel gutt ved navn Sergey Markov. Deretter myrdet han ham på en landlig togstasjon. Sergey ble maskulert og pådro seg over 70 knivsår i nakken og overkroppen før han ble fjernet.

I januar og februar 1984 fortsatte Chikatilo med å drepe to andre kvinner i Rostovs park. Den 24. mars drepte han 10 år gamle Dimitry Ptashnikov. Flere vitner så ham gå med gutten før drapet og de var i stand til å gi politiet klare, nøyaktige beskrivelser av Chikatilo. Den 25. mai drepte Andrei Chikatilo en kvinne kalt Tatyana Petrsyan og hennes 10 år gamle datter, Svetlana. I slutten av juli hadde han drept ytterligere 3 unge kvinner mellom 19 og 21 år og en 13 år gammel gutt.

Den 2. august drepte han en 16 år gammel jente ved navn Natalya Golosovskaya. Den 7. august drepte han 17 år gamle Lyudmila Alekseyeva. Hun pådro seg 39 kutt før han lemlestet og fjernet henne. Han påførte jenta sår med vilje som han visste ikke ville være umiddelbart dødelige. Kroppen hennes ble funnet dagen etter med overleppen inne i munnen.

Innen 15. august 1984 hadde han drept en annen kvinne og en 10-åring. Etter ytterligere 2 uker ble liket av en 11 år gammel gutt funnet bare noen få meter unna der liket av Alekseyeva ble funnet en måned før. Gutten var blitt kvalt og kastrert og fått øynene stukket ut. Den 6. september drepte Chikatilo en ung bibliotekar ved navn Irina Luchinskaya.

Etter å ha sonet tre måneder i fengsel for småkrim, var Chikatilo ute og klar til å drepe igjen i desember 1984. Han fant en ny jobb og holdt en lav profil i noen måneder. I august 1985 startet drapene igjen.

Den første august, mens han var på forretningsreise til Moskva, møtte han 18 år gamle Natalia Pokhlistova på en togstasjon. Han lokket henne til skogen hvor han knivstakk henne 38 ganger og deretter kvalte henne til døde. Fire uker senere, den 27. august, hadde Chikatilo drept en annen ung kvinne ved navn Irina Gulyaeva.

Etter hvert som politiets etterforskning ble mer alvorlig, la Chikatilo seg lavt og begikk ikke et nytt drap på et helt år. Den 18. august 1986 ble liket av en ung jente funnet begravet på eiendommen til et kollektivt gårdshus. Det samme mønsteret av sår var til stede på offeret, og saken ble knyttet til seriemorderen. Offeret var en 18 år gammel sekretær ved navn Irina Pogoreyelva. Kroppen hennes var skåret opp fra halsen til kjønnsorganene, det ene brystet ble fjernet og begge øynene ble revet ut. I løpet av resten av 1986 drepte ikke Chikatilo lenger.

Året 1987 kom og Chikatilo hadde drept tre ganger. Hvert drap fant sted mens han var borte fra byen sin på forretningsreise. Den 16. mai, møtte han 12 år gamle Oleg Makarenkov på en togstasjon. Liket av gutten ble ikke funnet før i 1991. I juli 1987 drepte Chikatilo en annen 12 år gammel gutt ved navn Ivan Bilobetsky og i september drepte han den 16 år gamle Yuri Tereshonok.

I 1988 drepte Chikatilo tre ganger. Han myrdet en uidentifisert kvinne i april og to gutter i mai og juli. Kvinnens nese ble kuttet av ansiktet hennes og det ble funnet flere knivsår i nakkeområdet. Hun ble til slutt drept av et betongslag mot hodet hennes. Gutten han drepte i mai 1988 het Aleksey Voronko og en 15 år gammel gutt ved navn Jevgenij Muratov be også drept, men ikke ble funnet før i 1989.

Chikatilo drepte ikke igjen før 1. mars 1989. Den dagen drepte han en 16 år gammel jente i datterens ledige leilighet. Han partert henne og restene av henne i kloakken. Drapet var ikke knyttet til seriemorderen på grunn av stor forskjell på utføringen av drapet fra hans andre drap. Mellom mai og august 1989 drepte Chikatilo ytterligere 4 ofre.

Den 14. januar 1990 møtte Chikatilo 11 år gamle Andrei Kravchenko utenfor teatret. Hans flere ganger knivstukkede kropp ble funnet i den påfølgende måneden. Syv uker senere, den 7. mars, drepte Chikatilo en 10 år gamle gutt, Yaroslav Makarov. Liket hans ble funnet dagen etter. Andrei hadde drept ytterligere tre ofre innen august 1990. Den 4. april drepte han 31 år gamle Lyubov Zuyeva. Kroppen hennes ble funnet i august. Den 28. juli drepte han 13 år gamle Viktor Petrov og den 14. august drepte han 11 år gamle Ivan Fomin.

I 17. oktober drepte Chikatilo 16 år gamle Vadim Gramov og fortsatte med å kastrere ham, knivstikke han 27 ganger, kutte tuppen av tungen og knivstikke venstre øye. Han ble funnet 30. oktober. Samme dag som Vadim ble funnet, knivstakk Chikatilo en annen gutt, 16 år gamle Viktor Tishchenko, 40 ganger.
Hans siste drap var den 6. november 1990. Han drepte og lemlestet den 22 år gamle Svetlana Korostik. Dette var hans siste offer og det som førte politiet til hans pågripelse.

Chikatilo ble arrestert 20. november 1990 og tilsto drapene 29. november 1990. Han ble deretter stilt for retten i Rostov i 1992 og siktet for 53 tilfeller av drap og fem seksuelle overgrep mot mindreårige. Den 15. oktober 1992 fant dommer Akubzhanov at Chikatilo var skyldig i 52 av de 53 drapene og dømte ham til døden for hvert drap. Han ble dømt til døden pluss 86 år. Den 14. februar 1994 ble Andrei Chikatilo henrettet med et enkelt skudd bak høyre øre og ble gravlagt i en umerket grav på fengselskirkegården.

I de nærmere 80 innleggene jeg nå har skrevet om alvorlig kriminelle gjennom historien har jeg aldri hatt en slik ‘oppramsing’ av ofre før. Dette for å fremheve det absurde, for det burde egentlig vært umulig at noen skulle kunnet gjennomføre dette i vår tid, men der er det altså. En kan danne seg tanker om hvor lett en kan slippe unna med drap.. faktisk. Eller hva tenker dere?

Link: 84 historier krim fra virkeligheten.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#andreichikatilo #chikatilo #seriemorder #ukraina #sovjetunionen #grayman #werewolfofwysteria #washington #newyork #usa #historie #krim #bunny #bunnytrash