Jo takk, mer statsrasisme!

I går var en stor dag for bloggen. Her var det plutselig et enormt engasjement for et blogginnlegg jeg postet for snart to år siden. Innlegget heter «Rasisme er motbydelig, hilsen rasist i 2020» og handler om hvordan begrepene rasisme og rasist har endret seg med årene for å kunne stemple stadig flere som rasister. Dette er blodrød taktikk, jihad, det mange kaller for ytre venstres agenda, påføre skam på folk som har meninger, helt til folk som har meninger ikke våger ytre seg mer.

Jeg tenker det har med å gjøre hva som nå skjer i det politiske landskap, ikke bare her i Norge, men også Danmark og flere land i Vest-Europa. Det har seg slik at begrepet ‘statsrasisme’ er et ord som nå gjeninnføres, ordet trender faktisk, og det blir brukt for å dytte skam på den politikk som nå er iverksatt for å hjelpe flyktninger fra krigen i Ukrania.

Debatten er i full gang nå da muslimske miljøer, islams følgere hhv politikere, media og deres entourage bekjenner at den iveren som utvises for å hjelpe ukrainerne er rasistisk. De mener seg forskjellsbehandlet av staten, at man behandler ukrainerne bedre. De synes det er urettferdig, og tenker bråke om det. Som om bråk og uro er uvanlig fra den kanten.

Når vi ønsker å hjelpe ukrainske flyktninger mer enn andre flyktninger, har det ingenting med hudfarge å gjøre. Da er det fordi vi har et mye større fellesskap og kulturell sameksistens med ukrainere enn vi har med folk fra Midtøsten og Afrika. Vi vil garantert ikke oppleve de samme kulturelle sammenstøtene og kravet om religiøse særrettigheter fra ukrainerne som vi gjør fra muslimske flyktninger. Det er rene fakta!

Mange av oss opplever både en større forpliktelse og et ønske om å hjelpe ukrainerne mer enn andre rammede flyktninger. Akkurat som mange av oss føler en større forpliktelse til å hjelpe familie og venner mer enn vi gjør mot alle andre når det brenner. Akkurat det høres noe grusomt ut, men sannheten er at har man en relasjon til noen, så føler en sterkere.

Den større iveren, og det større ønsket om å hjelpe ukrainerne endrer ikke omfanget av hjelpen alle andre flyktninger mottar. Med andre ord, ingenting blir tatt fra noen. Så hva er rasistisk her? At man verner om sine egne, og at man ikke føler at islams følgere med all den terror og ødeleggelse av samfunnet de medbringer ikke nærer til at man føler like stor omsorg for dem? At man ikke har lyst å gå ‘mann av huse’ for menn fra mena-land som forlater sine kvinner og barn for å søke lykke her og utnytte systemet, stille krav og lage bråk? At man ikke føler samhørighet med noen som selv ikke respekterer oss, våre holdninger, vår kultur, våre lover og vårt land? Er det rasisme å heller ønske å hjelpe uskyldige kvinner og barn hvor deres menn er igjen i hjemlandet og kjemper tappert for at familien en dag skal kunne komme tilbake?

Hvis det er rasisme, statsrasisme, så sier jeg jo takk, jeg vil ha mer av det!!

Følg gjerne bloggen i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#rasisme #krig #statsrasisme #politikk #islam #midtøsten #nordafrika #mena #ukraina #flyktninger #migranter #asyl #nødhjelp #vesteuropa #danmark #norge #bunny #bunnytrash

4 kommentarer

    1. Der er alt for lite statsrasisme 😢.
      Dei aller fleste av deisse som påberoper seg rasisme, har ingen ting her å gjera.
      Dei er islamske krigerar, som er sendt ut i Allahs navn, for å erobre verda. Såkalla trojanerar.
      Dei fleste av dei som ynskjer å flykte frå dei regimene, har enten ikkje kapasitet, og ender i flyktningeleirar (les fengsel), eller så ender dei seks fot under.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg