I gamle dager hørte man lite om Julenissens familie, og mange lurte på om han bodde ensom på Nordpolen, om han hadde en kone, om han hadde barn, eller om det bare var han, reinsdyrene og hans små hjelpere. Etterhvert kom det for en dag, jovisst har Julenissen en kone, Nissemor.

Nissemor er ikke bare julenissens kone, hun er også hans største og viktigste støttespiller. Hun lager verdens beste grøt, ved hjelp av en superhemmelig oppskrift som har gått i arv i generasjoner. Når det kommer til barn, så heter det seg at Nissemor og Julenissen aldri fikk noen barn, at de anser alvene, altså Julenissens små hjelpere, reinsdyrene og andre borgere på Nordpolen som deres familie.

Ingen familier er perfekte, så jeg kan avsløre en dypt bevart hemmelighet. Nissemor og Julenissen har et barn, en sønn, nemlig Rampenissen. Han ble døpt Smultring, men mange kaller han Elf, fordi Nissemor og Julenissen ville at man skulle tro at den vesle gutten var en av alvenes folk, og ikke deres sønn. For hva ville vel folk tro hvis de fikk vite at selveste Julenissen hadde en rampete sønn?!

Det var på grunn av Julenissens sønn, Rampenissen, at det ble slik at Julenissen alltid sa «Ho Ho Ho, er det noen snille barn her». Dette var noe han hadde blitt enig med Nissemor om. For de to trodde nemlig at de kunne få Rampenissen til å bli lydig og snill hvis han trodde at rampete barn ikke fikk julepakker. Men Rampenissen var en oppvakt og smart liten gutt, han gjennomskuet bløffen, for rampete barn fikk julepakker de også. Nissemor og Julenissens barneoppdragelse var en total fiasko, og slik forble det at de fortsatte å holde hemmelig Rampenissens opphav.

Det er mange historier om Rampenissen og hans påfunn. En hendelse var slik at Rampenissen var ute og lekte en dag. Han hadde fått en leke-kolibri fra Julenissens verksted. Han hadde vært svært ivrig på å prøve den nye leken og mast på Nissemor om han kunne få være ute og leke med den.

Den dagen var Nissemor i gang med å lage verdens beste grøt etter den superhemmelige oppskriften sin, så hun hadde ikke tid selv til å være ute med den lille Rampenissen, så hun hadde med streng pekefinger bedt den lille gutten om å ikke gå inn i den gamle hytta som lå like ved. For der var ikke ryddet barnesikkert etter vedhugging.

Rampenissen lovet, og løp deretter ut med kolibrien sin som som fløy rundt hodet på han med sine vakre farger. Etter hvert kom en av de store guttene fra juleverkstedet bort til ham og spurte han om han fikk prøve kolibrien litt. Rampenissen ga gutten lov, og kolibrien ble trukket opp til å kunne fly mange meter. Og kolibrien kunne fly altså, dette var en kvalitetsleke som sikkert ethvert barn ville ønsket seg, om de bare hadde visst den eksisterte.

Men så skjedde det noe, den store gutten hadde trukket opp kolibrien så mye at den fløy avgårde og inn ventilen til den «forbudte» hytta. Og Rampenissen fornektet seg ikke, det var ikke første gang han gjorde det motsatte av hva han var blitt bedt om. Selv hvor klinkende klar og streng Nissemor hadde vært, så løp Rampenissen selv inn i hytta for å hente kolibrien, i stedet for å hente noen voksne til å hjelpe seg.

Han så en øks i hytta. Og som den rampete gutten han var så lot han seg selvsagt begeistre av denne farlige gjenstanden. Denne måtte han bare prøve, han visste han aldri ville fått lov av noen voksne, Nissemor eller Julenissen, så her ivret han til mens han hadde muligheten og bestemte seg for å prøve øksa på en gammel stubbe ute på tomten. Han la en kubbe på stubben, for han ville se om han klarte dele den i to. Han visste inderlig godt at han ikke skulle holde på med øksen, på samme måte som han visste at han ikke skulle gå inn i hytta. Nissemor hadde nemlig sagt til han at økser er ikke for barn, men for voksne menn og tøffe kvinnfolk, at øksen er farlig og kan kutte av et bein eller en arm.

Men Rampenissen var rampete, nå hadde han gått inn i hytta, han hadde funnet øksen og nå skulle han prøve den. Han løftet den over hodet, og under et sekund etterpå hørtes et hyl over hele Nordpolen som ingen som var der denne dagen noen gang kommer til å glemme. Og synet som møtte dem like etter var like uforglemmelig.

Hvordan den lille rampete gutten gråt og hoppet! Nissemor kom løpende ut og så gutten hennes ute ved stokken, så fikk hun øye på øksen ved siden av gutten, og at stortåa var kuttet av. Det er overhodet ikke morsomt å få kuttet av en stortå, Rampenissen måtte ligge i sengen og gråte hele dagen, og grisen hadde spist opp stortåa hans.

Kolibrien var borte, og det ble ikke laget flere slike i julenissens verksted. Ikke kunne dem lage en ny tå til Rampenissen. Han har bare en stortå nå. Så da ser man hvor ille det er å ikke gjøre som en blir bedt. Det er bedre å være snill enn rampete, da risikerer man ikke å måtte spise sin egen tå når juleribba serveres julaften. Dette er noe for alle dere der ute å tenke på når dere tuller og tøyser med små tekster og bilder av rampenisser, tenk på Rampenissens skjebne. Man skal ikke tulle med sånt noe.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#rampenisse #bunny #bunnytrash