Jody Plauche var 10 år gammel da hans foreldre meldte han og søskene hans på karatetrening hos en mann, Jeff Douchet i 1983. Så denne historien er 40 år i år, men som skrevet, den bringer fremdeles fram tanker og refleksjoner.
Ikke lenge etter at Jody og søsknene startet trene karate begynte treneren å groome både Jody og familien hans. Treneren testet stadig grensene til gutten som da var 10 år, og misbrukte han seksuelt ved gjentatte anledninger.
Treneren kunne under treningen gjøre slike ting som å be barna «strekke ut», som er bra for kroppen om en bedriver trening, og treneren kunne da berøre barna for å vise dem hvordan strekke ut og gjøre øvelsene riktig. Da berørte han beina til 10 år gamle Jody, for så berøre han nedentil, og da beklage med å si at det var et uhell. Etterhvert utviklet det seg gradvis. For eksempel kunne de kjøre bil, så la treneren hånden i fanget til Jody og sa ting som «det mente jeg ikke, jeg skjønte ikke at hendene mine var der». Det er slik barn blir groomet av overgripere i nære relasjoner, en gradvis prosess for å teste barnets grenser og normalisere en uakseptabel adferd.
Overgrepene foregikk i nesten et år, fra mars 1983 til februar 1984, da tok historien en helt grusom vending. Det var 19. februar i det året at karatetreneren spurte Jodys mor om han kunne få låne bilen deres da hans egen bil var til reperasjon eller noe sånt. Treneren hadde forklart at han skulle kjøre til en annen elev fra karatetreningen der han skulle hjelpe familien med å legge vegg-til-vegg-teppe i hjemmet deres. Den andre eleven var kamerat av Jody fra treningen, så treneren fikk låne bilen, og Jody ble med han.
Treneren skulle imidlertid ikke legge noe teppe. Han hadde andre planer og kjørte videre ut av fylket og tok med seg Jody til sin mor. Der hadde han sagt til sin mor at han skulle hjelpe Jody med å kjøre han til slektninger i en annen by, men det var et stykke å kjøre, så de trengte en overnatting underveis. De ble over natten hos trenerens mor.
Dagen etter kjørte treneren videre med Jody. Etter et stykke satte de fra seg bilen, og tok så buss videre fra Louisiana til Los Angeles. En lang reise var det, og Jody og treneren ble etterlyst. Dette var en kidnapping, og enden på reisen var til et hotellrom like utenfor Disneyland i California. Treneren hadde sagt til gutten at reisen var avtalt med foreldrene, at det var en overraskelse å reise til Disneyland, og de var på sight-seeing i området der.
Her endte reisen 29. februar 1984, ti dager etter at treneren hadde kidnappet Jody. Denne tiende dagen fikk fikk Jody lov til å ringe moren sin og samtalen ble sporet. Minutter senere brøt politiet seg inn på hotellrommet og pågrep Jeff Doucet, karatetreneren.
Han utlevert til hjemstaten Louisiana, etter at det ble fastslått at han hadde brutalt voldtatt og misbrukt den 11 år gamle gutten han hadde kidnappet. Jodys far, Gary Plauche, fikk opplysninger om utleveringen fra en lokal TV-reporter. Dermed dro han til flyplassen der trener Douchet var ventet.
Med kameralampene på ble trener Jeff Doucet ført forbi der hvor Jodys far Gary stod, og Gary tok så frem en pistol, siktet og skjøt sønnens voldtektsmann rett i hodet på direktesendt TV. Douchet falt om, havnet i koma og døde dagen derpå.
Gary Plauche ble dømt til syv års fengsel, hvorav fem år var betinget. I tillegg ble han dømt til 300 timer samfunnstjeneste. Saken ble mye omtalt fordi noen stilte spørsmål ved om Gary Plauche burde vært siktet for drap? 68 år gammel i 2014 døde Gary, han har hevdet gjennom alle år at han hadde retten på sin side, og han handlet slik enhver forelder i en lignende posisjon ville eller burde gjort.
Det var i 2019 at Jody Plauche ga ut sin bok om hva som hadde skjedd med han, om hvordan treneren hadde begått overgrep mot han i et år før kidnappingen som endte med mishandling og voldtekt. I boken sin omtaler han sin far, Gary, som verdens beste pappa.
Men hva tenker dere der ute? Jody hyller sin far som verdens beste pappa. Men var Gary Plauche i sin rett til å ta loven i egne hender? Gjorde han det enhver forelder ville eller burde gjort? Var straffen han fikk for mild, for streng eller rettferdig? Nå er ikke jeg forelder selv, men jeg tror jeg kunne drept hvis noen hadde gjort noe slikt mot mitt barn. Jeg har ihvertfall stor forståelse for at Jody Plauche hyller sin far. Jeg tenker, intet er verre for et barn enn å oppleve noe som dette, og se at ingen bryr seg. Rundt om i verden er det, slik jeg ser det, altfor lave straffer for overgrep begått mot barn, voldtekter og denslags.
Jeg kjenner til en sak hvor flere titalls gutter har vært utsatt for overgrep begått av en mann. Dette i byer og tettsteder hovedsaklig i Troms fylke. Det er levert titalls anmeldelser, saken forblir «under etterforskning» til mannen går i graven. Påtalemyndigheter og riksadvokater vil ikke at saken skal få oppmerksomhet. Så, ville du skutt noen som hadde mishandlet og voldtatt ditt barn?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#krim #pedofili #voldtekt #bunnytrash #bunny
jeg hadde nok ikke skutt jeg ,men jeg har full forståelse .Jeg tror mange foreldre ville gjort hva som helst for barnet sitt ,en kommer i en situasjon hvor en ikke lenger tenker klart,egentlig burde faren sluppet med samfuns straf
Du sier noe. Tenk at et barn blir utsatt for overgrep, faren ser rødt og gjør som denne mannen gjorde. Resultatet ble fengsel og barnet sitter igjen uten en far, i en tid han kanskje trengte faren sin mest 🐰
Jeg hadde skutt! Og tatt den straffen jeg eventuelt hadde fått.
Det er tanten sin det 🥰🐰
Dette er komplisert. Joda, eg ville heilt sikkert hatt lyst til å skutt han, men sidan han var i politiets varetekt, så er eg så meinsleg at eg ville ynskja han den handsaminga slike får i fengselet.
Nederst på rangstigen, og valdteken dagleg.
Eg har altså stor forståing for faren, som skaut sonens kidnappar og overgripar.
Med tanke på kva han sparte samfunnet for, av utgifter til rettsak og fengselsutgifter, og at han var i berettiga harme, så burde han ha sluppet med ein betinga dom.
Der var jo liksom ikkje så stor fare for at han skulle reise rundt å drepe i “hytt og vær”.
I Moselova står der at slike brotsverk som han trenaren gjorde, skal straffast med døden, og det ville han sannsynlegvis ikkje blitt dømt til i ein rettssak, så sånn sett fekk han den straffa han skulle ha, men dog på ein litt feil måte.
Enda meir forståing ville eg hatt, om nokon “tok ut” han politikaren i Troms, som verte beskytta av myndegheitene, for der finnes der ikkje rettferd.
Nå er eg eigentleg ikkje for å ta lova i eigne hender, for det vil føra til anarki, men når myndegheitene sviktar så fatalt som i den saka, ville eg ikkje vorte overraska, og hatt stor forståing om det skjedde.
Når avmakta verte for stor, tyr gjerne folk til dei mest drastiske tiltaka.
Veldig bra resonnement og refleksjoner 🥰🐰