En overskrift om partiet Rødts representant Mímir Kristjánsson tiltrakk meg, og noen mener helt sikkert at det er bare tullete å lese noen artikkel der representanter for Rødt ytrer seg. Der mener jeg noe annet, meningsmotstanderes perspektiv øker også ens eget perspektiv, og i motsetning til så mange andre i partiet Rødt, slike som voldsapen Sofia Rana som sier hennes hjertesak innen politikk er fredspolitikk, mens hun aktivt viser det motsatte der hun stiller aktivt på utallige markeringer og demonstrasjoner og hisser opp til vold, viser midtfingeren og samler folk til å gå fra pub til pub i Oslo for å lete opp nazister og angripe dem.
Slike som Seher Aydar som fremmer islamsk ideologi, og Brit Bøhler som har kastet rasist-kortet mot mang en meningsmotstander. Det er mye ulumskheter i partiet Rødt, så når en først skal holde seg oppdatert på de forskjellige partier og hva dem står for, så synes jeg det er greit å forholde seg til Kristjánsson som kan bruke sterke ord, uten å vise seg som en drittsekk som bøyer under for vold mot og graverende karakteristikker rettet mot de som mener annet enn han. Disse er politikere, valgt til å representere oss, da bør de gjøre det på en verdig måte.
Nettopp dette er det hva Mimir Kristijánsson tar til ordet for nå, han mener venstresiden må slutte å moralisere og heller forstå hva folk er bekymret for. Dette er jo hva jeg selv har sett som et stort problem hos hans meningsfeller, istedet for å lytte så kaster de dritt og er veldig utidige, bevisst fremprovoserer situasjoner som får situasjoner til å eskalere, så skylder de på motparten, mangler argumenter og bruker da heller karakteristikker som rasist, nazist, konspirasjonsteoretiker og så videre. Hersketeknikker for å kneble motparten, slemme usanne anklager, fordi de vet at ingen ønsker bli hengt ut for å være lavpannede individer. Og hvem kan vel diskutere med noen som bruker vold og ondsinnede karakteristikker. Folk gidder ikke, og da tenker disse at de har vunnet debatten. Det vanvittige er at Seher Aydar er medlem av Stortinget, og mest sannsynlig snart vil Sofia Rana også sitte der. Rødt går da fra kommunistisk parti til islams parti i Norge, og dét vil få sine konsekvenser.
Men Mimir Kristijánsson har en mer vettug fremtoning, og han forteller til Aftenposten at man vinner ikke velgerne ved å kjefte på dem, moralisere eller kalle dem for stygge ting. Han sier at man må slutte å behandle folk som stemmer på Fremskrittspartiet som romvesener eller en slags kjønnssykdom, vi må heller forstå hva de er bekymret for.
Han sier at folk har fått dårligere råd. Hvis man ikke klarer å rette det opp med en politikk som får kontroll på strømprisene, bygger ut velferden og skaper sosial likhet, så flokker folk til høyresiden. Kristjánsson forteller at han tror mange er misfornøyde med retningen Norge går i, at mange opplever at de som styrer landet, ikke gjør det godt nok. Da ser man etter alternativer og folk som sier at de vil snu opp ned på ting. For saken er at stadig flere velgere trekker mot høyre.
Fremskrittspartiet er nå det største partiet i Norge med en oppslutning på 24,2 prosent. Arbeiderpartiet er nå nede på en tredjeplass hvor de har gått ned 6-7 prosentpoeng fra sist måling. Og partiet Rødt.. de er langt «der nede». Veksten og støtten til Fremskrittspartiet kommer ikke av at alle er blitt rasister. Den kommer av helt åpenbare problemer i norsk økonomi og i folks hverdag.
Mye av det Mimir sier er riktig, slik jeg ser det er det langt flere rasister på politisk venstreside da de ustanselig bruker retorikken i sin politikk. Men ja, det er helt åpenbare problemer i norsk økonomi og folks hverdag som er en del av årsaken til at velgere trekker mot Fremskrittspartiet. Og jeg vil poengtere at innvandring er også en del av folks hverdag, man ønsker å kunne bevege seg trygt i eget samfunn, uten å frykte kriminelle gjenger, bli overfalt, ranet, voldtatt og det som verre er. Man ønsker ikke islamsk ukultur og berøringsangst iht problemene med innvandring fra mena-land. Derav føler også mange at Fremskrittspartiet ligger nærmest en løsning.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier at hun tror veksten i eget parti skyldes folks bekymringer for fremtiden, at unge folk føler på usikkerhet, de ser at det er krig i verden, det er vanskelig å etablere seg på boligmarkedet, og hun tror folks utrygghet for kriminalitet har betydning.
Det har sikkert vært feiringer med både kanapeer og champagne blant Fremskrittspartiets representanter i det siste, men bare fryd og gammen er det ikke. For det er også en andel på høyresiden som velger å ikke stole på Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaugs måte å jobbe seg frem på. Noen mener at ved å støtte Kamala Harris signaliserer Sylvi Listhaug og Simen Velle en aksept av en politisk virkelighet som i stor grad er uforenlig med den plattform de selv har bygget.
Det tenker jeg får bare være. I politikkens verden er det nå en gang slik at en øker ikke oppslutningen ved å ikke rette seg mot meningsmotstandere. En må overbevise for å få stemmer. I et land hvor de største mediene er sosialistiske og påvirkningskraften fra dem er enorm, så er det slik at å fremme støtte til Trump stopper folk fra å lytte. Det er en taktikk her, for alt i alt betyr det ingenting for partiets egen politikk. Ei heller har jeg mine tvil om at disse støtter Harris innerst inne. En av Sylvi Listhaugs største forbilder, som hun har uttalt som sin favorittpresident, var rebublikaneren Ronald Reagan.
Jeg gir flatt faen jeg, jeg bare gleder meg at Fremskrittspartiet er størst nå. I et land hvor det har gått så vanvittig i feil retning i en del år nå, så er ihverfall dette riktig retning. Hvem folk velger å støtte er opp til enhver, men mitt mantra er, hvis folk velger og stemme til høyre for Høyre. Da er vi på riktig spor!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#fremskrittspartiet #rødt #mimirkristijansson #sylvilisthaug #politikk #norge #bunnytrash #bunny
Jo lengere man kommer ut på venstre siden, jo flere Rettigheter skal man få. Høyre siden fokuserer på Muligheter. Rettigheter gir passivitet, Muligheter gir håp og engasjement. Spesielt unge er opptatt av håp og tro på fremtiden dersom man står på og gjør sitt beste. Skulle man lykkes og skaper verdier, store verdier, er det ikke bra for likhet og staten må utjevne med diverse skatter er venstresiden sitt svar. Hvor er drivkraften for å skape sin egen fremtid?
Jeg er faktisk en av dem som havnet på høyresiden pga ønsket om strengere innvandringspolitikk. Det eksisterer ingen partier i dag som er strenge nok slik jeg ser det, derfor holder jeg meg til å oppmuntre til å stemme til høyre for Høyre 🐰