Atefeh Rajabi Sahaaleh ble født 21. september 1987 i byen Neka i Iran. For noen dager siden (15. september) er det nøyaktig 20 år siden hun ble henrettet, en uke etter å ha blitt dømt til døden av en domstol i Iran. Hun ble dømt for utroskap etter å ha blitt voldtatt gjentatte ganger av en eldre gift mann. Hun rakk bare å bli 16 år.

Atefeh ble født i Neka som er en by i det sentrale distriktet i Neka County i Mazandaran-provinsen, Iran. Neka fungerer som hovedstad i både fylket og distriktet. Kort tid etter Atefeh ble født flyttet familien hennes flyttet til Mashhad som er Irans nest største by og ligger 850 kilometer nordøst for Teheran.

Da hun var en bare to-tre år skilte foreldrene seg og moren giftet seg på nytt. Moren hennes døde i en bilulykke da hun var fem år gammel. Omtrent på samme tid skal den yngre broren hennes ha druknet i en elv. Faren til Atefeh ble narkoman og forlot henne, og hun ble da tvunget til å ta seg av sine veldig gamle besteforeldre. Hennes bestemor var tidlig i 70-årene, mens hennes bestefar var i starten av 90-årene

Atefeh heter seg å ha vært en oppmerksom og flink jente, som gjorde det hun kunne for sine besteforeldre, men så ble det likevel slik at de ignorerte henne, og bestefaren så ikke ut til å bry seg mer om henne enn en et dyr fra gatene. Atefeh ble på tross av alle tragedier beskrevet som en «livlig og intelligent» jente.

Dessverre ble det slik for Atefeh at tragediene ville ingen ende ta, og hun ble dømt for forbrytelser mot kyskhet da hun var 13 år gammel. Kyskhet, er i mange religiøse og kulturelle sammenhenger, en dyd som angår «renhetstilstanden» i kropp og sjel. Uttrykket blir som oftest forbundet med det å avstå fra seksuell omgang, spesielt utenfor ekteskapet. Kyskhet blir ofte oppfattet som synonymt med jomfruelighet eller avholdenhet fra all seksuell aktivitet. Så, 13 år gammel ble Atefeh dømt i retten for å ha begått seksuell aktivitet.

Saken var at ingen så at hun hadde sex med noen, men politiet i Mashhad oppdaget henne alene i en bil med en gutt. Hun ble derfor fengslet og gitt 100 piskeslag. Mens hun satt i fengsel, ble hun videre torturert og voldtatt av fengselsvaktene der. Hun fortalte sin bestemor at hun klarte ikke gå lengre på grunn av smertene. Hun måtte krype på alle fire. Etter å ha sonet ble Atefeh arrestert ytterligere to ganger til for forbrytelser mot kyskhet, og begge domfellelsene ble straffet med pisking og fengsel.

I mai 2004 ble Atefeh arrestert i sine besteforeldres hjem og deretter siktet for utroskap og umoral. Myndighetene presenterte en rapport som de hevdet støttet anklagene mot Atefeh og at hun skulle hatt sex med en 51 år gammel gift mann. De eneste signaturene på rapporten var sharia politi og andre lokale myndigheter.

Mens Atefeh satt fengselet i påvente av rettsak, innrømmet hun under tortur at hun de siste tre årene var blitt voldtatt gjentatte ganger av en den gang 51 år gammel drosjesjåfør og tidligere revolusjonsvakt ved navn Ali Darabi. Revolusjonsvaktene i Iran den gang var satt på lister verden over som terrorister, og denne vakten/drosjesjåføren, Ali Darabi, var gift og hadde flere barn.

Dommeren som ledet rettssaken mot Atefeh var Haji Rezai, en islamsk sharia-tilbeder, og Atefeh innså at hun ville tape i retten. Derfor, under rettsaken, fjernet hun hijaben, en handling som ble sett på som en alvorlig forakt for retten, og så argumenterte hun for at hennes overgriper, Ali Darabi skulle straffes, ikke henne. Hun fjernet til og med skoene og kastet dem mot dommeren i et forsøk å bli hørt. Haji Rezai dømte henne til døden ved henging.

I henhold til Iransk sharia-lovgivning er kvinnen forføreren i ethvert seksuelt møte mellom ugifte personer. Kvinnen er den som i realiteten har mest makt, og uansett hvor ung og uskyldig hun er, er hun overgriperen. Uansett hvor gammel, promiskuøs eller fordervet mannen er, er han et offer for kvinnekjønnets iboende magnetisme. Hun ble dømt til døden ved henging, hennes overgriper ble dømt til 75 piskeslag for å ha hatt sex med en mindreårig.

Atefes advokat anket saken/dommen til Irans høyesterett i Teheran, men kom ingen vei, dommen ble opprettholdt på grunn av Atefehs tilståelse under tortur, og tre tidligere dommer for kyskhetslovbrudd.

Ifølge BBC beskrev dokumentene som ble presentert for Høyesterett henne som 22 år gammel, men fødselsattesten og dødsattesten hennes opplyste at hun var kun 16 år. Og i flere år hadde hun blitt voldtatt og torturert, pisket og slått på daglig basis både i og utenfor fengsel av voksne eldre menn. For dette ble hun dømt til døden.

Hun ble offentlig hengt 15. august 2004. 105 dager etter hun ble arrestert siste gang, én uke etter dommen. Hun ble heist opp i en kran på byens torg og der ble hun langsomt kvalt, som straff for å være et utnyttet og misbrukt barn i hendene på islams menn.

Atefehs henrettelse ble ansett som kontroversiell fordi Iran, hadde på den tid signert den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og dermed avgitt løfte om å ikke henrette noen under 18 år. Følgene av dette var at i en pressemelding fra Amnesty International, at Atefeh var ikke det eneste barnet iranske domstoler hadde dømt til døden og henrettet. Amnesty International hadde greid å finne beviser på mer enn ti slike henrettelser de siste tyve årene. Hvor mange slike henrettelser som er de faktiske reelle kan en bare undres.

Etter henrettelsen av Atefeh rapporterte iranske medier at dommer Haji Rezai og flere militsmedlemmer, ble arrestert av etterretningsdepartementet. Så kunne omverdenen legge denne historien bak seg, og tro at nå var det ordnet opp i Iran, og slike grusomheter begått, at slikt ikke ville skje igjen.

På min bursdag for 2 år siden. 31. juli 2022 skrev jeg her i bloggen om ei 12 år gammel jente i Iran som hadde hijaben på «feil» og ble arrestert og mishandlet til døde. Det var ei bekjent dame fra Iran som opplyste meg og delte video av arrestasjonen hvor den livredde jenta hylte og skreik da hun ble arrestert og fortvilte vitner forsøkte stoppe det hele. Ingen store media tok tak i saken, her til lands hevet knapt noen et øyebryn. Ingen media kastet seg på saken, det ble som om at det aldri skjedde. Facebook fjernet videoen fra plattformen og det hele ble hysjet bort.

Men så, 16. september 2022 arresterte iransk sharia-politi 22-årige Jina Mahsa Amini (født 21. september 1999) for ikke å ha dekket til håret tilstrekkelig med hijab. Hun ble mishandlet til døde i fangenskap.

Mahsa ble pågrepet av sharia-politiet i brorens bil for å få opplæring om hijab-bruk på politistasjonen. Etter dette så ikke broren sin søster igjen, i våken tilstand igjen. Allerede i politibilen på vei til stasjonen kunne vitner se at politiet var voldelige og slo henne gjentatte ganger. 22-årige Masha ble fraktet til sykehuset to timer etter arrestasjonen. Der ble hun liggende i koma frem til hun døde, bare tre dager etter, så alvorlig mishandlet var hun blitt.

Den engelske mediekanalen BBC omtalte saken, og da plutselig ble det reaksjoner. Fordi det er kun når de rette kanaler retter sin oppmerksomhet mot slike grusomheter at man bryr seg. Man vet om at disse tingene skjer, vold og mishandling av jentebarn og unge kvinner har skjedd og skjer hele tiden i islamske land, og i Iran er det særlig brutalt etter at det ble innført kontrollering av at de strenge islamske levereglene blir overholdt i hverdagen. Ayatolla Khomeini bestemte i 1979 blant annet at kvinner dekker seg til med hijab utendørs. Dette kontrollerer det «frivillig» innførte sharia-politiet at overholdes.

For de uvitende, Ayatollah er ikke et navn, men en tittel som kommer fra arabisk og er fra ‘ayat Allah’ som betyr «Allahs tegn». Det er en hederstittel høyere rettslærde innenfor sjiaislam.

Aminis død resulterte i en rekke protester og demonstrasjoner beskrevet av som en av de største iranske protestene siden minst 2009. Noen kvinnelige demonstranter fjernet hijaben eller klippet håret kort offentlig som protesthandlinger. Før året 2022 var over var minst 476 mennesker drept av sikkerhetsstyrker som angrep demonstranter over hele landet. Amnesty International rapporterte at iranske sikkerhetsstyrker i noen tilfeller hadde skutt inn i grupper med skarp ammunisjon og i andre tilfeller hadde drept demonstranter ved å slå dem ihjel med batonger.

Ifølge Amnesty blir det stadig vanskeligere å stå opp mot myndighetene i Iran og menneskerettighetssituasjonen i landet har forverret seg alvorlig. Slik er det i alle islamske land, det blir verre, ikke bedre.

8. mars 2023 var jeg i Oslo på markeringen av kvinnedagen. Der var det store bannere med bilde av Masha Amini og man kunne stille seg bak parolen til støtte for kvinnene i Iran som blir pisket, fengslet, torturert og voldtatt for «forbrytelser» mot kyskhet, drepte for å ikke bære sin hijab riktig, eller for sitt ønske, sin menneskerett til å kaste hijaben og være fri.

Etter kvinnedagen i fjor har det ikke vært sagt eller skrevet mye om kvinnene i Iran og kvinner i islamske land. Nordmenn har gått over til neste, neste og neste sak. Nå for tiden er det forholdet mellom Prinsesse Martha Louise og Shaman Durek som gjelder, og ektepakten de skal inngå i Geiranger 31. august. Igjen er ideologien og den politiske doktrinen islam blitt «freden og kjærlighetens» religion, moskéer bygges, og islamiseringen av Norge fortsetter. Disse kvinnenes liv betydde ingenting, det hele var bare ren og skjær godhetsposering.

«Sett dere inn i historien»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#atefeh #rajabi #sahaaleh #jina #mahsa #amini #amnestyinternstional #kvinnedagen #islam #iran #bunnytrash #bunny