Dere som har fulgt Bunny over tid vet at jeg alltid har hatt lyst til å reise til Israel. Om det noen gang blir slik at jeg reiser dit, gjenstår å se. For meg ser det ut som landet aldri vil få fred fra muslimske arabiske land.

Riktig nok ble det signert fredsavtale med Egypt i 1979 og med Jordan i 1990, men forholdet til Libanon vil nok muligens alltid være «turbulent», mye på grunn av invasjonen av Libanon i 1982. Eller invasjonen var i 1978, men i 1982 tok de det så langt at israelske styrker gikk hele veien til hovedstaden Beirut for å fordrive palestinsk gerilja fra grensen og de trakk seg ikke ut av Libanon før i 2000. Så det vil nok dessverre alltid være spenning mellom disse to landene. Og det gjør jo ikke situasjonen bedre at Libanon og Qatar beskytter Hamas’ ledere. Altså disse steinrike bossene i Hamas sitter befinner seg jo ikke i palestinaorådet, nei nei, de koser med blant annet norske skattebetaleres penger i sine palasser i Libanon og Qatar. Her til lands kalles dette bistand. Og så er det jo dette voksende hatet fra det islamske verstinglandet Iran som ansees som Israels sterkeste fiende i Midtøsten med sin støtte til Hizbollah-militsen i Libanon.

Så ja, alt dette og det faktum at palestinske arabere hyppigere og hyppigere fra 90-tallet av har gått til angrep på Israel med gale selvmordsbombere, raketter og alt faenskap de kan finne på, så er det hele tiden en pågående fare ved å oppholde seg i Israel. Det angrepet palestinske Hamas gjorde 7. oktober i fjor var jo så bestialsk at det var hinsides. Drepte hundrevis av ungdommer, voldtok lik og tok gisler, ungdommer som ingen vet om er levende eller døde, om de tortureres og voldtas, eller hva faen?

Anyways, kampen for å skape en egen jødisk stat med sikkerhet og trygghet for det jødiske folk, preger samfunnet, og militærapparatet spiller en viktig rolle. Men det er ikke det som fascinerer og tiltrekker meg til Israel, men heller at dette er verdens eneste jødiske stat med en historie tilbake til oldtiden samtidig som dette er et svært moderne samfunn med høyt utdanningsnivå og et vel utviklet kulturliv. Israel har et subtropisk klima og en del spennende dyreliv, blant annet den sjeldne israelske geaparden. Det som er mest tiltalende er vel at Israel har satt en standard når det kommer til retten til å elske hvem man vil, de har stadige freds- og kjærlighetsparader. Oppslutningen rundt pride er enorm. Mang en homofil palestiner, homofile arabere, har flyktet til Israel. Mer enn en femtedel av Israel er palestinere.

Les: «Flyktet fra Palestina til Israel»

Beklager, nå har jeg skrevet meg helt bort. Dette innlegget skulle ikke handle om Israel. Men siden en blogger på blogg.no har skrevet at han skal drepe meg fordi jeg har skrevet om Israel, så føler jeg det er riktig å skrive mer om Israel. For ja, det er en drøm og et mål jeg har hatt, å reise til og oppleve Yisrael.

Dette innlegget skulle faktisk egentlig kun handle om en israelsk artist. En artist som var meget populær da jeg vokste opp, og som jeg egentlig ikke har tenkt på eller hørt på mange år. Nylig ble jeg oppmerksom på at hun er død, og jeg har lest meg opp på historien hennes, og det er utrolig fascinerende, for det var mye jeg ikke visste, og jeg er jo egentlig helt fra meg i beundring. Dama var helt rå, og dere vet, vi homser digger sterke damer. Istedet for å tråkke ned, så hyller vi gjerne slike som henne. Hvem jeg snakker om? Jo..

Bat-Sheva Ofra Haza ble født i Tel Aviv i Israel. Hennes foreldre var jemenittiske jøder som innvandret til Israel. Ofra Haza var yngst av ni barn og familien bodde i fattigdom og hun begynte å synge som barn og hun ble solist i skolekoret. Da hun var tolv år ble hun med i en lokal teatertrupp og talentspeideren Bezalel Aloni la merke til sangtalentet hennes da hun fremførte sangen «Ga’agu’im» (1973) som ble svært populær i Israel. Under musikkfestivalen Mizrahi i 1974 ble hun nummer tre med sangen «Shabbat ha-malkah». Hun fullførte verneplikten i det israelske forsvaret i 1979 og fikk deretter platekontrakt, og plutselig var hun en av verdens mest kjente artister.

Debutalbumet «Al ahavot shelanu» ble utgitt i 1980 og inneholdt en rekke populære radioslagere. Jeg orker ikke ramse opp dissse hebraiske hitlåtene, men kan nevne «Shir ahava la’chayal» (Soldatens kjærlighetssang) og låten som ble hennes signaturmelodi i Israel «Shir ha’frecha» (Bimbo-sangen) som radiokanalene i begynnelsen nektet å spille på grunn av at teksten ble ansett som «uanstendig». Haha.. Sangen var fra en film som Ofra Haza spilte hovedrollen, og på tross av at radiokanaler ikke ville spille sangen hennes så nådde den til toppen av landets hitlister, og albumet solgte til gull. Ofra Haza ble landets mest populære personlighet og ble kåret til ‘årets sanger’ i Israel fire år på rad, fra 1980 til 1983.

Oppfølgeralbumet, «Bo Nedaber» solgte også til gull, det samme gjorde hennes tredje album «Pituyim» i 1982. I 1983 var hun Israels representant i Eurovision Song Contest i München, der hun kom på andreplass med sangen «Khai». Hun endte opp bare seks poeng bak vinneren (Luxembourg). Deretter slapp hun sitt fjerde album «Hi» som solgte til platina og ble hennes mestselgende album. En suksess ingen annen artist fra Israel hadde oppnådd den gang.

Utover i 1980-årene beveget Haza seg fra den rene popmusikken og over til tradisjonell musikk og folkemusikk fra Israel og Midtøsten. I 1984 slapp hun albumet «Bait Ham» og i desember 1984 kom et samlealbum med jemenittiske sanger, kalt «Shirei Teiman». Til tross for å fremdeles bli delvis boikottet av radiokanaler ble også dette albumet en bestselger i Israel og oppnådde platinastatus og albumet ble senere reutgitt i USA under tittelen «Fifty Gates of Wisdom»

Albumet «Adama» fulgte I 1985 og senere på året slapp hun folkemusikkalbumet «Shirey moledet». Begge albumene solgte til gull. Ja, dere skjønner. Alle album Ofra Haza spilte inn og ga ut solgte til gull og platina. Også de albumene hun laget tekster og melodier selv. Dyktig og talentfull kvinne, herunder ingen tvil, for hennes suksess var som dere skjønner ikke bare i Israel. Hennes internasjonale gjennombrudd kom tidlig, da med nevnte album «Shirei Teiman» i 1984. Albumet inneholdt sanger som Haza hadde lært som barn, og låtene på albumet var arrangert med både klassiske instrumenter og perkusjonsinstrumenter fra Midtøsten. Men det var med sangen «Im nin’ alu» (som jeg har postet i diverse innlegg de siste dagene) fra albumet «Shaday» (1988), fikk internasjonal suksess og toppet hitlister over hele verden, også her i Norge. Når jeg skriver toppet, så mener jeg at sangen lå på førsteplass på hitlistene.

«Im nin’ alu» ble også hyppig spilt på MTV og jeg vil tro at de fleste av dere som leser her kjenner igjen denne musikkvideoen. Ofra Haza vant også prisen for årets beste internasjonale album under New Music Award det året. Albumet hennes «Kirya» ble nominert til en Grammy.

I 1994 slapp Ofra Haza sitt første hebraiskspråklige album på syv år «Kol haneshama», fra dette albumet kom en av hennes største hitter, «Ls’orech hayam». Sangen ble enormt populær året etter utgivelsen, da Haza fremførte den under minnemarkeringen for statsminister Yitzhak Rabin, som ble drept i et attentat uken før. Teksten fikk enda større symbolverdi etter hennes død.

Ofra Haza hadde et musikalsk samarbeid med flere internasjonalt etablerte musikere og låtskrivere, blant annet singelen «Temple of Love (Touched by the Hand of Ofra Haza)» med The Sisters of Mercy i 1992. Jeg bare elsker denne låten. Jeg spilte den masse da jeg gikk på videregående internatskole. Dundret opp på full guffe og lot internatet riste!

Ofra Haza spilte også inn sangen «My Love Is for Real» med Paula Abdul I 1995, og på Sarah Brightman-albumet Harem, hadde Haza vokal på sangen «Mysterious Days». På hennes album «Kirya», bidro Iggy Pop, og Haza slo følge med ham og flere andre internasjonale artister på veldedighetssangen «Give Peace a Chance» i 1991. Hun sang også filmmusikken til Colors (1988), Dick Tracy (1990), Vill orkide (1990), Dronning Margot (1994) og Prinsen av Egypt (1998). I Prinsen av Egypt ga hun stemme til rollen Jokebed, og sang «Deliver Us». Hans Zimmer jobbet med musikken til filmen, og introduserte henne for tegnefilmskaperne. Det endte med at tegnerne tegnet om Jokebed, slik at hun lignet på Haza. Hun sang også «Deliver Us» på hele 18 språk, der hun sang halvparten fonetisk faktisk! Ja, dama var helt rå, ingen kan argumentere imot der.

Hun sang også coverlåter fra artister som hun beundret, disse var Carole King og James Taylor («You’ve Got a Friend»), Gary Moore («Separate Ways»), Led Zeppelin («Kashmir») og mitt store idol Madonna. Ofra Haza så veldig opp til Madonna og laget sin egen versjon av Madonnas «Open your Heart».

Haza hadde konserter og opptredener over hele verden, og hun opptrådte også under Nobelprisutdelingen i Oslo i 1994 sammen med Sinéad O’Connor. Andre artister hun opptrådte sammen med var Paul Anka, Paula Abdul, Michael Jackson, Iggy Pop, Whitney Houston, Svika Pick, The Sisters of Mercy, Thomas Dolby, Hans Zimmer, Dana International og posthumt med Sarah Brightman.

Sent i 1994 spilte Ofra Haza inn nytt materiale til et nytt album. På denne tiden jobbet hun også med den finske fiolinisten Linda Lampenius, som i 2010 slapp en ikke-utgitt sang kalt «Tarab» på MySpace. På sangen synger Haza på engelsk, arabisk og hebraisk, mens Lampenius spiller elektrisk fiolin. Dette er trolig Hazas siste innspilling før hun døde i februar 2000.

15. juli 1997 giftet Haza seg med forretningsmannen Doron Ashkenazi. De fikk ingen barn, men han hadde en adoptert sønn og en biologisk datter fra et tidligere ekteskap. Hun døde 23. februar 2000, bare nylig passert 42 år gammel, som følge av aids-relatert lungebetennelse.

Ofra Hazas død fikk enorm oppmerksomhet i Israel, og radiokanaler spilte plutselig musikken hennes kontinuerlig. Daværende statsminister Ehud Barak skrøt av Haza som kulturell misjonær og et symbol på den israelske suksesshistorien, fra oppveksten i et fattig nabolag til å bli landets største artist.

Hazas hiv-infeksjon var ikke offentlig kjent da hun døde. Kort tid etter hennes død, offentliggjorde imidlertid den israelske avisen Haaretz at hun hadde hiv, noe som skapte kontroverser i Israel. Mange ble overrasket over avsløringen, og det førte til en debatt om det var riktig å offentliggjøre sykdommen, og til spekulasjoner om hvordan hun hadde blitt smittet.

Media la raskt skylden på ektemannen hennes og Hazas manager Bezalel Aloni støttet senere anklagene i sin bok, at Haza ble smittet av sin egen ektemann. Hennes mann derimot mente at hun hadde blitt smittet på et tyrkisk sykehus etter å ha fått blodoverføring i forbindelse med en spontanabort. Året etter døde også han, som følge av en narkotikaoverdose. Det var 7. april 2001 og han etterlot seg to barn fra sitt første ekteskap.

Ofra Haza er gravlagt i kunstneravdelingen på Yarkon-gravlunden i Petah Tiqwa ved Tel Aviv.

Syv år etter hennes død, 22. mars 2007, omdøpte Tel Aviv-Jaffa kommune deler av en offentlig park i Hatikva til Gan Ofra (Ofra-parken) for å ære henne. Parken ligger i enden av Boaz-gaten, der Hazas barndomshjem ligger. Parken har en lekeplass som symbol på hennes kjærlighet for barn og nabolaget som hun vokste opp i, og stadig kom tilbake til.

Den pakistanske bloggeren Sarmad Iqbal, kjent som en ivrig fredstilhenger, hyllet og æret Ofra Haza i et blogginnlegg kalt «A Pakistani’s love letter to Israeli pop music and cinema legend» for avisen The Times of Israel i 2017. Innlegget gikk viralt verden over og i dette blogginnlegget skrev Sarmad at Ofra Haza var mer enn bare «et israelsk kulturikon, for hun prøvde også bygge bro over den store kløften mellom Israel og dets arabiske naboer. Sangene hennes fikk et bredt midtøstensk publikum, brøt alle barrierer og fremmet fred og vennskap mellom arabere og Israel». Det var hennes ønske, hennes drøm og mål. Hennes håp!

Israels nasjonalsang heter «Hatikvah» (Håpet).

Takk for at dere leste. Ha en fredfull dag 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#ofrahaza #israel #bunnytrash #bunny