Besøksforbud og et liv på flukt og i skjul!!

Jeg plumpet innom bloggen til Monica Vederhus i dag. Ja jeg vet. JEG burde ikke klikke inn der, og JEG burde ikke kommentere hva hun skriver, og jeg burde ihvertfall ikke skrive noe innlegg her på blogg som involverer henne. Dere som har fulgt meg her på blogg sånn litt over tid vet hvorfor. Bare å nevne den dama kan skape drama av dimensjoner. Men jeg velger å gjøre det likevel.

Saken er den at Vederhus og mannen hennes er på «flukt». Eller hun skriver at de er på flukt. «Jeg flykter til jeg får beskjed om at jeg kan være trygg igjen, jeg nekter å sitte og vente til forbudet går ut for da vet jeg hva som vil skje». Sitert.

Hun skriver at de er på flukt fra en mann som hun omtaler som forferdelig og grusom og så videre. Like fullt poster hun på offentlig blogg nøyaktig hvor hun befinner seg. Litt av en flukt. Hun er på flukt fra en mann hun beskriver som grusom, slik hun i sin tid omtalte meg. Ja jeg vet, jeg er den grusomste kaninen på blogg. Jeg vet også at jeg er den kuleste kaninen på blogg, så det balanserer seg. Det er helt greit.

Anyways, Monica og mannen hennes er på flukt fordi hun ikke har fått avgjørelse fra tingretten enda om forlengelse av besøksforbud. Hun vil ha besøksforbud mot en mann hun over tid vanket med. En som mener hun skylder han penger. Det er liksom flere sider av en sak, og ja, jeg har snakket med mannen. Personlig anser jeg han ikke som en trussel, bare sint for å føle seg urettferdig behandlet og urettferdig omtalt på på offentlig blogg. Jeg kjenner til hvordan det kan være, å bli uthengt på en plattform der du ikke blir gitt noen mulighet til å forsvare deg, da det er den som ønsker ramme deg som modererer, bestemmer hva som skal bli sagt og ikke sagt, bestemmer hvilke kommentarer som skal godkjennes og ikke godkjennes. Det å flere ganger i uken måtte lese (eller ikke), eller bare vite at noen omtaler deg negativt, og hele tiden vrir og vender på dine ord, til og med lyver om deg. Det kan faktisk være veldig belastende. I Vederhus tilfelle, så er jo denne mannen også frustrert fordi han mener at hun har bestjålet han for verdier og penger som faktisk tilsvarer.. mye!! Og andre ting..

Det som forundrer meg her, det som er årsaken til at jeg skriver er at Monika forteller i bloggen sin at hun ikke visste at besøksforbud må godkjennes. Altså mannen hun har rettet besøksforbud har sagt at han ikke godkjenner sådan forbud, fordi han anser seg ikke som noen trussel for henne iht krav eller vilkår for besøksforbud. Ved besøksforbud må han se til å ikke være i nærheten av Monica på noen måte. Ved et slikt forbud handler det ikke om å ikke få lov til å besøke noen, det handler om å ikke kunne befinne seg i nærheten av. Kontaktforbud!! Hvis hun er på Rema, han kommer inn og ser henne, da må han forlate. Hvis ikke vanker det fengsel eller bot! Det er jo frihetsberøvelse å innvilge et sådan forbud hvis han ikke er en trussel. Og det vil jo bli svært belastende på slikt et lite sted som Måløy. Hadde det vært Oslo hadde han vel gitt flatt faen. Men å ikke kunne bevege seg fritt i egen bygd, selvfølgelig godkjenner man ikke det. Jeg hadde ikke gjort det, dét kan jeg si med en gang.

Vet dere, der jeg kommer fra var det en kvinne som fikk en bot på 6000 kroner. Det eneste hun gjorde var å legge igjen en kommentar under et Instagram-bilde som den hun hadde blitt pålagt besøksforbud fra hadde postet. Det holder med et «liker» klikk i sosiale media, så vanker det straff.

Når man da jobber som erfaringskonsulent, og oppå dette, hele tiden er i konflikt med en eller annen, så finner jeg det helt utrolig rart at man skal tro at det bare er å løpe ned politistasjonen for å ilegge noen besøksforbud. Hadde det vært så enkelt hadde jeg selv hatt en lang liste av personer jeg skulle fått vedkjent besøksforbud mot. .. ja på nettet er det noen stykker. Insekter. Og gjennom livet har det blitt noen in real life. Jeg tenker på overgripere og voldspersoner jeg var utsatt for i oppveksten som plutselig tar kontakt med meg som voksen. Jeg mener.. fuck off!!

Monica synes dette at man ikke bare kan ilegge noen besøksforbud kun går ut over offeret. Men hallo da, ville ikke en uskyldig person bli et offer hvis han urettmessig ble pålagt besøksforbud?

Det er mange gærninger der ute, dramaqueens som går over lik for oppmerksomhet, og det er mange som lager støy fordi de næres på å lage kvalme. Hvis en bare kunne gått og hentet ut besøksforbud, så er det ingen tvil i min sjel om at det ville blitt mange som hadde gjort det bare på pur faen!

Ikke sant??!

Men jo. I noen tilfeller føles det nok for strengt. For vanskelig. At det tar for mye tid å få et besøksforbud når det faktisk er ramme alvor. I utgangspunktet skal påtalemyndigheten behandle søknadene raskt, men det er ikke satt noen tidsfrist. Så «raskt» blir jo bare et begrep definert av den som behandler saken. For meg ville raskt være innen en uke når vi snakker besøksforbud, for en annen kan raskt være åtte uker.

En kvinne og en mann i Rogaland ble drept av denne kvinnens eks-kjæreste. Hun hadde søkt om kontaktforbud 4 uker i forkant av drapene. Saken var forblitt ubehandlet. Politiet i Sør-Vest politidistrikt har i etterkant opprettet en rutine på at slike saker skal behandles innen 24 timer. Men ellers i landet varierer det veldig.. og så har vi dette med om besøksforbud er et fungerende tiltak.

Jeg har en venninne, hun forelsket seg i og ble sammen med en muslim. Dette var her i Drammen. Han fikk ikke godkjent å bli i Norge. Så da flyttet de til Sverige. De giftet seg og fikk et barn sammen. En sønn. Fra den dagen de ble gift endret alt seg. Forelskelsen var over, hun var ikke en kvinne han begjærte lengre, som han var god mot og ga kjærlig oppmerksomhet til. Hun ble en gjenstand, en slave og fødekasse som skulle utføre plikter. Sprike med beina når han befalte. Psykisk og fysiske voldtekter. Hun fikk ikke lov til å jobbe mer og han tvang henne til å gå med hijab. Når muligheten kom, så tok hun barnet og stakk. Hun forlot, hun rømte.

Denne saken gjør meg så forbannet altså, det koker i meg når jeg tenker på det. Faens dritt!!

På krisesenter fikk hun hjelp, og levde i skjul. Søknad om skilsmisse ble sendt, og søknad om besøksforbud. Søknad om besøksforbud skulle straffe seg. For da hennes man fikk beskjed fikk han jo også informert hvilket politidistrikt hun befant seg. Så med det fikk hun et gjeng islamister etter seg, som dukket opp på krisesentere. Og besøksforbud lot også vente på seg. Hun hadde jo intet bevis på at mannen var farlig. Men han hadde sagt at hvis hun rømte fikk hun ikke ta med seg sønnen, hennes lille gutt, hvis hun det gjorde så ville han hente gutten, og hun ville aldri få se han igjen.

Hun rømte fra krisesenteret da han var i ferd med å finne henne. Hun søkte ikke om noe besøksforbud igjen. Hun fikk skilsmisse. Hun endret navn, og lever i dag, enda, noen år etter at dette skjedde, på hemmelig adresse. Altså nytt navn, hemmelig adresse, et sted der ingen kjenner dem. Hun har ikke kontakt med sin familie eller venner. Hun kan ikke besøke sin søster eller bror, ikke sin mamma, sin pappa. Ingen! Hun kan ikke besøke sin hjemby hvor hun vokste opp, og hun kan ikke komme hit til Drammen. Da vil hun bli funnet med en gang. Finner han henne, dreper han henne!

Et besøksforbud kan muligens ha en viss effekt. Men om noen virkelig vil skade deg, om noen vil kidnappe sønnen din, om noen vil drepe deg. Om de virkelig vil dette, om de faktisk er så gale og grusomme, så gir de vel flatt faen i et besøksforbud. Hellige kaninmåne.. så jeg tenker, slem som jeg er, at å hyle og skrike om dette daglig i sosiale media er mer det stadig økende behovet for oppmerksomhet. Når man bor på et bittelite sted, der det hele ens liv bare har vært drama og elendighet, og en attpåtil lever i frykt. Når en ikke har barn som lever der, en har jobb et annet sted, en har bil og muligheter. Flytt for faen, skap deg et nytt og godt liv. LEV!! Men neida.. the show must go on!

Nylig gikk NRK gikk igjennom 86 drapssaker fra 2009 til 2020 der gjerningspersonen er enten partner eller eks-partner. Vi snakker vold og drap i nære relasjoner. I 14 av sakene var det vurdert eller vedtatt besøksforbud og/eller voldsalarm i forkant av drapet. Halvparten av både ofrene og gjerningspersonene hadde hatt kontakt med politiet forut for et drap, men en betydelig mindre andel har søkt om og fått voldsalarm eller besøksforbud. Så en kan vel slå fast at det faktisk ikke beviselig at besøksforbud har noen effekt whatsoever. Derimot kan det gi en falsk trygghet som kan gjøre en mindre oppmerksom og dermed utsette seg for større fare.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#besøksforbud #vold #drap #bunnytrash #bunny

17 kommentarer

      1. Det var da faen!! Haha.. neida.. som du vet så ble det framlagt innlegg på blogg og ellers i sosiale media at jeg skal ha truet, framlagt trusler mot du vet hvem. Vedkommende er jo helt rå med å poste screenshots å denslags for å overbevise de eventuelle lesere om sin sak. Men slike beviser ble aldri fremlagt noen steder, på tross av at vedkommende ikke har hatt noen filter på å navngi eller utlevere noesomhelst! Du kan selv spørre personen om hin kan sende deg på innboks slike bevis. Du vet jo at hvis noen har sendt trusler, eller ondsinnede meldinger til vedkommende, så blir disse screenshottet. Der vil være bevis! Men hin vil i dette tilfellet ikke kunne sende deg dette. Hverken de fæle kommentarene hin angivelig fikk fra andre som jeg visstnok var årsak til, eller trusler fra meg. Hvorfor?

        Nå har jo jeg hatt lange samtaler med partene iht besøksforbudet det skrives om. Flere timer faktisk. Teaterstykker med førsteklassinger i grunnskolen er mer troverdige enn du vet hvem. En annen ting, å poste i sosiale media hvor en befinner seg til enhver tid, og påstå en lever i frykt for å bli skadet av noen. Det er helt hinsides, og den som svelger dette, den som svelger noe som helst som kommer fra den kanten, bør gå inn i seg selv og tenke litt over det hele. Vi snakker mennesker fra kriminelle miljøer. Hvem er det som er vel bevart som opplyser om at ens hjem nå står ubevoktet og det er fritt frem for å ta seg inn der og forsyne seg og gjøre andre ting? Særlig mtp at den ene part mener at den andre skylder masse penger. Slik jeg ser det er det mer sannsynlig med innbrudd og hærverk enn et overfall eller whatever som vedkommende prøver å overbevise om kan skje.

        Jeg finner disse utspillene så utrolig respektløse. At politi stadig skal bruke tid på dette dramaqueenopplegget. Det er faktisk ganske mange i vårt land som har tatt ut besøksforbud, går med voldsalarm, lever på skjult adresse, har fått utstedt fatwa mot seg og lever i reell fare. Det er menneskeliv som har gått tapt, barn som er traumatiserte av vold i nære relasjoner, lever i beredskapshjem og så videre. Så det trigger meg rett og slett hvordan denne personen holder på. Og det å stadig gjøre seg til offer, uten å tenke på hva denne adferden gjør mot andre, uten noe hensyn i det hele tatt. Jeg finner det avskyelig.. for meg var det veldig tøft da det lå spredt utover hele nettet at jeg hadde truet.. jeg opplevde det som et overgrep mot min person. Derfor tok jeg saken så langt som jeg gjorde, og ser jeg at vedkommende gjør det igjen mot noen, så vil jeg ikke nøle et sekund med å kontakte den utsatte for å få det politianmeldt. Det er ikke greit å ødelegge andres liv bare for å selv få tilfredsstilt sin oppmerksomhetsavhengighet.

        1. Jeg vet ikke historien bak. Men i likhet med deg kjenner jeg mennesker som har flyktet fra mennesker som vil skade, og gjerne drepe de. De ville aldri lagt ut hvor de er og hvor de har tenkt seg.

          1. Ingen av oss kan noengang påstå å vite hva som er sannhet og ikke sannhet her. Men når en vet at noen ikke går av veien for å servere grove graverende løgner, så mister vedkommende troverdighet for all tid. Jeg er ganske så sikker på at du tenker likt som meg om akkurat det også. Og helt klart, i så alvorlige tilfeller som her fremstilles så poster man ikke i sosiale media slike ting. Bare det burde jo fortelle enhver at her er noe som ikke henger på greip.

    1. Veldig enig i dette innlegget! Er litt skremmende at noen får holde på sånn med voldsom støtte fra sine. Ser de ikke hvor motstridende dette er?
      Jeg har rømt med barn. Fryktet og levd i skjul. Var det en ting jeg ikke ønsker var det å bli funnet.

      1. Da tenker jeg at disse postene fra vedkommende er et hån mot deg og dine barn. Trist at du har opplevd dette og takk for at du deler om det 🥰 klem til deg.

        1. Kjenner lysten på å skrive noe har vært der, men da hadde det blitt mer drama desverre. Så jeg svarer heller på et fornuftig innlegg fra deg. Takker og klapper meg på ryggen for at både mine barn og meg selv har dt helt fint nå. Takk for gode ord og klem til deg og dine 🥰

          1. Ingen poeng å kommentere den bloggen. Hun godkjenner ikke kommentarer som er kritiske. Ihvertfall ikke før det har gått fem uker. Hun har også en gruppe på FB, er du ikke utelukkende positiv så blir du blokkert. Kan ihvertfall ikke regne med noe svar. Men drama ville det blitt, bare med å poste mitt innlegg så risikeres det at det blir heftige overskrifter fra den kanten om hat og hets. Mens for de som virkelig leser innlegget mitt vil man kunne se at her er flere velmente og gode råd i teksten. Jeg kan fortelle at da jeg var barn så måtte min mor og jeg flykte fra hvor vi bodde, ut av byen, ut på landet.. jeg tenker mellom et halvt år og et år, bodde vi i et lite rom i en kjeller fullt av mugg.. så jeg skjønner hvor du kommer fra. Glad på dine vegne, klem til deg 🥰🐰

            1. Har skjønt det er et umulig vindu å komme gjennom og heg tenker ikke prøve å kravle gjennom det😊Det er bare trist å se det evinnelige oppmerksomhetsbehovet. Å dele er bra, men alt har en grense. Jeg klarer fortsatt ikke ha folk tett oppi meg. Gir bare beskjed ellers kommer en av mine og stillerseg der. null drama(klemmer mye da) 😊Du har opplevd mye trist. Opplever nok mye dritt ennå, men er reflektert og positiv. Det liker jeg. Kan være ganske gøyal selv, men er litt for ærlig innimellom og det takler ikke alle….men men idag fikk jeg 2 klemmer av selveste Bunny. De tar jeg med meg og sender tilbake 😍

    2. Jeg har selv måtte rømme og først etter at han var død så turte jeg å vise hvor jeg var hen. Jeg opplever MV som en eneste stor løgner og en som gjør det meste for klikk. Ja jeg har en del andre ord men de kan jeg ikke skrive her Hun eier rett og slett ikke skam.

      Takk for et fantastisk innlegg

      1. Uff.. det gjør meg vondt å lese om, men likevel veldig glad for at du deler og at du har fått din frihet tilbake. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at rette vedkommende har lest mine innlegg som handler om nettopp dette, men det ser ikke til å bry hin i det hele tatt at mange, da først og fremst kvinner og barn faktisk lever i reell frykt og ikke kan bevege seg fritt og være sammen med sine nærmeste. Takk igjen for at du delte.

    3. I bloggen til Kjerringtanker blir hun fremstilt som lystløgner og omtalt som oppmerksomhetssyk og klikk kåt.

      1. Jeg leste det i kommentarfeltet der i dag ja. Personlig prøver jeg å holde meg saklig, dette innlegget prøvde jeg belyse alvorligheten i det å leve i skjul og på flukt og det å måtte søke om besøks- og kontaktforbud. Empatien for de menneskene jeg omtaler uteble totalt, såvidt jeg har fått med meg så handlet hele mitt innlegg om personen som inspirerte meg til å skrive om dette alvorlige tema. Enkelte ser INGEN andre enn seg selv.

    4. årh så det er ikke bare meg ? Jeg reagerte på en del av ing selv men valgte å være vennlig i kommentarfeltet fordi jeg ikke kjenner til historien bak alt bare leste innlegget. selv vet jeg fra egne erfaringer at når jeg hadde psykopat ute etter meg så oppgav jeg ikke hvor jeg var , skrudde tlf på flymodus. og var heller ikkepå nettet. Jeg sa det ikke til noen fordi det hørtes sykt ut. og antageligvis ville ingen tro meg. så jeg lot være å si noe. og jeg visste at om jeg gikk til politiet så før jo vedkommende vite alt om det. og det vin provosere personen mer. hver en handling er ubetydelig uten en reaksjon tenkte jeg , så jeg gikk over tid og prøvde å ikke reagere høyt. bare leve i nuet med familien og droppe sosiale medier og telefon generelt. og det er jo tvert motsatt av hva hun gjør. trist når folk prater usant om slike alvorlige ting. også går det ut over faktiske offre. når de ber om hjelp får de ikke hjelp netopp pga slike som lyver om slike ting. blir ikke faktiske offre tatt seriøst.

      Men selv det jeg gikk igjennom , er langt i fra det samme som å leve i frykt og flykte ! For jeg kjenner noe. Som flytta fra hjem landet sitt. Der om hvist de fikk tak i han så drepte de han. Og det er slettes ikke helt det samme nei.

      1. Denne personen ser ikke ut til å bry seg om andres opplevelser, hva man sier, mener, tenker, opplever eller føler. Bare dundrer videre og skriker: meg, meg, meg! Skulle ønske jeg klarte være like vennlig som dere andre, men samtidig så mener jeg at man bør si hva man mener, for det stikker dyp hos mange å se hvordan enkelte ikke skjønner alvoret når det kommer til disse temaene og hvordan det påvirke de som har gått gjennom det.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg