Torsdag kveld ble barnevernskritiker, aktivist og blogger Tonje Omdahl pågrepet og arrestert av politiet i sitt eget hjem hvor hun bor sammen med sin far som filmet hendelsen.
Ifølge politiet ble hun pågrepet for å ha medvirket i en alvorlig straffesak hvor det hele dreier seg om at Omdahl skal ha medvirket i en bortføring av to barn. Nå har hun altså status som siktet i saken.
Les mer om saken her (videoer inkludert): «Barnevernskritiker, aktivist og blogger Tonje Omdahl er pågrepet og arrestert».
Fredag kveld ble hun sluppet fri av politiet. Da hun ble arrestert torsdag kveld var som nevnt hennes far tilstede og filmet det hele, han forteller at politimannen fra Sandnes som invaderte deres hjem gjorde dette uten å følge spillereglene etter straffeprosessloven § 200 hvor det heter: «Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises». I stedet sa politimannen at Tonje Omdahl kunne få se ransakelsesordren etter hun hadde satt seg inn i politibilen. En meget betenkelig framgangsmåte, og ikke etter boken i det hele tatt.
Tidligere advokat Marius Reikerås har fått med seg videoen som ble filmet av Frode Omdahl, faren til Tonje Omdahl. Reikerås har uttalt at det var veldig bra at pågripelsen ble filmet og dokumentert. Han har også uttalt at han ikke kjenner i detalj årsaken til pågripelsen av Tonje, men påpeker som faktum at hun i lang tid har blitt trakassert og forfulgt av norske myndigheter som følge av den kampen hun gjør for å bedre menneskerettighetene innenfor barnevernet.
Marius Reikerås understreker at det er som ikke bare Tonje som blir systematisk trakassert på grunn av sin kritikk rettet mot barnevernet, han sier at «det er mange som blir utsatt for».
Det er mange som engasjerer seg i denne saken da det er tydelig at barnevernet i Norge er korrupt innad og bedriver menneskehandel og overgrep mot barn med politiet som marionetter. Jeg personlig vil oppfordre alle som leser dette til å dele denne saken om Tonje Omdahl og være med på en bevisstgjøring rundt barnevernet, sette fokus på de ansatte og hvordan de opererer. Barnevernet fungerer ikke dom noe vern, men det motsatte, og må derfor legges ned slik som det er i dag, og bygges opp men et barnevern dom fingerer som et vern der barn og deres familiers menneskerettigheter blir ivaretatt.
Tonje Omdahl har skrevet følgende på sosiale media etter arrestasjonen: «Etter noen hektiske dager så går det bra. Politiet i Stavanger foretok urettmessig pågripelse av meg og en annen, etter beslutning fra politijurist Fredrik Martin Soma. Saken gjelder en barnebortføring av to gutter i en barnevernssak. Jeg ble løslatt fredag kveld. Vi har ikke noe med denne saken å gjøre eller medvirket til dette. Politiet har ikke beviser. Jeg har ikke fått beslutningen om pågripelse og ransaking skiftlig. Vi anmelder derfor politiet til spesialenheten for politisaker. Jeg kommer med mer opplysninger senere, ellers så tusen hjertelig for støtten og oppbackingen!».
Norsk statsstøttet media skriver ikke noe om denne saken, men små alternative media som «Extraavisen» følger med, og lesere av Bunny blogg oppfordres til å dele og gjøre flest mulig oppmerksomme her. Det er ikke akseptabelt at barnevernet får fortsette dine virksomheter og bedrive trakassering slik Tonje Omdahl blir utsatt for. Vi kan ikke ha et norsk politi som terroriserer barn og unge.
Del!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#sandnes #stavanger #tonje #omdahl #tonjeomdahl #barnevern #bortføring #blogg #aktivist #politi #barnevernskritiker #overgrep #maktmisbruk #blogger #bunny #bunnytrash
Når dei som skal handheva lov og rett, sjølv har vorte dei verste lovbryterane, då er det på full fart unnabakke med landet.
Ikkje berre i denne saka, men der er monge som er tilsatt i politiet, som burde vore bak murene.
Dette er trakassering og maktovergrep av verste klasse.
Vet.. har noen erfaringer selv.
Det er vel bare kriminelle som skal ha det til at en ransaking på en adresse, bare gjelder et rom.
Og i dette tilfelle så skulle også far vært tatt med da han nektet ransaking.
Eneste feil politimannen gjorde var at han ikke hadde papirene med seg til døren.
Hvis hun står som leietaker av det ene rommet, som myndig kvinne, så er det slik det er faktisk, kall meg kriminell, denslags funker ikke på meg uansett hvor mye du bruker nicket «advokaten».
Politimannen hadde ikke forstått norsk lov. Han skal kunne forevise juridisk godkjent vedtak om ransakelse, så papiret er NØDVENDIG for at politiet skal kunne gå inn i private husrom. Uten papiret kan politimannen sperres ute på linje med enhver selger, man kan til og med bruke vold for å stoppe det som uten stemplet ordre er innbrudd i privat hjem. En uniform gir deg ikke all makt i himmel og på jord: du må ha en jurist som er villig til å ta ansvar for eventuelle problemer i etterkant til å godkjenne husransakelse. Dersom politiet får papir på at de har juridisk rett til å ransake en persons bolig og denne boligen er en ettromsleilighet tett tilknyttet utleiers private bolig, så har de selvsagt ikke samtidig rett til å ransake huseiers private bolig, uansett hvilken relasjon det er mellom den som ransakes og utleier.
Politimannen hadde trolig ikke ransakelsesordre i det hele tatt, men tok det for gitt at den ville bli skrevet ut i ettertid. Hvorfor skulle politimannen ellers bli så sur og uprofesjonell når faren ville bli med til bilen for å få kopi av ransakelsesordren, slik mistenkte bad om verbalt før hun ble ført bort?
Norsk politi må snart innse at de ikke har plikt til å la seg beordre av barnevern eller andre etater, de kan ikke pålegges å plage folk mest mulig med alt det vanvittige statlige og kommunale etater ønsker de skal plage folk med.
Dessuten bør ansatte i politi, NAV og barnevern landet over få opplæring i norsk lov og hvordan loven er tenkt brukt: Barnevernloven sier at det SKAL arbeides for tilbakeføring til biologisk familie, men barnevernet jobber aktivt for at hele barnevernindustrien skal fortsette å suge ut bra mange millioner (muligens milliarder) kroner fra statskassen og det beste eksempelet på det er følgende lille faktum:
– fram mot år 2000 var barnevernet et kommunalt anliggende og en etat som kommunen finansierte. Så ble det gjort slik at alle tiltak i heimen – altså å hjelpe barn der de bor så de skal unngå de traumer som automatisk inntreffer når de brått tas fra alt det kjente og kjære og nektes å få klem fra sin far og mor – skal finansieres av kommunene, mens tiltaket ‘omsorgsovertakelse’ skal betales av staten. For oss nordmenn er det ett fett hvor kronene til statlige tiltak kommer fra – kommunale eller statlige eller hva som helst – men sånn er det ikke for de som jobber i statens etater hvor det å slåss for mer ressurser til eget felt er en gammel tradisjon. Få eller ingen makter å se helheten i finansieringen av barnevernets tiltak som samholdt med liste over antall barn tatt fra heimen pr år, forteller historien helt klart: kommunene betalte dyrt til fosterforeldre her i landet helt opp til for tja omlag tjue år siden, og det ble tatt svært få barn fra sine foreldre. Når dette tiltaket nå blir betalt av staten, ikke den enkelte kommune, er det lønnsomt for kommunene å ta barn fra foreldrene – det er jo gratis for kommunen, mens tiltak i heimen er dyrt for kommunen.
Selve finansieringen av barnevernet og dets tiltak har dermed bidratt til den dramatiske økningen i antall barn som blir påført varige skader av vårt såkalte ‘barnevern’.
PS: denne “Advokaten” er et av mange nettroll som man kunne tro var lønnet av barnevern og/eller er kommunalt ansatte tjenestefolk som har angst for å bli avslørt for sitt misbruk av barnevernet som politisk kampmiddel, f.eks. (jfr partileder Bollestads tid som ordfører i Gjesdal) – for hvem av oss ‘vanlige’ folk uten noen prestisje investert i denne eller andre lignende saker, ville ha argumentert for at Politimannen som ikke hadde med seg papir på at han hadde lovlig rett til å ransake en mistenkts bolig, selvsagt hadde rett til å ransake hele huset og ikke bare boligen den mistenkte leide i huset?
Det er en slutning av typen ‘hvorfor tillot du ikke ransaking? har du noe å skjule?’, altså mistenkeliggjøring av personer som forsøker å påberope seg sine rettigheter. Det er svært vanskelig å ikke oppleve husransaking som et overgrep, nærmest en voldtekt hvor fremmede trenger seg med makt inn i dine aller mest private områder og forsyner seg uhemmet av dine innerste hemmeligheter.
En ransakelsesordre som sier at ‘mistenktes bolig kan ransakes’ betyr at det kun er mistenktes bolig som kan ransakes og hvis mistenkte leier et rom – en hybel – hos slekt, venner eller fremmede så skal selvsagt ikke disse helt utenforstående menneskene bli utsatt for ransaking av sine private gemakker, det er kun det eller de rom som inngår i leiekontrakten som kan ransakes. “Advokaten” minner meg pussig nok om alle advokatene som har tydd til de mest latterlige konstruksjoner for å få kommunens handlinger til å framstå som gjort i beste mening og god tro – særlig han som sa (ikke ordrett sitert:): “Vel, kanskje har barna det godt akkurat nå, men vi vet at det vil bli problemer og derfor må vi ta barna nå når de er så små at de kan venne seg til nye foreldre uten å få så store skader som de vil få om vi må vente til barna faktisk har det vondt hos sine foreldre”. Slik taler en person med seks års juridisk studium og femten – tjue års erfaring som kommuneadvokat. Det er nesten så man skulle tro at man levde i en film skapt av Monty Python.