Som overskrifta sier så har ikke jeg lyst å gifte meg, så det er ikke noe ‘clickbait’ eller tull fra min side. Jeg har vært gift jeg. Det ble syv år på oss, min første ordentlige forelskelse, mannen jeg «kom ut» for, mannen som ga meg hjertesorg så dyp at jeg nesten druknet. Det var intense greier altså, at jeg skulle møte han idét jeg prøvde bli rusfri (noe jeg ble), når jeg skulle stable meg selv på beina, få meg utdannelse, et nytt liv og starte på ny. Så måtte jeg håndtere alt det psykiske med å ‘komme ut’ i tillegg, miste venner, familie. Bli plaget av folk, utsatt for vold og alt som fulgte med.
Det å forplikte meg å være bundet på et sted jeg mistrivdes – for kjærligheten, som ikke var så sterk og forpliktende fra den andre parten likevel. Jeg ble føcka, sleit veldig og var frustrert lenge, det var vondt, og ikke noe liv for meg. Jeg ble et dårlig eksemplar av meg selv og tok dårlige valg. Det sa stopp, jeg dro – og han fikk seg ei postordrebrud.
Like greit, sikkert mer ukomplisert enn meg som har sterke meninger, en hard vilje, ballast og er full av arr etter alt mulig. Jeg er mer enn en håndfull, og det har jeg aldri lagt skjul på. Men det sier litt om hvor forskjellig man tolker giftemål og ekteskap, det å være hverandres støttespillere, og hvor forskjellig grad av kjærlighet mennesker har i sitt hjerte.
I dag lever jeg det ekteskapet som jeg skulle hatt den gang, vi står opp for hverandre, er hverandres beste venner og kjærligheten er gjensidig. Hadde jeg ikke vært gift før, så hadde nok snuppen min og jeg vært gifte nå. Men å gifte meg når jeg har vært gift før ville fått meg til å føle meg som en bedrager. Det å gå med vonde feile følelser i et ekteskap ødelegger forholdet. Når det gjelder oss to, snuppen min og meg, så er det ikke noen ide å endre på noe som ikke kan bli bedre. Når noe ikke kan bli bedre, så kan det kun bli verre.
Hva mener dere? Hva synes dere om ekteskap, det å gifte seg? Holder dere det hellig, som en pakt, en institusjon hvor en står opp for hverandre i gode og onde dager livet/ekteskapet ut? Eller mener dere det er greit at det er flyktig, at en gifter seg, finner ut at går det ikke så går det ikke, så skiller en seg og gifter seg igjen? For meg blir det som om man gjør narr av ekteskapet og kjærligheten.. Noen tanker?
Og hva synes dere forresten om opplagte ‘clickbaits’?
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#ekteskap #partnerskap #giftemål #vigsel #samboerskap #kjærlighet #bunny #bunnytrash
Hey🤗Sliti med dårlig nett, ikke lest blogg på en uke😳Skal lese det du har skrevet😄
Så fint innlegg!🥰Vakkert å høre om kjærligheten mellom dere to😊Sånn det skal være! ☺️Jeg har opplevd det samme som deg…😔Tar tid å komme seg. Som oftest vært i forhold, men nå har det gått fire år..brant meg skikkelig på den siste altså🤨😔Noen er for egoistiske og mangler empati, slitsomt i lengden å dra lasset aleine ja..Men da har man opplevd det også, og det skjer jo ikke igjen..Føler meg tipp topp nå, så dem kan bare komme😂Ja til kjærligheten❤️🥰og ja, til å gifte seg flere ganger. Jeg feks, var sammen m en «gift» på papiret.. Hadde glatt gifta meg med han, den gangen.. som ville vært min første gang..Men godt d ikke endte sånn..
Men er det en grei innstilling å ha, «ja til å gifte seg flere ganger», da virker det som om man ikke tror på ekteskapet, synes jeg. Hva er et ekteskap liksom?
Hmmm – jeg har vært gift en gang, og vært skilt i mange år etter det! I starten trodde jeg at jeg skulle bli gift igjen, men det skal jeg absolutt ikke! Jeg er i grunn enig med deg – en gang er nok – og egentlig skal det vare livet ut! Det er jo det vi tror når vi gifter oss, ikke sant? Det viktigste er at dere har det bra sammen – gift eller ikke er underordna! <3
Det er så absolutt underordna, hvorfor føkke til noe som er bra liksom 😜🥰👍🏾
Tenker det samme.
Hmm..
Ja, du sier noe. Jeg tenker nok nå, som jeg har blitt eldre at hvorfor skal jeg gifte meg noen gang..Sett for mye.. sikkert kult når man er i tjueåra..nå er jeg straks 35😂Var i begravelse til verdens skjønneste dame i dag, naboen blei 90..kjent henne hele livet. Hun og mannen, de holdt sammen (han gikk bort i 09) de var gift..Alltid bare vært de to. Og det ville vært utenkelig det du skriver om.. i dag lever vi i en helt annen tid..Og mennesker blir mer egoistiske og selvopptatte..Til stor sorg for de som faktisk vil finne seg noen.
Jeg digger den generasjonen, så mye mer respekt for den styrken de hadde fremfor pusepusene i dag.
Ja, enig! Men mine foreldre gikk etter 17 år, og da mister jeg helt respekten. Han var utro da.. han gikk, då hva skal man gjøre..Gikk fra et fint familieliv..siste to åra var d ikke det..Nei, veit ikke, så vanskelig d der!!😳😝
Guffent.
Og har aldri egentlig hatt noen drøm om å gifte meg egentlig etter foreldrene mine skilte seg..Det var så tøft. Det ødla mye av min ungdomstid, og kjenner igjen mye av det du skriver om.
Haha.. jeg vifta meg på tross av mine foreldres skilsmisse og hvor traumatisk det var. Men jeg hadde besteforeldre på begge sider som kjørte løpet ut – respekt!! Mitt ekteskap havarerte. Det forblir med én gang, jeg respekterer ekteskapet.
Så godt å høre😊❤️👍Jeg hadde tante🥰Bodde der flere mnd første året på ungdomsskolen. Ganske spesielt da pappa var utro. Skulle hjem å si gratulerer med dagen, første gang jeg har sett tårer i øya på fyren,..nei han hadde flytta inn til ny dame han, fikk jo sjokk😳Mamma fikk kjøpt et oppussingsprosjekt og sto på dag og natt i tilegg til over 100% jobb.og jeg fikk bo hos tante❤️Glemmer aldri dagen vi kjørte med flyttelasset vårt, det lille vi fikk..Hun var hjemmeværende med hans barn i alle år..17 år, what a fuck..🙄
Jeg var 8.
❤️
Jeg var 12 når det skjedde, flytta når jeg var 14, Meen jeg senga det fra jeg var 9-10-11 Fikk rare tvangstanker..
Jeg ser jo nå hva som skjedde.
Jeg har det helt fint i dag, men faen å trøblete vei å gå. Hva faen, alle kunne jo bare bært ærlige om alt! Ikke gi sinnet over på meg, var jo det som skjedde. Fy faen å rasende jeg var, så trist. Nei fy..Ingen må oppleve å ha det så vondt❤️Det har forma meg på alle mulige måter.
Ja, man blir preget av sine foreldres handlinger.
Ja, og for meg virker det som at veldig mange ikke tenker over det..Mamma tenkte alltid på det, fattern gjorde jo åpenlyst ikke det. Det er så forskjell på folk….Jeg er ekstremt observant på sånt, som alle andre som opplever stygge svik fra den som står deg nærmest. Int det du skriver om, nå tenker jeg mye🤣Men nå kan jeg heldigvis prate om det. Mange som sitter med svik så stort at man ikke kan tilgi. Jeg sliter med å tilgi der. Ellers har det gjort meg tilgivende.
Det er det som gjorde at bloggen min ble til. Det var ei tid det var vanskelig å snakke om ting, så det hjalp meg mye å skrive om ting. Og når jeg da kom i dialog med folk med liknende erfaringer eller annet perspektiv så var det enda bedre igjen. Og noen ganger har jeg til og med blitt takket for å ha gjort ting bedre for andre, og dét er rått. Love it!
Ja, det er jo fantastisk! 🤗Det er det virkelig. Ikke at jeg har behov for å få ut noe lenger..🤗Men hadde jo aldri nevt dette ellers, det er fint å reflektere over hendelser og følelsene vi får pga hendelsene. Er sånn jeg lever livet nå, jeg ligger et par hakk forran..
Jeg får gi tommel opp for dét 👍🏾
Så du forresten den dokumentaren jeg anbefalte. Sex love ang goop? Tror d var d, stund sida nå. Tar for seg de tinga der i ep. 5 tror jeg d var..😬 Meget int. Med Paltrow..på Netflix
Nå skrev jeg det på en lapp, så prøver jeg den når jeg er ferdig med den jeg holder på med – har 4 episoder igjen 😜👍🏾
Noe å anbefale meg? Sitter å koper på nettflix for tida..beg på en, nei, ikke bra nok, så var d spansk da😳🙈🤣Nei fy f🙈😂men ja, se den, du kan godt hoppe over de andre episodene om du ikke er spesielt int i tantra da.. Ikke noe du ikke veit fra før nesten..
Jeg ser Inventing Anna, hun er sleip, jeg liker den 😜👍🏾
For det første så er det skikkelig leit at du har vært igjennom så mye blæh! ❤
Jeg føler at ekteskap ikke er et must for kjærlighetens del, som du sier er det jo litt sånn at hvis man har det helt topp sammen så vil det jo ikke bli bedre av å gifte seg. Vi skal ikke gifte oss, vi ble enige om det når vi forlovet oss. Det holder liksom. Vi skal være sammen livet ut uansett, han har vært gift før og jeg har ikke noe spesielt ønske om det ❤
Clickbait som virkelig lurer meg liker jeg ikke, det kan godt være en teaser som får meg inn på innlegget, men hvis overskriften ABSOLUTT ikke har noe med innhold å gjøre blir jeg litt argh!
Nyt kvelden😍
Jeg har aldri vært forlovet.. jeg skjønner liksom ikke helt, hvordan kan en være forlovet hvis en ikke skal gifte seg? «En forlovelse inngås av et par for å kunngjøre for slekt og venner at man har til hensikt å gifte seg i nær fremtid, normalt innenfor ett års tid. Et forlovelsesløfte var tidligere ansett for bindende nok til at det ved brudd i enkelte tilfeller kunne utløse erstatningsplikt. I mange land tar paret på seg ringer, eller hun mottar en forlovelsesring som gjerne er utsmykket med en diamant eller flere. I Norge har ofte paret brukt de samme ringene som senere blir kalt gifteringer allerede fra forlovelsen av». Altså, en er forlovet hvis en SKAL gifte seg? Tenker jeg må finne et nytt ord der også som jeg gjorde med de som gifter seg flere ganger. Kanskje istedet for å si forlovet så..? Hmm.. må bryne meg litt på den..
Den har jeg også lurt på. Det virker for meg at det er bare folk som gjør ting halvveis som gjør det (altså de som er forlova i flere år) vil ikke sette inn støtet, forplikte seg, ha døra på gløtt
Forpliktelser kan man ha uten å være gift, et løfte er et løfte.
Ja, det er det, uansett hva det gjelder i livet!
Helt enig 👍🏾
Nå til dags er jo HIMLA mange bare forlovet, og jeg syns det er veldig koselig at vi har en ring som binder oss litt mer sammen enn bare kjærester selv om at han er den eneste med ring (argh!!!!) Det er jo hvert sitt syn på disse tingene, men slik ser jeg på det ihvertfall ❤
Spent på å se hvilket ord du kommer frem til på denne😍
Ååå.. du har ikke funnet den.. den er jo i huset der, ihvertfall på eiendommen. Hmm.. nei, forlovelse er forlovelse.. dere er kjærester og han har kjæreste-ring. Kom ikke på noe bedre. I eldre dager sa man ‘trolovet’ som etterhvert ble ‘forlovet’. Kanskje de som ikke gifter seg, men vil være ‘bortlovet’ kan være ‘trolovet’? At man kan ta dét ordet litt tilbake i bruk. ‘Trolovet’ klinger fint hos meg, Hmm.. kanskje snuppen min og jeg skal bli dét..?! 😜
Trolovet er jeg med på, det er koselig med kjærestering (shit, jeg MÅ kjøpe ny)
Ja det syns jeg ❤❤
Ser hva du mener.. jeg likte godt å gå med ring de første årene, og hadde nok vært stolt av den ringen hvis det hadde gått som jeg trodde/ville/håpet den gang. Men haha, nå er jeg her og ringene mine er mye flottere nå 🤩
❤
😄
Noe som er litt artig er at jeg kjøpte huset på øversida. Huset etter besteforeldre. Jeg husker så godt når vi kjørte flyttelasset, jeg tenkte:bare vent, jeg kommer tilbake.. da var jeg 14, her sitter jeg nå. Og ser ned på huset der det skjedde🤗🤣
Og jeg har flyttet fra Troms og Finnmark til Buskerud og Viken 😂
Har masse familie der😄💪🏻Vi er fra Nordreisa🤗
Cool 👍🏾👍🏾👍🏾
Dette er så mange variasjoner over, at jeg ikke tror det finnes enkle og entydige svar. Jeg har sett hun som ble livet ut, tross svik, rusmisbruk og juling, og hun var stolt av det. Ikke sikkert 3 unger med hver sine arr å bære helt skjønner hvorfor. Jeg har sett hun som møtte «drømmemannen», og hadde så store håp. Han hadde vært gift før, og ville aldri gifte seg igjen. Nå går hun og føler seg mindreverdig, ikke god nok til at mannen hun vil ha, vil forplikte seg til henne.
Vi har alle bagasje og snodige, ofte uforståelige reaksjonsmønstre. Så kanskje det aller viktigste, tross alt – er at man seg i mellom klarer å sette nok ord på alt, til at man er trygg i relasjonen, uavhengig av form.
Og tenke seg til – halve livet er bak meg, uten å ha vært gift 🤔😉.
Ser hva du skriver, jeg hadde nok pakket og tatt ungene med meg hvis jeg var hun første. Ungene først! Men jeg hadde ikke giftet meg igjen. Hun i det andre eksemplet, burde nok fått styrket selvbildet, hun var helt sikkert bra nok, men han hadde prøvd ekteskapet, det duket ikke, kanskje han ville følt seg som en bedrager hvis han inngikk nytt giftemål? Da hadde det skjært seg. Man kan godt være i flotte forpliktende forhold uten giftemål. Er nytt synspunkt 🥰
Er i grunn veldig enig med deg. Og derfor var jeg i et ekteskap i 22 år, selv om jeg ikke hadde det helt bra. Men som for deg, så var ekteskapet for meg hellig, og noe man ikke skulle bryte.
Og ihvertfall ikke gifte seg igjen…
Vel, etterhvert var jeg ikke så streng mot meg selv. Tok til vettet, og sto opp for meg selv, ble skilt og har nå i dag vært gift i 16 år med min andre mann. 🙂
Takk for at du deler, jeg har uansett hva mine meninger om hva ekteskapet er respekt for menneskers valg, og jeg unner og ønsker alle som har kjærlighet i eget hjerte å finne, og kunne leve med (d)en de elsker 🥰
Er nok ikke helt enig med deg..men det at folk gifter og skiller seg fort vekk, det har jeg ingen forståelse for.. Men for min egen del, etter å ha vært gift og opplevd hvordan et ekteskap IKKE skal være, kan jeg faktisk tenke meg å få oppleve det slik jeg mener det SKAL være. Er veldig mye jeg ellers kunne tenkt meg å dratt frem her, som eksempelvis å bli “lurt” til å tro at man har valgt rett.. Som mora mi.. Farsan var “verdens beste” frem til han hadde fått ring på fingeren hennes.. Da starta 10-talls år med vold og psykisk terror.. Nå ble ho så ødelagt at ho aldri fant noen å tilbringe de siste (nesten) 40 årene med.. Men hadde hun funnet den ekte kjærligheta, så klarer ingen makt i verden å få meg til å tenke at det hadde vært feil om hun hadde gifta seg på nytt, og fått oppleve den tryggheta et ekteskap er ment å være.. 🤔😊
Det er noe med det.. hvordan et ekteskap skal være handler i dag om den enkelte persons ‘forestillinger’ om ekteskapet, ikke hva denne pakten og disse løftene faktisk er, det å stå ved hverandre «i gode og vonde dager». Jeg forstår fint at noen forlater ekteskapet, når det faktisk ikke er et ekteskap, for det er jo også slik at «en skal elske og ære». Det er det som er poenget mitt. Jeg ærer ekteskapet med at jeg holder ved dets betydning, hva ekteskapet i realiteten er, slik jeg ser det, noe man gjør én gang, om man velger å gjøre det da.
Dette spm har tenkt mye på oppover. Jeg både er redd for å gifte meg nå, og samtidig tar jeg det veldig seriøst. Hadde det vært opp til meg tror jeg at jeg hadde vært gift men har aldri det. Mange vitker til å skille seg for lett. Men samtidig skal man ikke legge lista der at noen feks blir i noe som er skadelig for de. Man skal ikke dømme andre når man ikke vet hvordan ekteskapet deres har vært.
Her er jeg helt enig. Mitt poeng er likevel at giftemål er løfter, de sterkeste løftene en kan gi, med å gifte seg flere ganger så blir slike løfter uten betydning. Det er min mening.
Litt forskjell på å bli i noe som ødelegger en enn “å vokse litt fra hverandre.” Men jeg har kanskje endret litt syn på div, og må tenke mer på temaet..
Det går veldig fint å ha det bra og være lykkelig i et forhold uten å gifte seg flere ganger, det går også veldig bra å ikke gifte seg i det hele tatt 😜🥰
Jeg har spart min giftekvote til mr perfefect 😜
Så rett du gjør 😜🥰
Trist å høre at du har vært gjennom så mye fælt. Det er ikke sånn det skal være, men det er en del av livet. Jeg har vært gift. Det var den gangen jeg fikk en samboer jeg ville ha barn med. Det var ikke aktutelt med de forrige. Så ble jeg skilt, lykkelig skilt. Neste samboer som ville gifte seg, fikk forlovelse. Kompromiss. Den siste og nåværende samboeren fikk et enda bedre tilbud, nemlig kjæresteskap. 😍
Livet må inneholde negative ting for at en skal kunne føle på og kjenne det positive. Men jeg tenker det holder med noen opplevelser slik at man vet. Nå synes jeg at det blir mye negativt og lite positivt. Har litt lyst å hoppe av karusellen, men det er for mange som melder seg ut, og det gjør ikke ting noe bedre, men verre. Her hjemme har jeg det fint, en herlig liten famile og glede meg over hver dag. Det gjør at en tåler mer. Veldig glad for ditt kjæresteskap! Kjæresteskap gir glede og styrke – vel verdt å kjempe for 🥰
Veldig fint å lese om at du har det så godt og positivt hjemme 🥰
Masse blomster har vi også 😜
Som eg brukte å seia til andre sjåførar, då dei ville ha meg med på horehus.
Nei takk. Var eg mann nok til å stå i kyrkja og love på tro og ære, får eg vera mann nok til å halda.
Litt sjølvrespekt skal ein då ha.
Nå skal eg ikkje påstå at det har vore enkelt, og aldeles ikkje rosenrødt, men det handlar om både å ta seg sjølv, og den andre, på alvor.
Nå nermar me oss 36 år som gifte, og har me klart det så longt, går nok resten og 😊.
Steike!! 36 år, det er mer vanlig blant dine foreldres generasjon! Respekt 👍🏾
Takk for det 😊.
Ja, me er sikkert litt gamaldagse 🤣, men ein lovnad er ein lovnad, så då får me berre finna ut av det på beste måte 😊.
Med den innfallsvinkelen, er mykje gjordt.
Jeg heier på slike som dere 👍🏾👍🏾👍🏾
Hm….man skal aldri si aldri….<3
Det er noe med det.. men enkelte ting er unntak til regel. Jeg ville feks aldri stikki hånden min fram til en levende sulten krokodille.
Har vært gift jeg også, er ferdig med det egentlig…
Men dukker det opp en type med masse penger og hytter så vurderer jeg det om …haha…
Hytter i flertall faktisk, hehehe.. 😂
Jeg er vant til mange hytter. Da vi var gift hadde vi 3!
Men var ikke mine, de var fra hans familie…
Dumt at du ikke fikk en da.. 🥰
Men jeg sparer vettu….en dag så får. jeg min egen hytte!
Det gjør du vettu 😜🥰
jeg er godt over 35 åra, men det gifte meg det vil jeg. og det blir hvitt kjole og fineste ring, prince charming og full pakke. jeg hadde ei kollega som giftet seg 5 ganger, hver gang med hvitt kjole og slør. Sånn er det Bunny. Send meg all gifte-vibber du ikke vil ha, så tar jeg gjerne imot
Så lenge du blir lykkelig, pannekaker med banan, jordbær, sjokoladesaus og Stroopwaffels i bryllupet da? Og Blini med kaviar.. og vodka seff 😜👍🏾
nei, rolig bryllup, bare oss to og min datter
Oss to? Så hyggelig da.. men hva med den tilkommende ektemann? 😂
ahahaha:))) han kan og vær med. og snuppen din
Moro moro 😜😘