Det er rart hvordan enkelte mener at det er greit å forandre på Norges flagg på nasjonaldagen, med å sy på andre nasjonaliteters flagg «i et hjørne» på det norske flagget. Ja, det hadde tatt seg ut etterhvert når det norske flagg da hadde blitt rødt, hvitt og blått med noen islamske måner og stjerner klasket på her og der.
Det er rart hvordan enkelte mener at bunad, som er en fest- og høytidsdrakt i Norge, og som har bakgrunn i en folkedrakt og også kalles nasjonaldrakt kan dekoreres med islamske symboler som måner, stjerner, arabiske flagg, og som flere i år også har dekorert med palestinaskjerf. Det skal være greit liksom?!
Joda, jeg er enig at folk må få bestemme selv hva dem vil og skal gjøre. Det er ytringsfrihet i dette landet, men samtidig er dette med flagg og bunad noe som representerer og symboliserer Norge. Så det å vanære Norge og nordmenns stolthet på sådan måte er særdeles ufint. Samtidig så er dette med å bruke slike symboler, politiske ytringer, så da må man for faen få lov til å komme med motytringer!
Jada, noen mener det burde være straffbart med flaggskjending, og det å bekle nasjonaldrakter på sådan måte, og det bør da vitterlig respekteres det også. Uansett om det er eget flagg og egne klær, så er det like forbannet offentlige politiske ytringer. Så hvis man skal være provosert over at noen reagerer på dette, så bør en ta noen hopp og litt dans rundt en einebærbusk og tenke seg om to ganger, for å krenke både norske flagg, nasjonaldrakter og nordmenn er da vitterlig mye verre enn å bagatellisere det med ‘feil bunadbruk’ og sådan.
Ja det er interessant hvordan folk vrir og vender på ting, både Klassekampen og Kristin Gjeldsvik kan ta seg en bolle i denne saken. At noen mener at det burde være straffbart å gjøre som disse, javel, det synes jeg er helt fair å mene. At andre mener det er å stille seg til doms, og at man ikke har noe med dette blir for dumt, for det er som sagt politiske ytringer i full offentlighet, og det er skjending!!
Alt i alt er dette som bagatell å regne, at noen mener at det burde være staff for slik adferd. Huff og huff. Folk blir faktisk truet på livet for å ytre sine meninger for tiden. Nylig opplevd det selv. Jeg har skrevet om Israel i bloggen min, uten å fordømme dem, hvilket har medført direkte vold- og drapstrussel. Men det virker å være en ikke-sak for de samme som mener flaggskjending og krenkelse av nasjonaldrakter er en helt ‘ok’ ting. Såfremt Kristin Gjeldsvik og hennes like ikke er truet på livet, så er dette en ikke-sak!
Takk.. ville bare dele dette før jeg busselaller.
Ellers takker jeg for en fin dag, og ønsker alle en god natt. Har dere lyst å lese litt mer good-stuff her hos Bunny, så kan dere lese om:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kort oppsummert så ble han født i Dublin 16. oktober 1854 og døpt Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde. Han var en irsk forfatter, dramatiker og dikter. Faktisk en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London, og en av de mest kjente personer i sin samtid. Han var kjent for sitt vidd og sine skarpe kommentarer. I dag er hans best kjent for sine epigrammer. Et epigram er et kort, fyndig og ofte satirisk dikt som ofte gir uttrykk for en tanke eller beskriver en person.
«Jeg vil ikke til himmelen, ingen av vennene mine er der»
Wilde er også veldig godt kjent for sin eneste roman, «Bildet av Dorian Gray» (The Picture of Dorian Gray’ (1891), samt sine skuespill, og ikke minst sin tidlige død. Han ble bare 46 år.
Oscars far var en vellykket kirurg og moren hans var forfatter og litterær vertinne. Han ble utdannet ved Trinity College, Dublin og Magdalen College, Oxford. Mens han var i Oxford, ble han involvert i den estetiske bevegelsen med aktiviteter som omhandler opplevelser, sanser og føling. Man tenker og handler, og får nye erfaringer som skal gi ny kunnskap. Noe sånt. Litt koko type denne Wilde. Uansett.. Etter at han ble uteksaminert, flyttet han til London for å satse på en litterær karriere.
Utgivelsene hans var mangfoldige. Hans første var en bok med poesien hans, som ble utgitt i 1881, men i tillegg bidro han til publikasjoner som for eksempel «Pall Mall Gazette», han skrev eventyr og ga ut romanen «The Picture of Dorian Gray». Hans største talent var visstnok å skrive skuespill, deriblant produserte han en rekke ekstremt populære komedier, inkludert «Lady Windermere’s Fan» i 1892, «An Ideal Husband» og «The Importance of Being Earnest» i 1895. For å ikke glemme «Salomé» som ble fremført i Paris i 1896.
Privatlivet til Oscar Wilde var ikke like suksessfylt, der var det mest drama og tragedier. Han giftet seg med Constance Lloyd i 1884 og de fikk to sønner sammen, men så innledet Wilde en affære med Lord Alfred «Bosie» Douglas. I april 1895 saksøkte Oscar Wilde sin elskers forelder, altså han saksøkte «Bosies» far, markisen av Queensberry, for injurier, altså ærekrenkelse (som er lovstridig i mange land). Dette fordi markisen hadde anklaget ham for å være homoseksuell.
Oscar Wilde var ansett som en intelligent mann, så for mange, inkludert meg, er det uforståelig at han faktisk saksøkte markisen for dette. Wilde tapte i retten etter at detaljer om privatlivet hans ble avslørt under rettssaken. For fakta var at Wilde var homo, og hadde sex med menn. Derfor ble han arrestert og stilt for retten for grov uanstendighet. Han ble dømt til to års hardt arbeid i fengsel.
Mens han satt i fengsel skrev han et langt brev til sin elsker «Bosie» Douglas, posthumt utgitt under tittelen ‘De Profundis’. Hans kone tok barna deres med til Sveits og endret navnene deres til ‘Holland’ i skam. Da Wilde ble løslatt var han ved dårlig helse og hans gode navn og rykte var ødelagt. Han flyttet så rundt i Europa, hadde sine mannlige elskere, og han publiserte «The Ballad of Reading Gaol» i 1898. To år etter i Paris 30. November 1900 døde Wilde. Noen sier han døde av ørebetennelse, andre sier han døde av syfilis. Med tanke på hans rykte, så holder jeg en knapp på siste alternativ.
Hvorfor jeg skriver om Oscar Wilde i dag? Jeg kom tilfeldig over at det var på datoen i dag, 19. mai 1897 at han slapp ut av fengselet etter å ha blitt dømt for sin homoseksualitet. Dagens lærdom, ikke saksøk noen som har anklaget deg for kriminelle handlinger, hvis du faktisk har begått dem. Det er jo ren idioti!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ahhh.. akkurat nå kan det bare ikke bli bedre. Ligger på sofaen i min rosa underbukse, alle vinduer er åpne i leiligheten her. 25 grader i dag og søndag, hviledag, haha.. snuppen min og jeg satt på balkongen her i går kveld og det var enda mer enn 15 grader ute da vi forlot herfra og dro på byen i natt.
Vi var først på Lauritz Pub, der har de gode Aperol Spritzers i passelig størrelse. Vi møtte en kollega av snuppen min, en turnuslege fra akuttmottaket på sykehuset, og hennes kjæreste. Vi hadde det kjempehyggelig. Etterhvert dro vi til Old Irish hvor ungdommen rølper og danser på bordene. Rasende festlig var det. Så tok vi nattbussen hjem og spiste Grandiosa før vi sluknet.
Deilig form i dag, eneste aktivitet fra min side hittill i dag er kaffe og røyk på balkongen, og litt stell av planter. Ellers bare ligge på sofaen og lytte til god musikk og kose med jentene inntil meg. Nå er snuppen min nede i sentrum og henter sushi til oss. Sushi er perfekt mat på en varm dag som denne. Ja til livet og kjærligheten sier jeg bare 🥰🐰
Hvilken farge har dere på underbuksen i dag?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dere som har fulgt Bunny over tid vet at jeg alltid har hatt lyst til å reise til Israel. Om det noen gang blir slik at jeg reiser dit, gjenstår å se. For meg ser det ut som landet aldri vil få fred fra muslimske arabiske land.
Riktig nok ble det signert fredsavtale med Egypt i 1979 og med Jordan i 1990, men forholdet til Libanon vil nok muligens alltid være «turbulent», mye på grunn av invasjonen av Libanon i 1982. Eller invasjonen var i 1978, men i 1982 tok de det så langt at israelske styrker gikk hele veien til hovedstaden Beirut for å fordrive palestinsk gerilja fra grensen og de trakk seg ikke ut av Libanon før i 2000. Så det vil nok dessverre alltid være spenning mellom disse to landene. Og det gjør jo ikke situasjonen bedre at Libanon og Qatar beskytter Hamas’ ledere. Altså disse steinrike bossene i Hamas sitter befinner seg jo ikke i palestinaorådet, nei nei, de koser med blant annet norske skattebetaleres penger i sine palasser i Libanon og Qatar. Her til lands kalles dette bistand. Og så er det jo dette voksende hatet fra det islamske verstinglandet Iran som ansees som Israels sterkeste fiende i Midtøsten med sin støtte til Hizbollah-militsen i Libanon.
Så ja, alt dette og det faktum at palestinske arabere hyppigere og hyppigere fra 90-tallet av har gått til angrep på Israel med gale selvmordsbombere, raketter og alt faenskap de kan finne på, så er det hele tiden en pågående fare ved å oppholde seg i Israel. Det angrepet palestinske Hamas gjorde 7. oktober i fjor var jo så bestialsk at det var hinsides. Drepte hundrevis av ungdommer, voldtok lik og tok gisler, ungdommer som ingen vet om er levende eller døde, om de tortureres og voldtas, eller hva faen?
Anyways, kampen for å skape en egen jødisk stat med sikkerhet og trygghet for det jødiske folk, preger samfunnet, og militærapparatet spiller en viktig rolle. Men det er ikke det som fascinerer og tiltrekker meg til Israel, men heller at dette er verdens eneste jødiske stat med en historie tilbake til oldtiden samtidig som dette er et svært moderne samfunn med høyt utdanningsnivå og et vel utviklet kulturliv. Israel har et subtropisk klima og en del spennende dyreliv, blant annet den sjeldne israelske geaparden. Det som er mest tiltalende er vel at Israel har satt en standard når det kommer til retten til å elske hvem man vil, de har stadige freds- og kjærlighetsparader. Oppslutningen rundt pride er enorm. Mang en homofil palestiner, homofile arabere, har flyktet til Israel. Mer enn en femtedel av Israel er palestinere.
Beklager, nå har jeg skrevet meg helt bort. Dette innlegget skulle ikke handle om Israel. Men siden en blogger på blogg.no har skrevet at han skal drepe meg fordi jeg har skrevet om Israel, så føler jeg det er riktig å skrive mer om Israel. For ja, det er en drøm og et mål jeg har hatt, å reise til og oppleve Yisrael.
Dette innlegget skulle faktisk egentlig kun handle om en israelsk artist. En artist som var meget populær da jeg vokste opp, og som jeg egentlig ikke har tenkt på eller hørt på mange år. Nylig ble jeg oppmerksom på at hun er død, og jeg har lest meg opp på historien hennes, og det er utrolig fascinerende, for det var mye jeg ikke visste, og jeg er jo egentlig helt fra meg i beundring. Dama var helt rå, og dere vet, vi homser digger sterke damer. Istedet for å tråkke ned, så hyller vi gjerne slike som henne. Hvem jeg snakker om? Jo..
Bat-Sheva Ofra Haza ble født i Tel Aviv i Israel. Hennes foreldre var jemenittiske jøder som innvandret til Israel. Ofra Haza var yngst av ni barn og familien bodde i fattigdom og hun begynte å synge som barn og hun ble solist i skolekoret. Da hun var tolv år ble hun med i en lokal teatertrupp og talentspeideren Bezalel Aloni la merke til sangtalentet hennes da hun fremførte sangen «Ga’agu’im» (1973) som ble svært populær i Israel. Under musikkfestivalen Mizrahi i 1974 ble hun nummer tre med sangen «Shabbat ha-malkah». Hun fullførte verneplikten i det israelske forsvaret i 1979 og fikk deretter platekontrakt, og plutselig var hun en av verdens mest kjente artister.
Debutalbumet «Al ahavot shelanu» ble utgitt i 1980 og inneholdt en rekke populære radioslagere. Jeg orker ikke ramse opp dissse hebraiske hitlåtene, men kan nevne «Shir ahava la’chayal» (Soldatens kjærlighetssang) og låten som ble hennes signaturmelodi i Israel «Shir ha’frecha» (Bimbo-sangen) som radiokanalene i begynnelsen nektet å spille på grunn av at teksten ble ansett som «uanstendig». Haha.. Sangen var fra en film som Ofra Haza spilte hovedrollen, og på tross av at radiokanaler ikke ville spille sangen hennes så nådde den til toppen av landets hitlister, og albumet solgte til gull. Ofra Haza ble landets mest populære personlighet og ble kåret til ‘årets sanger’ i Israel fire år på rad, fra 1980 til 1983.
Oppfølgeralbumet, «Bo Nedaber» solgte også til gull, det samme gjorde hennes tredje album «Pituyim» i 1982. I 1983 var hun Israels representant i Eurovision Song Contest i München, der hun kom på andreplass med sangen «Khai». Hun endte opp bare seks poeng bak vinneren (Luxembourg). Deretter slapp hun sitt fjerde album «Hi» som solgte til platina og ble hennes mestselgende album. En suksess ingen annen artist fra Israel hadde oppnådd den gang.
Utover i 1980-årene beveget Haza seg fra den rene popmusikken og over til tradisjonell musikk og folkemusikk fra Israel og Midtøsten. I 1984 slapp hun albumet «Bait Ham» og i desember 1984 kom et samlealbum med jemenittiske sanger, kalt «Shirei Teiman». Til tross for å fremdeles bli delvis boikottet av radiokanaler ble også dette albumet en bestselger i Israel og oppnådde platinastatus og albumet ble senere reutgitt i USA under tittelen «Fifty Gates of Wisdom»
Albumet «Adama» fulgte I 1985 og senere på året slapp hun folkemusikkalbumet «Shirey moledet». Begge albumene solgte til gull. Ja, dere skjønner. Alle album Ofra Haza spilte inn og ga ut solgte til gull og platina. Også de albumene hun laget tekster og melodier selv. Dyktig og talentfull kvinne, herunder ingen tvil, for hennes suksess var som dere skjønner ikke bare i Israel. Hennes internasjonale gjennombrudd kom tidlig, da med nevnte album «Shirei Teiman» i 1984. Albumet inneholdt sanger som Haza hadde lært som barn, og låtene på albumet var arrangert med både klassiske instrumenter og perkusjonsinstrumenter fra Midtøsten. Men det var med sangen «Im nin’ alu» (som jeg har postet i diverse innlegg de siste dagene) fra albumet «Shaday» (1988), fikk internasjonal suksess og toppet hitlister over hele verden, også her i Norge. Når jeg skriver toppet, så mener jeg at sangen lå på førsteplass på hitlistene.
«Im nin’ alu» ble også hyppig spilt på MTV og jeg vil tro at de fleste av dere som leser her kjenner igjen denne musikkvideoen. Ofra Haza vant også prisen for årets beste internasjonale album under New Music Award det året. Albumet hennes «Kirya» ble nominert til en Grammy.
I 1994 slapp Ofra Haza sitt første hebraiskspråklige album på syv år «Kol haneshama», fra dette albumet kom en av hennes største hitter, «Ls’orech hayam». Sangen ble enormt populær året etter utgivelsen, da Haza fremførte den under minnemarkeringen for statsminister Yitzhak Rabin, som ble drept i et attentat uken før. Teksten fikk enda større symbolverdi etter hennes død.
Ofra Haza hadde et musikalsk samarbeid med flere internasjonalt etablerte musikere og låtskrivere, blant annet singelen «Temple of Love (Touched by the Hand of Ofra Haza)» med The Sisters of Mercy i 1992. Jeg bare elsker denne låten. Jeg spilte den masse da jeg gikk på videregående internatskole. Dundret opp på full guffe og lot internatet riste!
Ofra Haza spilte også inn sangen «My Love Is for Real» med Paula Abdul I 1995, og på Sarah Brightman-albumet Harem, hadde Haza vokal på sangen «Mysterious Days». På hennes album «Kirya», bidro Iggy Pop, og Haza slo følge med ham og flere andre internasjonale artister på veldedighetssangen «Give Peace a Chance» i 1991. Hun sang også filmmusikken til Colors (1988), Dick Tracy (1990), Vill orkide (1990), Dronning Margot (1994) og Prinsen av Egypt (1998). I Prinsen av Egypt ga hun stemme til rollen Jokebed, og sang «Deliver Us». Hans Zimmer jobbet med musikken til filmen, og introduserte henne for tegnefilmskaperne. Det endte med at tegnerne tegnet om Jokebed, slik at hun lignet på Haza. Hun sang også «Deliver Us» på hele 18 språk, der hun sang halvparten fonetisk faktisk! Ja, dama var helt rå, ingen kan argumentere imot der.
Hun sang også coverlåter fra artister som hun beundret, disse var Carole King og James Taylor («You’ve Got a Friend»), Gary Moore («Separate Ways»), Led Zeppelin («Kashmir») og mitt store idol Madonna. Ofra Haza så veldig opp til Madonna og laget sin egen versjon av Madonnas «Open your Heart».
Haza hadde konserter og opptredener over hele verden, og hun opptrådte også under Nobelprisutdelingen i Oslo i 1994 sammen med Sinéad O’Connor. Andre artister hun opptrådte sammen med var Paul Anka, Paula Abdul, Michael Jackson, Iggy Pop, Whitney Houston, Svika Pick, The Sisters of Mercy, Thomas Dolby, Hans Zimmer, Dana International og posthumt med Sarah Brightman.
Sent i 1994 spilte Ofra Haza inn nytt materiale til et nytt album. På denne tiden jobbet hun også med den finske fiolinisten Linda Lampenius, som i 2010 slapp en ikke-utgitt sang kalt «Tarab» på MySpace. På sangen synger Haza på engelsk, arabisk og hebraisk, mens Lampenius spiller elektrisk fiolin. Dette er trolig Hazas siste innspilling før hun døde i februar 2000.
15. juli 1997 giftet Haza seg med forretningsmannen Doron Ashkenazi. De fikk ingen barn, men han hadde en adoptert sønn og en biologisk datter fra et tidligere ekteskap. Hun døde 23. februar 2000, bare nylig passert 42 år gammel, som følge av aids-relatert lungebetennelse.
Ofra Hazas død fikk enorm oppmerksomhet i Israel, og radiokanaler spilte plutselig musikken hennes kontinuerlig. Daværende statsminister Ehud Barak skrøt av Haza som kulturell misjonær og et symbol på den israelske suksesshistorien, fra oppveksten i et fattig nabolag til å bli landets største artist.
Hazas hiv-infeksjon var ikke offentlig kjent da hun døde. Kort tid etter hennes død, offentliggjorde imidlertid den israelske avisen Haaretz at hun hadde hiv, noe som skapte kontroverser i Israel. Mange ble overrasket over avsløringen, og det førte til en debatt om det var riktig å offentliggjøre sykdommen, og til spekulasjoner om hvordan hun hadde blitt smittet.
Media la raskt skylden på ektemannen hennes og Hazas manager Bezalel Aloni støttet senere anklagene i sin bok, at Haza ble smittet av sin egen ektemann. Hennes mann derimot mente at hun hadde blitt smittet på et tyrkisk sykehus etter å ha fått blodoverføring i forbindelse med en spontanabort. Året etter døde også han, som følge av en narkotikaoverdose. Det var 7. april 2001 og han etterlot seg to barn fra sitt første ekteskap.
Ofra Haza er gravlagt i kunstneravdelingen på Yarkon-gravlunden i Petah Tiqwa ved Tel Aviv.
Syv år etter hennes død, 22. mars 2007, omdøpte Tel Aviv-Jaffa kommune deler av en offentlig park i Hatikva til Gan Ofra (Ofra-parken) for å ære henne. Parken ligger i enden av Boaz-gaten, der Hazas barndomshjem ligger. Parken har en lekeplass som symbol på hennes kjærlighet for barn og nabolaget som hun vokste opp i, og stadig kom tilbake til.
Den pakistanske bloggeren Sarmad Iqbal, kjent som en ivrig fredstilhenger, hyllet og æret Ofra Haza i et blogginnlegg kalt «A Pakistani’s love letter to Israeli pop music and cinema legend» for avisen The Times of Israel i 2017. Innlegget gikk viralt verden over og i dette blogginnlegget skrev Sarmad at Ofra Haza var mer enn bare «et israelsk kulturikon, for hun prøvde også bygge bro over den store kløften mellom Israel og dets arabiske naboer. Sangene hennes fikk et bredt midtøstensk publikum, brøt alle barrierer og fremmet fred og vennskap mellom arabere og Israel». Det var hennes ønske, hennes drøm og mål. Hennes håp!
Israels nasjonalsang heter «Hatikvah» (Håpet).
Takk for at dere leste. Ha en fredfull dag 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ikke det at det har så jævla stor betydning hvilken plass en har på Topplisten på blogg.no. Det betyr det mer for meg at dere lesere er tilstede, at dere der ute leser og setter pris på Bunny.
I dag ligger Bunny på førsteplass, i går lå Bunny på andreplass, og hadde da flere sidevisninger (lesere) enn i dag. Og som jeg så mange ganger har sagt før, jeg ser heller at Bunny ligger på 20. plass på topplisten med feks 5000 sidevisninger, enn på førsteplass med 3000 sidevisninger. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange bryr seg med plasseringen egentlig, det er jo dere lesere som betyr noe.
Hvilken plassering på listen betyr lite, men.. det kommer et stort MEN her, har jo hatt førsteplassen en del ganger før, men akkurat i dag er det ekstra spesielt med denne førsteplassen. Fordi det betyr at i går, på selveste 17. mai, med alt bråket, fyllerøret, all den volden som utspant seg i dette landet, så satt faktisk lesere av Bunny hjemme og koste seg i fred og fordragelighet. Bunnys lesere viste respekt for Norges nasjonaldag. Og tok seg tid til å lese litt i Bunnys blogg. Og det er nettopp dét jeg synes er så himla kult!
Bunny er den bloggen som har de beste leserne, tusen takk folkens for at dere er nettopp dere!!
Nå sitter snuppen min og jeg på balkongen her. Vi hadde en rolig 17. mai. Men i dag er det lørdag og her er det spekemat, potetchips og chillidip på bordet. God musikk i bakgrunnen. Aperol Spritzers i glassene, og vi koser oss. Rundt midnatt drar vi inn til sentrum, til Lauritz pub. Og med det sagt, skål folkens, vi skal oppføre oss ordentlig. Ha en fin fin kveld alle sammen!! 🐰
PS: En liten hilsen til medblogger Mette Josteinsdatter, eneste bloggeren som har gratulert med plasseringen i dag. Hun er da søt 😊
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mark Zuckerberg er grunnlegger, styreleder og administrerende direktør i Meta, som han opprinnelig grunnla som Facebook i 2004. Han har ansvaret for å fastsette selskapets overordnede retning og produktstrategi. Zuckerberg er også jødisk og støtter Israel. Noe som er vel verdt å tenke på når dere bruker sosiale media til å fremme hat mot Israel og jødene. Det er ganske dobbeltmoralsk å hele tiden kritisere noen man hele tiden gir støtte. Tenk å benytte sosiale media, Facebook og Instagram, til å fremme jødehat, antisemittisme og fordømme Israel, jødenes land hele dagen, hver dag, uke etter uke, alle disse månedene krigen i Midtøsten har vedvart.
Når dere så logger av Facebook og logger på Netflix for å se videre på serien dere holder på med, så vit at Netflix har også jødiske grunnleggere. Når dere betaler regninger og bruker PayPal, så er det samme greia. Det fortsetter og fortsetter. Jødene er et intelligent bidragsgivende folk som har laget genial teknologi og gjort mye for utviklingen i samfunnet. Det er mange nobelprisvinnende jøder. Noe man ikke kan si om folket som følger islam. Der er det heller tvert imot, det de har bidratt mest med er å starte krig.
Krig er noe man ikke vil ha, ihvertfall ikke jeg, men utviklingen i samfunnet er skremmende, det er i Norge stor støtte til land som ledes av islamske terrorister. Taliban flys inn og ut av Norge i privatfly, bor på førsteklasses hoteller, og får alt dekket på norske skattebetaleres regning. Får millioner og milliarder i bistand og blir med det legitimert av Norge og anerkjent av eget og andre land som som statsledere. De blir gitt mer og mer makt. Samme kan sies om Hamas, en folkevalgt organisasjon som leder og styrer palestina-området. Norges regjering støtter og bidrar, og «vår» egen statsminister, har tidligere blitt avslørt for å ha direkte kontakt med Hamas ledere. Nordmenn kjøper Hamas’ palestinaskjerf og bærer palestinas flagg på Norges nasjonaldag. Holder demonstrasjoner hvor de hetser og truer, ikke bare de som holder med Israel i kampen for å tilintetgjøre Hamas og deres terrorvirksomhet, men også de dem antar støtter Israel i sin kamp. Slik jeg ser det er store deler av Norge helt på villspor. Ønsker man fred, så bidrar man til fred – ikke motsatt!
Igjen, som tidligere i dag, så legger jeg ved en musikkvideo av/med Ofra Haza, en dyktig Israelsk artist som var meget populær da jeg vokste opp, men som døde så altfor tidlig, bare 43 år gammel. Fred over hennes minne. Ha en fredfull helg alle sammen 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Noen timer før inntreden i Norges, vår eget lands nasjonaldag, mens oppegående riktige sammenskrudde folk var opptatte med å stryke sine finskjorter og pusset sølvet til sine flotte bunader, så satt altså en blogger, nok en gang, i sin ensomhet, og skulle utlevere sin personlighet. Et innlegg som timelig skulle ligge på forsiden av blogg.no på starten av 17. mai og skape litt «hyggelig» stemning.
Overskriften var jo tydelig hvem dette var rettet mot, og bare de timene dagen i forveien innlegget hadde ligget ute offentlig på blogg.no så hadde da altså vedkommede greid å komme seg inn på Topplisten med sitt innlegg. Innlegget ligger kun på blogg.no, ingen andre steder. Ingen delinger. Det er ingen som normalt bryr seg med denne vedkommende. Unntatt bloggere. At innlegg fra vedkommende aldri havner på andre plattformer forteller jo at det er kun bloggere som har gitt sidevisninger til innlegget.
Det skal liksom ingen ende ta. Det blusser opp med slike innlegg på helligdager, i høytiden, når våren er kommet, når solen skinner, når folk koser seg med familie og venner. Og da er det slik at noen tydeligvis koker over i misunnelse og bitterhet, og dermed forsøker ta dette utover én person på plattformen – meg, vår alles «kjære» Bunny.
Det skrives dikt, og hele innlegg myntet på meg. Og nå dette innlegget som jeg har fått beskjed om å ikke lese, for denne gang er det ikke bare utsagn om at dere bloggere «ikke vil føle noen intens sorg om jeg blir borte», det er ikke bare utsagn om at dere ikke kommer til å spleise på noen blomsterkrans til min grav, men heller leie en gravemaskin. Neida, nå er det direkte trusler om å springskalle meg, utøve grusom vold mot meg, la blodet flyte, sparke meg når jeg ligger nede til jeg slutter å sprelle, drepe meg.
Tenk å være så desperat etter klikk til bloggen sin. Jeg vet at hyggelig omtale av andre bloggere ikke gir særlig klikk til egen blogg. Jeg vet at hatinnlegg gjør at bloggere hopper mellom bloggene i jakten på nye kommentarer i disse innleggene. Jeg vet at bloggere elsker innlegg med slik underholdning. Tallene lyver ikke. Men personlig synes jeg det er så patetisk desperat. Skrive disse innleggene om min begravelse, og nå kvelden før 17. mai, skrive disse drapstruslene. Haha..
Et lite søk viser hvem som har kommentert mest i den bloggen fra den startet opp. Flest kommentarer er fra insektet «Bien», dét er forventet. Nummer to er «Kjerringtanker», ikke noen bombe det heller. Nummer tre er «Gryende», hva kan man si? Nummer fire er «Kari Engesvik», haha, jeg er ikke sjokkert. Og nummer fem «Monica Vederhus». Yupp, gjengen sin det..
Tusen takk dere medbloggere for all oppmerksomheten, tusen takk for at dere viser hva slags innlegg dere brenner for å lese, viser hva som engasjerer dere. Personlig ville jeg gått hardt til verks for å få bloggere som poster drapstrusler og skildringer av drap på andre bloggere, og denslags fjernet. Jeg hadde gjort mitt for at dere skulle slippe, fremfor å støtte opp med sidevisninger, klikk og algoritmer til potensielle drapspersoner. Men det er meg, det er vel bare jeg som skjønner hva det vil si å få rettet drapstrusler mot seg, og jeg er jo bare Bunny så who cares, det er greit liksom?! Så lenge det ikke er dere selv?
Personlig mener at personer som ikke greier å produsere blogginnlegg som folk vil lese, noe som engasjerer, så kan man bare droppe skrive. Etter en viss tid bør en skjønne hvor udugelig en er. Å bruke meg som drahjelp for noen usle klikk har ingenting for seg. Om jeg lever eller dør, who cares, det er bare klikk og sidevisninger akkurat den dagen. Dagen etter er det glemt. Dere kan egentlig si hva dere vil om meg, deres medmenneskelighet er likevel fraværende. Og om slike innlegg er ment til å skremme meg vekk herfra, det er likevel fånyttes, innleggene mine vil ligge på internett for alltid, og vil fortsatt bli holdt liv i av dere. Jeg blir ikke borte uansett. Blogg.no og Topplisten vil bli nedlagt før Bunny forsvinner. Kan ikke si det samme om deres blogginnlegg som blir borte og glemt allerede før det er postet, haha..
Og når det er slik at dere ønsker meg drept, og dere andre liker å lese og høre om dette. Hvorfor ikke bare komme hit å gjøre alvor av dette? Dere som vil drepe meg kan jo bare komme hit å drepe meg. Og dere som liker underholdningen kan jo bare bli med å se på! Hva med å ikke være så utrolig feige? Mitt navn, min adresse, alt ligger offentlig på nettet. Desperate bloggere, hva skal dere finne på nå? Whats next liksom? Jeg vet at nå skal ihvertfall jeg spise is sammen med snuppen min og jentene våre, min lille familie. Kos dere her på blogg.no, så kan dere samtykke i mitt drap med å være tause, late som dere ikke har sett, ikke har lest, ikke vet noenting, slik dere ellers uansett gjør 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snuppen min og jeg var i år, som i fjor, invitert til heldags 17. mai fest til ei venninne. Men siden hun har flytta til Svelvik valgte vi å heller være hjemme, altså bli i Drammen. I fjor bodde hun så nært at jeg kunne stikke hjem og gi jentene våre mat og lufte dem. Det er 2 mil mellom Svelvik og Fjell, så da ble det slik, håper gjengen koser seg.
Vi valgte heller en dag på stranden. Vi drar aldri til sentrum på dagtid 17. mai. Det er mer mas og pes for oss enn moro. Så da ble det en tur til Sota, som denne lille perla vår heter. Og da fikk vi nesten være helt for oss selv. Digg. Underveis hjemmefra til Sota møter man denne Drammenseren dere ser over, han spiller på Strømsgodset, haha..
23 grader i dag. Tror det har blitt målt 24 grader enkelte steder. Jeg badet ikke. Alle mine år i Drammen så er det kun én sommer jeg har badet, det var i 2018. Det var en fantastisk bra sommer, og det ser ut til at i år blir en slik igjen. Vi passerer 25 grader denne uken. Da snakker vi! Elsker å bare tasse rundt i underbuksen om dagene.
Anyways, bildet over et ut mot Verket på Klokkarstua. Der bodde snuppen min og jeg da vi ble sammen. På motsatt side, den siden vi er, er Svelvik. Bildet under er mot Drammen.
Zoomer inn, da see dere på bildet under det nye sykehuset i Drammen. Det er snart klart til å ta imot dere, hehehe..
Og bildet under her igjen er zoomet inn mot Drammen sentrum. Første bro dere ser er motorveibruen som er Norges lengste bro. Kanskje noen lærte noe nytt nå?
Så nei, ikke noen heidundrende 17. mai feiring på oss i dag. Bare koset oss i varmen, ligget på stranden. Kom hjem og spiste helt enkel mat. Eggerøre, spekemat, potetsalat og foccacciabrød. Senere skal vi spise masse is. Vaniljeis, jordbær- og sjokoladeis, nam nam.
Håper alle der ute som titter innom har hatt og enda har en fantastisk fin dag med masse nytelser. Og at kvelden blir enda bedre. I morgen er det lørdag, da er det vår tur til å «ta den helt ut», hihi..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I 1972 ble det lovlig å være homofil i Norge. Så ble homofili som diagnose ’mental lidelse’ og ‘mental forstyrrelse’ fjernet i 1977 her i landet. Derav ble datoen 17.mai den internasjonale dagen mot homofobi, fordi det var på denne dagen Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok å fjerne homoseksualitet fra listen over mentale lidelser, det var i 1990.
Noen har enda i dag vanskelig for å forstå at bli ansett som syk på grunn av sine følelser og sentrale sider ved egen identitet i seg selv kan forårsake psykisk lidelse. For på tross av at det på 70-tallet ble lovlig å være homofil, og at diagnosen ble fjernet så er det mange som har lidd under fordommer, hat, mobbing, overgrep og vold på grunn av sin legning.
Det ble først litt bedre for homofile i Norge etter lovendringen og diagnosefjerningen, men så ble det verre. I 1981 startet hiv-epidemien, og hiv/aids ble så omtalt som ‘homokreft’, homofile ble ansett som selve årsaken for sykdommen, og enhver homo måtte passe seg for å ikke bli lynsjet. Heldigvis ble folk etterhvert mer belyste gjennom at kunnskap ble delt, opplysningstiden var i gang, og gode resultater ble til derav, dermed ble det bedre kår for homofile igjen.
Norge innførte ‘registrert partnerskap’ i 1993, som det andre landet i verden. Personer av samme kjønn kunne fra da gifte seg. Jeg var den første i nordnorge som landsdel som signerte og ble gift med en av samme kjønn. Men å omtale det som ekteskap fikk vi ikke lov til, vi var gifte, men fikk ikke være ektepar.
Ekteskap for homofile ble tillatt fra 1. januar 2009. Med tittelen ‘Felles ekteskapslov’ fremmet Jens Stoltenbergs andre regjering en rekke endringer i ekteskapsloven, deriblant homofiles rett til å bli ektepar.
Første tiåret av millenniet, altså fra mot slutten av 90-tallet fram til cirka 2010 var beste tiden for homofile i Norge. Så tok islamiseringen til for fullt, og kampen for tilværelsen derså. I hovedstaden Oslo, ble homofile angrepet av muslimske gjenger og bydelen Grønland ble erklært av muslimene selv til å være en muslimsk bydel. Stadig vold og overgrep begått av «våre nye landsmenn» resulterte i at homoparaden, som i dag omtales som prideparaden ble flyttet fra startpunkt Rådhusplassen til startpunkt Grønlandsleiret i 2010 for å stå opp imot volden og hatet.
Sosiale media kom inn i alles liv, og etterhvert ble en gruppe på Facebook opprettet av en person med muhammedansk navn. Gruppen vokste fort og firesifret antall samlet seg i gruppen som hadde som mål å forene den muslimske delen av samfunnet og angripe homofile og få stoppet prideparaden. Dette var en hatgruppe som ble klaget inn til Facebook utallige ganger, de ville først ikke fjerne den, men etterhvert ga de etter.
Fra 2015 blomstret homohatet ytterligere, med «innvandringskrisen» ble tusenvis av mennesker importert til Norge fra land hvor homofile blir fengslet eller drept ved lov, og innvandrergjenger ble det enda mer av enn det allerede var fra før, i stadig flere områder i norske byer ble homofile utsatt for hets, hatytringer og vold fra innvandrergjengene. Mange steder kan man ikke trygt bevege seg fritt.
En videreføring av Det norske forbundet av 1948 og flere andre organisasjoner ble samlet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i 1992. Ment for å stå opp for homofile, lesbiske og bifiles (etc) rettigheter, ble så plutselig, til noe helt annet.
Organisasjonen FRI ble til i 2016, en organisasjon som har en tydelig annerledes agenda enn bare homofiles rettigheter og denslags. Deres agenda er mer og mer rettet mot barn, og organisasjonen bedriver en direkte «splitt og hersk» politikk. Noe som har medført mer hat mot homofile og LHBT+ samfunnet forøvrig. Homofile og «skeive» har dermed havnet midt i mellom to ytterpunkter hvor venstresidens islamister og sosialister er årsak til hatvold og overgrep, og på høyresiden sitter tastaturryttere i sosiale media og sprer hatytringer mot pride og dermed også de homofile og «skeive».
Natt til 25. juni 2022 gikk islamisten Zaniar Matapour til angrep mot det homofile miljøet i Oslo, drepte to mennesker, skadet et par titalls, og traumatiserte langt flere. En handling planlagt av en hel gruppe importerte terrorister velkjent av politi og PST som visste om at disse menneskene planla terror.
Enda leser man og hører folk si at homofile har det så fint og flott i Norge. Nåvel, det er enda en lang vei å gå, kampen fortsetter. De som ikke forstår, de ønsker kanskje ikke forstå? De ønsker muligens ikke at alle mennesker skal kunne oppleve aksept og kjærlighet i livene sine? De ønsker kanskje ikke at andre skal ha samme rettigheter. Likeverd. Det er trist at man må kjempe enda den dag i dag, vi er i 2024 nå. Ting har gått i feil retning noen år.
Men vi kan ihvertfall glede oss over at i dag, 17. mai, er den internasjonale dagen mot homofobi og det er 47 år siden vi ikke lengre måtte leve med stemplet ‘mentalt forstyrret’ og bære diagnosen ‘mental lidelse’.
Gratulerer med dagen alle homofile og skeive. Og til slutt gratulerer med dagen alle nordmenn og Norge. Det er grunnlovsdagen, Norges nasjonaldag, håper dere alle er snille med hverandre og unner hverandre den kjærligheten som vår nasjonaldag bør bære preg av. Skap gode minner. Ja til livet!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag fikk jeg en kommentar på bloggen min som gikk rett inn hos meg, som gir bloggen ytterligere mening, en kommentar som motiverer meg til å fortsette skrive innlegg, en kommentar som påminner meg om at det er mange flotte mennesker som leser bloggen min, en kommentar som fikk meg til å reflektere over ting, en kommentar jeg ikke greide legge fra meg, for den gikk rett i hjertet mitt:
«Husker ikke lengre hvor lenge jeg har fulgt med på bloggen din, men noe av grunnen er at jeg digger mangfoldet du har… du skriver om alt fra blomster til FRI, og det meste innimellom. Og selvfølgelig, med så mange emner ville det vært rart om jeg var helt enig i alt du skriver om.. Men, jeg forstår alltid hvorfor, du begrunner hva og hvorfor. Derfor har du mang en gang fått meg til å tenke over hvorfor jeg mener hva jeg gjør, og noen ganger, om jeg ikke endrer mening, så mykner jeg.
Når det gjelder homofile og hvorfor jeg skal ha sterke følelser om det, det ene unntaket var når jeg var forelsket, og fyren var homofil, hadde litt følelser der, ellers? Hva betyr det for meg hvem andre elsker? Når min sønn var 12, 13 var det flere som mente han var homofil, og hva jeg skulle gjøre..? Skjønte ikke da, og heller ikke nå, hva skulle det bety for meg?
At han fant et menneske som han elsket, og som elsket og var snill mot han.. hva annet kunne være viktig for meg som mor? Uansett hvilket kjønn kjæresten hans har, nå eller i fremtiden, er de hyggelige og greie er jeg glad».
Det er så fint når lesere gir tilbakemeldinger på denne måten, tilkjennegir seg, åpner seg og deler. Denne kommentaren kan bety noe for andre, påvirke, gi innsikt og forståelse. Skape mer aksept. Litt stolthet og pride. Jeg kjenner en del mennesker som har blitt nektet kjærlighet, som ikke har fått lov til å være seg selv, å elske den de elsker. Mange her til lands ytrer at man trenger ikke pride her, at det er så godt frigjort her i Norge at man ikke trenger markere pride. Jeg kan skjønne at de som ikke har innsikt i hvordan det er å ikke ha det så bra som dem selv, kan tro at det er så enkelt. For så enkelt er det for noen. Friheten til å elske uten at noen fordømmer og hater. I Norge er det lov, da er det greit liksom. Men det er nå engang slik at det er mange som lider under andre menneskers holdninger. Og selvfølgelig også i Norge. Det finnes de som heller tar sitt eget liv, fremfor å være åpne om hvem de er og leve det livet de ønsker, nettopp på grunn av sine egne foreldre.
Klem til deg Marian – tusen takk 🥰
Natta folkens 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
